30 september 2009

Byggebransjen må forberede seg på tøffere energikrav i årene som kommer. For å nå målene i klimaforliket, må vi stramme inn kravene til energiforsyning i bygg minst hvert femte år fremover, ifølge statsråd Magnhild Meltveit Kleppa, som åpnet "Bygg reis deg"-messen på Lillestrøm 22. september.

Kleppa oppfordrer byggebransjen til å gjøre utviklingsarbeid og bidra med sin kompetanse for at energibruken i bygg skal reduseres.

- Byggebransjen står for omtrent 40 prosent av stasjonær energibruk i Norge. Derfor er det positivt å oppleve at bransjen selv er svært motivert til å samarbeide for å få ned energibruken, sier Kleppa.

Regjeringen strammer nå gradvis inn energireglene. Ambisjonen er at alle nye bygg i 2020 skal være passivhus. Fra 1. august 2009 ble nye energikrav obligatoriske. Disse kravene er cirka 25 prosent strengere enn de gamle, og innebærer blant annet at isolasjonen i yttervegger må være minst 25 centimeter, mot tidligere 20 cm. For å redusere energibruken ytterligere, foreslår regjeringen nå enda strengere krav om energiforsyning. Disse skal gjelde for bygg over 500m2. - Med det strengeste forslaget vårt, kan vi spare CO2 tilsvarende det årlige utslippet fra over to millioner biler med gjennomsnittlig årlig kjørelengde på 14.000 km, påpeker Kleppa.

I løpet av høsten setter statsråd Kleppa ned en gruppe med representanter fra myndigheter, næring og miljøorganisasjoner. - Oppgaven blir å utarbeide en tidsplan for å nå målet om passivhus innen 2020 og komme med konkrete forslag til hvordan vi i praksis kan øke energieffektiviteten i den eksisterende bygningsmassen. Gruppen skal se på både regler og økonomiske virkemidler, sier Kleppa.

Miljøvennlige boliger og bygg - regjeringen.no

Energibruken i bygg skal ned

19:50
Indikatorer som viser samspillet mellom miljø- og samfunnsutviklingen blir stadig viktigere i en miljøpolitisk sammenheng.

I prosjektet for "Vegdirektoratets etatsprogram om miljøvennlig bytransport" har en utarbeidet et forslag til et indikatorsett for miljøvennlig bytransport inndelt i følgende fem hovedbolker: samfunnsmessige drivkrefter, transportfaktorer, miljøfaktorer, transportens konsekvenser for byen og befolkningen, og plan og politikk for miljøvennlig bytransport.

» Hele rapporten
» Sammendrag

Transportøkonomisk institutt

Indikatorer for miljøvennlig bytransport - en kunnskapsstatus

19:46 ,

29 september 2009

Lillehammerfirmaet Thor Bjørklund & Sønner AS har meldt oppbud. Bedriften har en spesiell plass i norsk designhistorie, dette fordi Thor Bjørklund tok patentet på ostehøvelen den 27. februar 1925.

Siden 1927 har Bjørklund produsert mer enn 50 millioner ostehøvler på Lillehammer.

I 2008 ble bedriften tildelt Merket for God Design, men bedriften har samtidig møtt stadig tøffere konkurranse fra Asia, som har kunnet produsere tilsvarende produkter langt rimelige.

Gd.no

Et stykke designhistorie er over

18:13

28 september 2009

Allerede på den tiden da Audi var en skikkelig "haittkaillbil" brukte de ordspråket "Vorsprung durch Technik". Når de nå lanserer sin elektriske e-tron kunne en tro at det fremdeles var noe i dette. Denne konseptbilen har 313 hestekrefter og gjør null til 100 km/t går på godt under fem sekunder.

Dagens Næringsliv har imidlertid spurt sjefen for motorutvikling i Volkswagen Group, Wolfgang Hatz, om elbiler er fremtiden. Hatz mener at elektriske biler kun vil få en utbredelse på mellom én til fem prosent. Han har i tidligere uttalt at Volkswagen kun lager hybrider grunnet politisk press

- I den nærmeste fremtid vil det fremdeles være fossilt brennstoff som er mest aktuelt for bilindustrien, sier Hatz, som fremholder at for Volkswagen Group er det det fremdeles diesel og bensin man fokuserer på.

Det bør kanskje tilføyes at Hatz er en mann som har bygget hele sin karriere på forbrenningsmotorer. At elmotoren er forbrenningsmotoren overlegen synes ganske opplagt, både når det gjelder slitasje, antall deler, virkningsgrad og momentkurve. Alle elbilens "problemer" er knyttet til hvordan man lagrer og/eller produserer strømmen - en problematikk som nok kommer til å bli løst av andre enn de tradisjonelle bilprodusentene.

Slakter elbil-hypen - DN.no

Ligger forspranget i teknikken?

18:37
Vladimir Tatlin fikk aldri bygget sitt enorme tårn som skulle plasseres over elven i St. Petersburg. Det planlagte forretningssenteret ved elven Neva er ganske anderledes. Bak planene står det russiske selskapet Gazprom som planlegger å flytte hovedkontoret til St. Petersburg.

Svære saker, selv om det ikke når opp til Russia Tower i Moskva, som med sine 612 meter, var planlagt å bli Europas høyeste bygning.

St. Petersburg har en betydelig gamelby, og Unescos senter for verdensarv skal derfor ha uttrykt bekymring for prosjektet, og hvordan det vil påvirke bybildet.

Senteret er planlagt ferdigstilt innen 2016.

400 meters tårn i St. Petersburg

18:12

25 september 2009

På Gullhaug Torg i Nydalen planlegegs et 77,5 meter og 24 etasjers høyt tårn med boliger, kontorer og hotell. Byrådet i Oslo anbefaler bystyret å vedta reguleringsplanen med det som kan bli et av Oslos høyeste bygg. Også Byantikvaren og Rådet for byarkitektur har vært positive til prosjektet.

Til tross for høyden har ikke bygget mer enn 120 kvadratmeter grunnflate. Derfor kan bygget slippe gjennom et smutthull i Oslo kommunes høyhusplan, og dermed overstige makshøyden er 42 meter. Det gis nemlig unntak for «skulpturelle tårn».

Det planlegegs også en mye lavere paviljong med terrasser og muligheter for en utendørs scene.

Ja til 77 meter høyt tårn - Nyheter - Oslo - Aftenposten.no

Tårn på 77 meter i Nydalen

00:43

22 september 2009

Klimahuset i Bremerhaven har betydelig større dimensjoner enn det som planlegges i Bergen, men mange av prinsippene kan bli de samme.
Foto: Kozimir 
Høgskolen i Bergen har lenge arbeidet med å lage et klimalaboratorium, et initiativ som nå nærmer seg realisering. Prosjektet som startet med ideer om å lage et klimarom ender opp som et dedikert klimahus, sentralt plassert i byen.

- I tillegg til å romme selve laboratoriet, vil klimahuset også bli utformet som et visningssenter med eksempler på hvordan folk flest kan gjøre hjemmene sine mer miljøvennlige. Her kan man blant annet få illustrert hvordan varmepumper, solpaneler og vannbåren varme kan benyttes i en bygning, og hvilken effekt og gevinst dette kan gi, forklarer prosjektleder Magnar Berge.

Les mer: Bygger energihus i Bergen

Klimahuset vil bli bygget etter passivhusstandard. Dette betyr vesentlig lavere energibruk enn det som er vanlig i dag.

Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen er en viktig støttespiller i prosjektet. Universitetet stiller en tomt til disposisjon for klimahuset. I tillegg går Husbanken inn med 1 million kroner til prosjektet. Det er også søkt om midler fra Enova.

Les mer: Varmere hus - mindre energi

Andre som er involvert i prosjektet, er Bergen kommune, Bergen Arkitektskole (BAS), Fachhochschule Kärnten i Østerrike, Framostiftelsen og Rambøll Norge.

Klimahuset skal etter planen være ferdig til bruk i løpet av neste år.

- Dette skal bli et hus til nytte for forskere, studenter, byggebransjen og publikum for øvrig. Klimahuset skal bidra til at vi i fremtiden bygger bedre hus der det tas hensyn til både inneklima og det ytre klima, forteller dekan Ole-Gunnar Søgnen ved Høgskolen i Bergen.

Klimahus skal gi ny kunnskap - Høgskolen i Bergen

Klimahus Bremerhaven

Klimahus bygges for forskning i Bergen

23:53
Er en møteserie om arkitektur rettet mot alle som er opptatt av god arkitektur og interessert i hva det er inngår som del av NTNUs allmennrettede kulturformidling på Dokkhuset.

Dette blir debattmøter om byutvikling, utviklingsstrekk, omstridte enkeltbygg, prinsippdiskusjoner etc. Eksempler er: Nyhavna, boligproduksjon og kvalitet, Trondheims kvadratur - den lille og den store skala, Nominasjon og kåring av "årets verste bygg." osv

Forelesningene blir filmet og lagt ut på NTNU Open

På enkelte møter vil en også fokusere på hvordan god arkitektur og nyere forskning gir hverandre utfordringer og på hvordan gode arkitekturprosjekt i seg selv kan fungere som forskningsformidling. Eksempler: Miljø og ressursbruk, klimaendringer, sosioøkonomiske utviklingstrekk, offentlighet og demokrati, pedagogikk og skoleutvikling, materialteknologi etc.
  • Snøhetta del 1 41:17 Kjetil Trædal Thorsen
  • Snøhetta del 2 59:30 Kjetil Trædal Thorsen
  • Light and Color part 1 49:35 Gloria P. Medina Serna
  • Light and Color part 2 29:11 Gloria P. Medina Serna
  • Arkitektur.nå 28:08 Trond Giske
  • Herreros, Lund Hagem og Atelier Oslo, part 1 1:29:40
  • Herreros, Lund Hagem og Atelier Oslo, part 2 42:25

Arkitekturforedrag fra NTNU

01:23

18 september 2009

I anledning Kulturminneåret 2009 åpner Statsbygg 12 eiendommer for publikum. Klikk og les mer om åpningstider, omvisninger osv. Det tas forbehold om endringer i programmet.

Statsbygg inviterer til åpen dag

23:51

17 september 2009

Direktøren for Norsk Designråd Jan R. Stavik mener norsk næringsliv ikke er gode nok til å bruke design som et innovasjonsverktøy.

- Vi har et iboende strukturhandikap som går på størrelse på bedrifter i Norge, sammenlignet med andre land. Ser man på svenskene har de en lang og tung industritradisjon, mens danskene og finnene har vært dyktige på design. Vi derimot, sitter fast i den gamle råvarefella og har holdt på med kraftbasert industri, fisk og olje, sier administrerende direktør for Norsk Designråd, Jan R. Stavik til D2.no.

Undersøkelsen The Global Competitiveness Report 2009-2010 måler og rangerer hvordan 133 land scorer på ulike parametre for internasjonal konkurransedyktighet.

Norge verst i Norden - DN.no

Lite innovasjon knyttet til design

19:25

16 september 2009


Ulltveit-Moe paviljongen Tegnet av Sverre Fehn. Foto: Morten Thorkildsen/ Nasjonalmuseet
Nasjonalmuseet for arkitektur, tegnet av Sverre Fehn, ble tildelt Betongtavlen 2009. Bygget er et møte mellom Christian Heinrich Grosch sin bankbygning fra 1830, Heinrich Buchners magasin fra 1911 og Sverre Fehns utstillingspaviljong. Bankbygningen og magasinet er fredet, og Riksantikvaren arbeider allerede med et fredningsvedtak for Fehns paviljong.

Betongtavlen er en utmerkelse som gis byggverk i Norge hvor betong er anvendt på en estetisk og teknisk fremragende måte.

Juryens uttalelse:

Den nye paviljongen er museets sentrale rom og overdekkes av et frittstående utkraget betongtak båret av fire kollossale betongsøyler. De har to hulrom for ventilasjonssjakter bak en innkledning av tegl, men er forøvrig massive. Konstruksjonen mellom søylene er et svakt buet krysshvelv, og den utkragede flaten bæres av overliggende bjelker mot hvert hjørne. Dette gir en plan, svakt buet underside som skråner oppover mot ytterveggene og et takvolum som bare er noen centimeter tykt når det møter glasset. De etasjehøye glassveggene er fuget sammen og avstives bare med vertikale glassfinner. Horisontale, solavskjermende glasslameller er montert i øvre del.

Fra innsiden gir dette presise møtet mellom glassveggen og den utkragede takflaten en opplevelse av å være i et uterom som strekker seg uendelig utover og oppover. Fehn’s mest over raskende grep, men også det mest virkningsfulle, er å bygge inn glasshuset med frittstående utvendige betongmurer. De skjermer utstillingsrommet visuelt og lydmessig fra det støyende og forstyrrende urbane livet som foregår i gaterommet utenfor, samtidig som de reflekterer et mykt lys inn i utstillingsrommet. I tillegg beskyttes de kostbare glassflatene mot skader og hærverk. Åpningene der muren knekker utover viser samtidig fram at det er en interessant verden å besøke innenfor muren, noe som pirrer nysgjerrigheten. På samme måte virker synet av det store glassvolumetglassvolumet som stiger opp som et magisk objekt på innsiden av murene.

Gjensidig forsterkes de to materialenes egenart og karakter i den dramatiske kontrasten mellom betongens tyngde og soliditet og glassets forfinede, transparente letthet. Det skapes et nytt rom mellom muren og glassfasaden som bl.a. kan brukes til utendørs utstillinger, og som blir en stillferdig, ettertenksom pause mellom den intense kommunikasjonen innenfor fasaden og byen der ute. Det er alltid en utfordring å forme utstillinger i et rom uten vegger – en nærliggende parallell er Mies van der Rohes Nationalgalleri i Berlin, hvor naturlig nok de fleste utstilingslokalene ligger i underetasjen. Men dette er et arkitekturmuseum, og Fehn har tenkt det som et rom for tredimensjonale modeller – en helt grunnleggende dimensjon for arkitekturverk. Snøhettas utstilling i museets andre sommersesong er en fin bekreftelse på at slik fungerer rommet aller best.

Undersiden av takflaten er støpt mot bordforskaling på en måte som artikulerer flatenes tredimensjonale retning og gir dem en materialmessig substans. Murene utenfor er derimot støpt med en helt glatt overflate med synlige boltehull. Her er det uttrykket av massiv stabilitet som har vært viktig. Det kompliserte betongarbeidet er fremragende utført, støpt med hvit sement med et lyst grått tilslag som gir den spesielle sandfargen. For en arkitektonisk sett, suveren bruk av betongmaterialet gis Betongtavlen 2009 til Nasjonalmuseet - Arkitektur.

Jury Betongtavlen 2009
  • Sivilingeniør Ole Krokstrand, byggutengrenser.no
  • Sivilingeniør Berit Laanke, Skanska Norge AS
  • Dr. ing. Bernt Jakobsen, COWI AS
  • Sivilarkitekt MNAL Todd Saunders, Saunders Arkitektur
  • Sivilarkitekt MNAL Helge Solberg, Inst. for byggekunst, NTNU

Betongtavlen 2009

21:37

15 september 2009

En utredning gjort Gunnar Malm foreslår at det bygegs separate høyhastighetslinjer mellom Stockholm, Gøteborg og Stockholm, Malmö.

En utbygging av separate dobbeltspor for trafikk i opptil 320 km/t på de to strekningene er er beregnet til å koste 125 milliarder. Studien anslår at staten vil måtte gå inn med omtrent halvparten av dette beløpet. De resterende kostnadene dekkes av billettsalg og finansiering fra berørte regioner og fra EU. Billettpris er forutsatt å være den samme som for dagens tog.

Reisetid fra Stockholm til Gøteborg er anslått til to timer og til Malmö vil estimert reisetid være rundt to og en halv time. Dette vil også virke positivt inne på godstrafikken, ettersom det vil bli frigjort kapasitet på det eksisterende linjenettet.

- En utvidelse av høyhastighets-baner ville skape forutsetninger for et nytt transportsystem med bedre tilgang til effektiv frakt og passasjerer, samtidig som vilkårene for hvor folk vil bo og arbeide vil endres, sier Gunnar Malm.

Gunnar Malm mener at trafikken på den nye banene kan starte 2023-2025. Se også http://www.sou.gov.se/hhb/

Foreslår høyhastighetsbaner i Sverige

23:44 ,

09 september 2009


«Bjergsted Plataa» av Helen & Hard, et av firmane som har bidratt betydelig til Stavanger som arkitekturby.
Foto: Arkitekten
Stavanger har markert seg som en av landets mest spennende byer på arkitekturområdet. Seks bygg er i år nominert til den første Byggeskikksprisen i byen. Vinneren kåres 30. September.

Juryen ledes av Christine Sagen Helgø fra Høyre. Øvrige medlemmer er Helge Solum Larsen, Venstre, byplansjef Anne Skare, sivilarkitektene Lise M. Storås, Camilla Molden og Einar Jarmand og landskapsarkitekt Arne Sælen.

- Det kom inn 30 forslag, og kvaliteten på mange av dem var svært høy. Det var derfor en vanskelig prosess å komme fram til seks nominerte. Vi mener likevel at disse skiller seg ut, selv om enkelte av de som nesten nådde opp også har gode kvaliteter, sier Sagen Helgø.

De nominerte:
  • Henning Larsen arkitekter As, landskapsarkitekt v/Multiconsult står bak Jåttå videregående skole.
  • «Marilunden» er det Eder Biesel Arkitektur & Noncon: Form Wien som har ansvaret for.
  • Midjord idrettshall er tegnet av Inger-Lise Faltinsen i Stavanger kommune
  • Bak Hospitalgata 4 er tegnet av Haga og Grov AS.
  • «Egenes park» står HLM arkitektur AS, Riss Landskapsarkitekter AS
  • «Bjergsted Plataa» er tegnet av Helen & Hard, H.H. Kropf N. Undheim.
Seks nominert til Byggeskikksprisen - Stavanger Aftenblad

Stavangers Byggeskikkspris

18:12
Mange statlige sektorer har et ansvar for utviklingen av miljøtilstanden i bolig- og byggsektoren. Regjeringen legger med dette fram en ny miljøhandlingsplan som samler en rekke departementer og etaters planer fra miljøsatsing i bolig- og byggsektoren. Planen skal gjelde for perioden 2009-2012.

Statlige myndigheter legger viktige føringer for miljøvennlig planlegging, bygging og drift gjennom lovgivning, lån og tilskudd, avgiftspolitikk, informasjonsformidling og opplæring. Støtte til forsøksbygging, pilotprosjekter og forskning, utvikling og kunnskapsoppbygging er viktige innsatsfaktorer for å bedre miljøtilstanden i sektoren. Staten er dessuten en betydelig byggherre og byggeier. Gjennom dette kan staten gå foran med gode eksempler som kan bety mye for hvordan andre byggherrer og -eiere følger opp.

De statlige myndighetene har en forpliktelse til å samordne seg slik at den samlede politikken overfor bygg- og eiendomsnæringen framstår som helhetlig, og slik at den virker effektivt. Miljøhandlingsplanen har til hensikt å bidra til dette. Sentrale statlige myndigheter er omtalt i vedlegg 1. I tillegg inneholder vedlegget en opplisting av andre aktuelle aktører, med internettadresser.

Miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren

17:15
Eksemplet viser hvordan en kan lage en tredimensjonal modell ved hjelp av programmet Videotrace



Resultatet blir en 3D-modell:



Punchcard: Videotrace - Architectural applications

Lag tredimensjonale modeller fra video

09:06

07 september 2009

Det har tatt sin tid, men omsider har olje- og energiminister Terje Riis-Johansen og Sveriges visestatsminister og näringsminister Maud Olofsson undertegnet en overenskomst om prinsippene for det videre arbeidet med å etablere et felles elsertifikatmarked i Norge og Sverige.

Ministrene er enige om at et felles elsertifikatmarked vil gi fordeler for begge land i arbeidet med å fremme klima- og miljømål så vel som forsyningssikkerhet. Et felles elsertifikatmarked vil innebære et langvarig og forpliktende samarbeid om å bygge ut fornybar elektrisitetsproduksjon i de to landene.

Det tas sikte på å etablere et felles grønt elsertifikatmarked fra 1. januar 2012.

Norge er innstilt på å ta en like ambisiøs forpliktelse som Sverige regnet fra det tidspunktet som et felles elsertifikatmarked starter. Sverige har tidligere vedtatt at et nytt mål for elsertifikatmarkedet bør settes opp i nivå med 25 TWh til 2020, sammenlignet med situasjonen i 2002. Sveriges elsertifikatordning er med noen få unntak teknologinøytral. En felles sertifikatordning bør være i tråd med dette.

Den store satsingen på fornybar elektrisitet krever omfattende utbygging av overførings- og fordelingsnett i Norden. Ministrene legger stor vekt på det nordiske samarbeidet på dette området, og vil bidra til gjennomføringen av viktige overføringsforbindelser for å sikre utviklingen av fornybar elektrisitet i Norge og Sverige.



Enige om prinsippene for et felles elsertifikatmarked - regjeringen.no

Enige om felles elsertifikatmarked

18:36

05 september 2009


Dilip Chhabria presenterer et av sine design.
Foto: Alagu M
Teknisk Ukeblad har intervjuet bildesigner Dilip Chhabria, som spår at framtidas bildesign vil påvirkes av de kraftig voksende markedene i Kina og India. Her finnes 40 prosent av verdens befolkning, og det er en ung befolkning, som bildesignere nå må prøve å imponere. Dette vil føre til at vi får biler med et mer aggressivt utseende, ifølge Chhabria.

Den verdenskjente indiske bildesigneren er hyret inn for å bistå elbilfabrikken til Reva i Bangalore. Han jobber med de kommende 2010- og 2011-modellene, som skal vises fram for første gang på den kommende bilmessen i Frankfurt. Ifølge Chhabria vil disse skille seg fra dagens typiske elbil.

- Elbiler har hatt en tendens til å se litt dumme og komiske ut. Jeg gikk for den mer seriøse og litt aggressive «looken». Som et lite selskap Reva tross alt er, globalt sett er det nisjebiler, kan vi koste på oss å være litt mer radikale. Det hjelper også at dette er et selskap som drives av ingeniører, ikke regnskapsførere, og at det er kort vei til ledelsen. Dermed blir ikke bilen helt tannløs før den settes i produksjon, sier Chhabria, som gir en forklaring på at elbiler generelt har vært dårlig utviklet:

- Å være en god bildesigner er ekstremt vanskelig. Det handler om å ha veldig mye kunnskap, erfaring, lidenskap og modenhet. Den som har alle disse kvalitetene, har gjerne vært ansatt hos en av de store bilprodusentene som hittil har satset på konvensjonelle biler. Elbilbevegelsen er fortsatt så ung at det er først nå at den kan tiltrekke seg de ypperste talentene.

- India og Kina vil styre framtidas bildesign - TU.no

Om fremtidens bildesign

21:31

04 september 2009

Statsbygg har offentliggjort tre vinnere i den åpne plan- og designkonkurransen for det sørsamiske kultursenteret Saemien Sijte i Snåsa i Nord-Trøndelag.

Les også: Vinneren er kåret

Arkitekter fra seks land har deltatt i konkurransen. Juryen har vurdert 32 forslag og har nå plukket ut tre vinnere til konkurransens fase 2. Vinnerne er i ikke-rangert rekkefølge:


"Reiv" BGO Arkitekter, Oslo


"Sti" SQ Arquitectos, Valencia


"Vaalje" RRA sivilarkitekter, Oslo

Foruten arkitekter fra Norge og Spania, deltok også arkitekter fra Sverige, Danmark, Finland og Tyskland i den åpne, internasjonale konkurransen. Se juryens sammensetning.

Forhandlinger
Statsbygg skal nå gå i forhandlinger med de tre vinnerne om kompetanse, organsiering, gjennomføringsevne og pris. Konkurranseutkastet vektes 60 prosent. I november/desember vil Statsbygg peke ut det forslaget som totalt sett er det mest fordelaktige tilbudet.

Plassering av bygget, adkomstforhold, utsikt og synlighet, samt skala og kvaliteter i landskapet har vært viktige forhold som er vurdert av juryen. Les kriteriene for bedømmelse.

I tilegg til de tre finalistene har juryen valgt å honorere ytterligere to forslag:

"Guarkedh" av Flux Arkitetker, Oslo, og "Mellom fortid og fremtid" avHeiko Weissbach og Jonas Luther, Berlin

Saemien Sijte er et sørsamisk museums- og kultursenter som ligger i Snåsa i Nord-Trøndelag. Senteret skal være et møte- og samlingssted med formål å styrke sørsamisk identitet, språk, kultur og fellesskap. Kultursenteret skal gi plass til flere ulike og til dels krevende funksjoner for formidling og utvikling av sørsamisk kultur, både innendørs og ute. Da dagens lokaler ikke er tilstrekkelig egnet til dette formålet, er det besluttet å bygge et nytt bygg på en ny tomt på på Horjemstangen i8 Snåsa.

Saemien Sijte: Tre vinnere

23:11

03 september 2009

Juryen har siden juni vurdert de 237 innkomne bidragene og la i dag frem listen over de seks som skal bearbeides videre før endelige vinnere blir kåret i mars 2010.

Arkitektene bak finalistbidragene blir fortsatt ikke offentliggjort. Også neste fase av konkurransen skal gjennomføres i full anonymitet slik regelverket krever.



URBAN TRANSITION
Prosjektet er sammensatt av kuber, som gir en flott masseoppbygging fra Aker Brygge til Dronning Mauds gate og videre til Munkedamsveien. Forslagets avgjørende styrke ligger i denne elegante komposisjonen og dens fine tilpassing til omgivelsene. Det bakenforliggende kontorbygget har tårnformer som kan oppfattes å gjenspeile Rådhuset.



Kubene er vist som separate bygninger, men de må bygges sammen i den videre bearbeidingen om forslaget skal lykkes i å skape gode funksjonelle museumslokaler. Det mener juryen kan gjøres ved et enkelt grep gjennom bruk av glass, og uten at kubekomposisjonen svekkes.

Forslaget gir veldig tydelig inntrykk av å være et kunstmuseum. De firkantete formene gir ypperlig grunnlag for rasjonelle utstillingsløsninger. Dette har gitt forslaget en avgjørende styrke. Skalaen forholder seg til de fredete stasjonsbygningene på meget elegant vis.

Vestbanebygningene blir liggende i den lave frontrekka mot Rådhusplassen. Fra Rådhusplassen møter prosjektet den bakenforliggende byen på en naturlig måte der den trapper seg opp og blir del av byens skyline. Denne bevegelsen i bybildet er etter juryens syn svært interessant. Den gir en asymmetri som ikke konkurrerer med Rådhusplassens strenge form.

Forslaget er kompositorisk stramt og har stort utviklingspotensial. Det har en karakter som vil profilere Nasjonalmuseet med styrke.

BACK IN BLACK
Prosjektet består av ulike volum med forskjellige fotavtrykk. Hovedinntrykket er to forskjellige bygningskropper som passer godt i omgivelsene. Forslaget legger vekt på å knytte Aker Brygge til det øvre nivået diagonalt over mot Vestre Vika via en indre forbindelse, som det eneste av forslagene av denne typen. To torg markerer denne bevegelsen, et bak de fredete bygningene og et mot Dronning Mauds gates øvre del. Det gir forslaget en egenartet kvalitet.



Prosjektet har gode romløsninger. Det er positivt at magasinene ligger inne i anlegget og dermed ikke har berøring med ytterveggene. Inndelingen i to hovedvolum gir ingen logistiske problem. Biblioteket mot Dronning Mauds gate er med på å gi gatesituasjonen program.

Skalaen i forhold til omgivelsene er god. Det skapes luftige byrom og gode passasjer mellom volumene som gjør det lett å oppfatte byggenes funksjoner. Administrasjonsbygget mot Dronning Mauds gate rammer inn tomta sammen med museets eget punkthus over biblioteket. Det fester museet til Dronning Mauds gate på en overbevisende måte, noe svært mange forslag ignorerer eller ikke har lykkes med. Løsningen markerer også museumsanlegget på en karakterfast måte mot Rådhusplassen og den viktige ankomsten fra øst og nord.

FORUM ARTIS
Komposisjonen tilpasser seg Vestbanebygningene med en lavere del som trappes gradvis opp for å møte bygningsformatene i tilstøtende kvartal. Dette gir et godt strukturelt samspill med Vestbanen, og rolig kontrast mellom de fredete bygningenes historiske arkitektur og museets konsekvente enkelhet.



Bak Vestbanen dannes en meget fin og intim ”borggård” med innganger fra sidene. Det har gode muligheter til å bli en tiltrekkende atkomstsone og et godt oppholdsrom. Atkomstene kan virke svakt annonsert i bybildet og bør muligens bearbeides noe. Forslagets store styrke er de logiske, klassiske romløsningene, funksjonelt plassert i forhold til hverandre. Som kunstmuseum vil dette fungere meget godt for formålet. Masseoppbyggingen fra den nedre delen mot Vestbanen til de større høydene bak er stillfaren men samtidig karakterfast. Lamellstrukturen er et godt svar på utfordringene i den meget særegne tomtesituasjonen.

Den markerte og klart profilerte hallen med vegg i alabast vil framstå som en lang lysende skive. På kveldstid ser den ut til å sveve bak Vestbanebygningene. Den vil bidra til å markere Nasjonalmuseet som landemerke i samspill med de andre nasjonale ikonene i Pipervika.

URBAN CANVAS
Urban Canvas er utformet som en presis kube. Den svever lavt over landskapet og skaper i kraft av sin størrelse et monument som inngår i dette viktige hovedstadsområdets monumentale strategi. Den store kuben er et særdeles enkelt poetisk grep, et dristig og konsekvent konsept. Den gjør bygningen svært tydelig som museum.



Et plan beskrevet som et urbant landskap forbinder gatene som omgir tomta. Det urbane landskapet skaper en slående og moderne kontrast til byens mer formelle rådhusplass. Under dette parklandskapet skapes et stort areal til museets servicefunksjoner. Landskapets bevegelse fortsetter ubrutt gjennom museumsbygningen og danner golvet i museets åpne inngangspartier. Museet er organisert slik at utstillingsetasjer avveksles med magasinetasjer, som samtidig inngår i bygningens konstruktive ide.

Store etasjeflater gir god fleksibilitet for både utstillinger og magasiner. Denne organiseringen åpner for en fleksibel utstillingsstrategi og mange mulige sirkulasjonsprinsipp, uten at den overordnede arkitektoniske idéen kompromitteres.

Forslaget påvirker bybildet som et nytt monument på en stor urban landskapsflate uten å forholde seg til eller søke støtte i tilliggende strukturer. Valget med å unnvike tilpassingsutfordringene i stedet for å løse dem gir kontrast uten å skape konflikt. Slik kan også museumskuben bidra til å understreke, snarere enn å utfordre, de monumentale rollene som Rådhuset og Akershus festning innehar, og til virkelig å stå fram som et nasjonalt landemerke.

TRYLLEESKEN
Prosjektet analyserer området omkring havnebassenget og plasserer museet som det tredje elementet i en trilogi som innbefatter Akershus festning Rådhusplassen. Anlegget er bearbeidet skalamessig så det går i dialog med de to øvrige monumentene på en meget avbalansert måte.



Prosjektet består av en lav base tilpasset Vestbanens gesimshøyde, og et rektangulært, framtredende "skrin" som danner en presis bakgrunn for Vestbanebygningene. Sammen med de eksisterende bygningene dannes en gruppering som til tross for de skalamessige forskjellene står i en slags samhørighetsforhold omkring en intim og fint proporsjonert plassdannelse.

Bygningen er enkelt og rasjonelt disponert med alle publikumsfunksjoner på gateplan. Den er dermed medvirkende til å gi liv til de omliggende gaterommene. Indre disposisjon og sirkulasjon er enkel og overskuelig med stor grad av fleksibilitet. Samtidig oppleves hovedsirkulasjonen romlig interessant og variert.

Med sine tre klare former danner museet en rektangulær plass med Vestbanebygningene. Museets volum gir prosjektet en tydelig og fast vegg mot Rådhusplassen. Den lavere delen fullfører gatebildet mot Aker Brygge i samme skala som Vestbanebygningene.
Komposisjonen klarer på en uanstrengt måte at møte den omliggende byen og sikrer samtidig en uhøytidelig synlighet. Hele prosjektets ånd er moderne og avslappet, kunstens rom tilhører byen og alle er invitert til festen.

M_BOX
Prosjektet er utformet som et anlegg med kvaliteter som utfyller den eksiste-rende konteksten. Utformingen er horisontal, lett og underordner sig byens skyline. Den kontrasterer Rådhusets tunge vertikale monumentalitet. M_box favner hele kvartalet under et samlende tak som så skjæres ut for å skape plass til Vestbanens fredete bygninger. Dermed dannes et offentlig plassrom som står i åpen forbindelse med Rådhusplassen og Aker Brygge, og allikevel er klart defi nert gjennom takets avgrensing.



Plass og foyer står i direkte forbindelse, noe som har en åpen og inviterende virkning. Museets indre sirkulasjon og organisasjon er klar og oversiktlig, med en tydelig organisatorisk idé basert på en loddrett deling av programmet. Dette gir en logistisk direkte kontakt mellom magasiner, utstillingsareal, publikumsfunksjoner og interne funksjoner.

Løsningen involverer Vestbanebygningene som aktør på scenen. Her skiller forslaget seg fra de øvrige. Det tar Vestbanen under sitt tak som en slags skulptur som kan studeres på nært hold. De fredete bygningene inngår der-med i museumskomplekset på en usentimental måte, og skaper sammen med de bakenforliggende fasadene en felles samlende arena for framtidig aktivitet.

Der mange forslag har veket tilbake for å tolke Vestbanen inn i Nasjonalmu-seets kontekst, får de fredete bygningene her en underordnet betydning i forhold til Nasjonalmuseet. Samtidig er Vestbanen vist både respekt og gitt en klar rolle.

Etter juryens syn er dette et dristig, interessant prinsipp som gir ny mening til Rådhusplassens vestre avgrensing. Ved at museet er trukket tilbake og det overhengende taket er støttet av slanke søyler får prosjektet et lett, elegant, og samtidig innbydende uttrykk. Prosjektet skaper et samlende og markant oppslag mot Rådhusplassen.

Mer om finalebidragene hos Statsbygg.

Nasjonalmuseet - de seks finalistene

19:31 ,

02 september 2009

NTNU og SINTEF foreslår at man i neste stortingsperiode satser ekspansivt på klimaområde. I årene 2010 til 2020 foreslår vi en helhetlig økt satsing på 10 mrd. kroner per år.

- Vi foreslår en helhetlig klimasatsing i Norge. Det er forenlig å gjennomføre store reduksjoner i klimagassutslipp samtidig med en forbedring av folks levekår på jorda, sier NTNU-rektor Torbjørn Digernes og konsernssjef i SINTEF Unni Steinsmo i en felles uttalelse.

De mener at kombinasjonen av kunnskap og teknologi er nøkkelen til å løse klimaspørsmålet, både med hensyn til hvordan vi som samfunn innretter oss på et klima i endring og hvordan vi skal redusere de menneskeskapte klimagassutslippene.

Slik vil NTNU og SINTEF at det skal brukes 10 mrd. hvert år de neste ti årene:

  • 7 mrd kroner pr år på klimatiltak for å møte målsettingen på 20% kutt i utslippene innen 2020.
  • 1,7 mrd kroner pr år på utdanning, forskning og utvikling innen klimaforskning og -teknologi.
  • 1,3 mrd kroner i en satsing på etablering av klimateknologipiloter.

En satsing på 10 mrd kroner pr år utgjør om lag 1,4 prosent av statsbudsjettet, en årlig kostnad pr innbygger på om lag 2000 kr/år.

- Vi vil med en slik satsing kunne oppfylle våre klimamål på kort sikt og underbygge større kutt på lengre sikt. Dette vil danne grunnlaget for en bærekraftig utvikling, økt verdiskaping og for et anstendig generasjonsregnskap. Norge kan med en slik satsing bli en global veiviser i klimapolitikken, sier Digernes og Steinsmo.

Klimaanbefalingene fra NTNU og SINTEF

Anbefaler økt satsing på klima og energi

22:48
Abonner på: Innlegg ( Atom )

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism