27 mai 2011

Bill Ford, oldebarnet til grunnleggeren av Ford-konsernet og dagens leder, forteller i et intervju i Fortune, om sine visjoner for fremtidens bilbransje.

Bill Ford snakker blant annet om hva som må til for at verden skal klare en enorm vekst i antallet biler, fra dagens 800 millioner til opp mot 4 milliarder i 2050. Elektriske motorer, kommunikasjon og data-analyse er tre viktige forutsetninger for at denne utviklingen ikke skal ende med kø og katastrofe.

Ford jobber allerede med en løsning de kaller V2V, «Vehicle-to-vehicle-communication», der biler snakker med hverandre og rapporterer til store databaser i nettskyen. I takt med at datamengdene øker og analyseverktøyene blir bedre kan man sette bruk, kjøremønstre, oppdragstyper, passasjerantall og en rekke andre typer data sammen og gi råd om hva slags biler de har for mange eller for få av, hvordan andelen elektriske biler er i forhold til behovet, vurdere sikkerhet og kostnader og løpende justere en rekke forhold som til sammen gjør noe med kostnadsnivået, sikkerheten og miljøprofilen til kunden.

BMW ser for seg denne fremtiden, med elektrisitet som tema.

Folk flest er faktisk villige til å gi fra seg mye av denne typen privat informasjon og kontroll over denne, forutsatt at de er trygge på at den forvaltes på en skikkelig måte og kommer dem til gode. Tenketanken Demo i England gjennomførte en studie i fjor som bekreftet dette.

Kilde: NA24 - Marius Paus

Biler i skyen og på nett

24 mai 2011

Reiulf Ramstad arkitekter (RRA) er kommet høyt opp på WAN-listen over 21 internasjonalt lovende arkitekter. Firmaet tilskrives et høyt faglig nivå og har en tydelig ideologi. Arkitektene berømmes videre for evne til å finne gode løsninger, både nasjonalt og internasjonalt, hvor de viser kunnskap og kreativitet anvendt på en innovativ, bærekraftig og kvalitativ måte.

– Denne anerkjennelsen fra World Architecture News viser at også lavbudsjett-prosjekter, løst med lidenskap og omsorg, kan bli god arkitektur, sier Reiulf Ramstad til Arkitektnytt.no.

– Alle oppdragene våre befinner seg i Norge, ofte i såkalt avsidesliggende strøk, likevel opplever vi en økende interesse fra utlandsk fagpresse.

Eksempler på arbeid er: Barnehage Fagerborg, Oslo, Norge (ferdig desember 2010); Boligblokk Korsgata 5, Oslo, Norge (ferdig april 2010), National turistvei Trollstigen, Rauma, Norge (fullt ferdig 2012) og Knarvik kirke ( konkurranse vinner, under planlegging - skal være ferdig 2013).



World architecture news

Reiulf Ramstad arkitekter blant internasjonalt lovende arkitekter

17 mai 2011

Før finanskrisen var soveposekøene et symbol på et glohett nyboligmarked. Nå er køene blitt et vanligere syn igjen. Det er i dag betydelig mindre prisforskjell mellom nye og brukte boliger enn det har vært tidligere. Samtidig har det vært en periode med meget lav nyboligbygging. Derfor er interessen stor for det som legges ut i markedet.

skanska.no/../Frydenberg/

I forrige uke åpnet Skanska Bolig for et nytt salgstrinn i boligprosjektet Frydenberg i Oslo. Allerede ett og et halvt døgn i forkant, hadde den første kjøperen stilt seg i kø. Av de 19 leilighetene som ble lagt ut er fem solgt - alle gikk første dagen.

- Før finanskrisen var det ikke uvanlig med køer i forkant av salgsstart, men nå er det et langt mer sjeldent syn. Dette er nok et tegn på hvor hett boligmarkedet i hovedstaden er om dagen, sier administrerende direktør i Skanska Bolig, Magnus Hvam.

Kilde: DN.no

I kø for ny bolig

Solar Impulse made its maiden flight in April, 2010 and completed a record-setting 26-hour flight three months later.

The team plans to build a larger aircraft that will attempt a transatlantic crossing next year before trying to circumnavigate the globe in 2013.

Photo and videos: Solar Impulse.

Highlights from the preparations and flight


The takeoff from Payerne aerodrome in Switzerland


Solar Airplane’s Maiden European Flight

16 mai 2011

Android@home er i korte trekk en utviklingsplattform for å gjøre Android-apparater som mobiltelefoner og tablets i stand til å kontrollere ting du har i hjemmet. Dette kan være alt fra lyspærer og termostat til musikkanlegg og vaskemaskin. Utviklingsplattformen blir helt åpen, slik at det er fritt frem for både privatpersoner og bedrifter å lage programvare - og produkter - for plattformen.

Google har ikke satt noen dato for når du kan forvente en Android@Home-løsning som nærmer seg ferdig, men der er grunn til å anta at Google kommer med noe mer konkret i løpet av overskuelig fremtid.

Selskapet Lightning Science har allerede vist frem en LED-lyspære som kan slås av og på via Android, og som skal være på markedet allerede før årsskiftet.

Kilde: Mobili.no

Android-huset er på vei

15 mai 2011

Utstillingen presenterer ny norsk arkitektur. Den formidler kvaliteter i enkeltverk og peker på utviklingstrekk med samfunnsmessig betydning.

Utvalget spenner fra den lille rasteplassen og private boliger, via komplekse byggeoppgaver og infrastruktur, til de siste års store bytransformasjoner. Ved bruk av ulike presentasjonsformer og nye medier formidler utstillingen et sammensatt bilde av norsk arkitektur, realisert de siste fem årene i Norge og i utlandet.

Dette er den sjuende i en rekke av mønstringer over norsk samtidsarkitektur fra 1968 til i dag. Et utdrag fra de seks foregående vises i Hvelvet frem til 31. juli. Disse prosjektene kan sees som en opptakt til dagens norske, internasjonalt anerkjente arkitektur.

Utstillingen inngår som del av Arkitekturens år 2011.

Nasjonalmuseet – Arkitektur 06. mai–21. august 2011

Nasjonalmuseet

Spor. Norsk arkitektur 2005–2010

Ill.: Ole A. Krogness/ www.perspektiver.no
Riksantikvaren og Oslo kommune har kommet til enighet om reguleringsplanen for Munch-Deichman.

─ Det vi har blitt enige om i dag, er en åpning i Kongsbakke-området, 88 meter bred innerst og 110 meter ytterst. Dermed har vi trukket tilbake vår innsigelse mot reguleringsplanen. Vi ser på dette som en seier, ikke bare for Riksantikvaren, men også for byens og landets befolkning, sier riksantikvar Jørn Holme etter meglingen med Oslo kommune.

Den brede allmenningen vil være en fortsettelse av middelalderparken, og vil sikre forbindelsen mellom middelalderparken og fjorden. En så stor Kongsbakke-åpning vil også gi Oslo en ny bypark med badestrand og mulige utearealer for ny skole.

─ Det planlagte Munch-museet er fortsatt en utfordring og vil uten tvil være dominerende i området, særlig fra operataket mot Ekebergåsen. Vi har også problematisert Lambdas plassering i denne prosessen. Men i dag har vi inngått et forlik. Operaens ledelse mener dessuten at det vil være uheldig å plassere Lambda på B4, bak Operaen, og det hører vi på når vi skal frede Operabygningen, sier riksantikvaren.

Enighet om Kongsbakke-løsning i Bjørvika

Stolen "Nord" fra Vad - furu i ny form.
- Treverk innvendig i hjemmet er en rikdom. Vi har hatt stor glede av det, og jeg synes det er et arkitektonisk godt valg. Det skaper en helhet med tre både på vegg, gulv og tak, sier arkitekt Knut Hoem.

Arkitektparet Ingeborg og Knut Hoem har aldri blitt fristet til å male furuveggene i huset sitt. Huset deres, som de tegnet sammen i 1959, har en gjennomført trestil med vegger, tak og gulv i ubehandlet furu.

- Dette går i perioder. Furu har jo lenge vært upopulært i norske hjem, men nå virker det som den kommer mer tilbake, sier Knut Hoem.

- Furuen kommer som en motreaksjon til det matte, blanke og plastaktige. Nå leter vi etter det ekte og den sanne verden. Internasjonalt er furu et eksotisk materiale. Furuen vokser nemlig seg ikke så stor i alle land at den kan brukes til å lage møbler. Franskmenn, italienere og engelskmenn synes furu er kjempespennende, forteller den svenske trendeksperten Stefan Nilsson til BT.no.

- Trenden nå er stilren, og skandinaviske tresorter er spesielt populært, bekrefter Eli-Kirstin Eide, interiørarkitekt MNIL og førsteamanuensis ved avdeling for design på Kunsthøgskolen i Bergen.

- Furuen er tilbake i alle former, ellers blir bjørk og kirsebær mye brukt, forteller hun.

Dette er reaksjon på den veldig kjølige, hvite stilen som har preget hele 2000-tallet. Med mye minimalisme, høyglansede overflater og glass.

Kilde: bt.no

Furuens revansj

13 mai 2011

Regjeringen foreslår å utvide ordningen med avgiftsnedsettelser for hybridbiler til også å omfatte hybridbiler basert på ny teknologi. Kanskje får vi dermed Fisker Karma til Norge, med lave avgifter. Det er lov å håpe.

Elbiler er i dag fritatt for engangsavgift, mens det er gitt lettelser i engangsavgiften for biler som benytter både elektrisitet og konvensjonelt drivstoff (hybridbiler). Avgrensningen av hvilke kjøretøy som faller inn under lettelsene for hybridbiler, ble laget med utgangspunkt i de hybridbilene som var på markedet da reglene ble innført.

I løpet av høsten vil det komme ladbare hybridbiler på markedet som faller utenfor dagens avgrensning, og som etter gjeldende regelverk vil regnes som vanlige biler med forbrenningsmotor.

Det er liten grunn til å opprettholde et slikt skille, og Regjeringen foreslår derfor å utvide ordningen slik at også de nye hybridbilvariantene vil omfattes av hybridbildefinisjonen. Dette gjelder eksempelvis Opel Ampera, men det er grunn til å tro at det også vil komme andre hybridbiltyper som ville falt utenfor dagens avgrensning.

Flere hybridbiler får lavere avgift

10 mai 2011

Bokostnadene kan i gjennomsnitt økes med 44 prosent uten at dette går på bekostning av annet normalt forbruk, sier Øye, med utgangspunkt i beregninger Prognosesenteret har gjort.

1 av 4 oppgir at de har månedlige bokostnader på 10.000 kroner eller mer, mens dobbelt så mange svarer at de kan klare bokostnader på 10.000 kroner eller mer.

I snitt er befolkningens kjøpeevne beregnet til 3,2 millioner kroner, ti prosent høyere enn i 2008.

Kjøpsevnen er høyest i gruppen 45-54 år, blant folk på Vestlandet og i byene, ifølge rapporten.

Kilde: DN.no

- Folk tåler 40 % høyere bokostnader

09 mai 2011

Verden har et stort potensial for å redusere utslippene av klimagasser ved å erstatte fossile energikilder med fornybare. Det går fram av en ny rapport fra FNs klimapanel.
Rapporten peker i tillegg på at den potensielle tilgangen på fornybar energi er langt større enn etterspørselen.

FNs klimapanel har lagt fram en spesialrapport om fornybar energi og tiltak for å redusere utslippene av klimagasser. Rapporten konkluderer med at det er sannsynlig at fornybar energi vil spille en betydelig større rolle i de neste tiårene enn i dag. Videre bekrefter rapporten at det finnes mange muligheter for å redusere utslippene av klimagasser fra bruk og produksjon av energi og samtidig tilfredsstille verdens energibehov.

I 2008 stod fornybare energikilder for ca 13 prosent av verdens totale energibruk. I arbeidet med spesialrapporten har FNs klimapanel vurdert 164 ulike scenarioer, som blant annet ser på mulig utvikling i produksjon og forbruk av fornybar energi.

Mer enn halvparten av scenarioene anslår at andelen fornybar energi av den totale energiforsyningen vil øke til over 17 prosent i 2030 og mer enn 27 prosent i 2050.

Moderniserer bruken av fornybar energi
Over toårsperioden 2008–2009 økte verdens energiproduksjon med ca 300 gigatonn (Gt). 140 av disse kom fra fornybare energikilder. Utviklingsland står i dag for 53 prosent av verdens fornybarproduksjon.

Nesten halvparten av forbruket av fornybar energi i 2008 var bruk av ”tradisjonell bioenergi”, det vil si bruk av trevirke og annen biomasse til oppvarming og matlaging i utviklingsland. De fleste scenarioene forutser en nedgang i denne bruken av tradisjonell bioenergi, og legger til grunn at produksjonen av annen fornybar energi øker til mellom tre og ti ganger så stor som i dag.

Det høyeste tekniske potensialet for økt produksjon av fornybar energi finner vi i solenergisektoren, men alle de seks energiformene rapporten gjennomgår har teknisk potensial for økt produksjon. Alle regioner har betydelige muligheter for å øke fornybarproduksjonen sammenlignet med dagens produksjon.

Klimamål og teknologiutvikling påvirker fornybarandelen
Anvendelsen av fornybar energi øker markant i scenarioer som legger inn forutsetninger om lave konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren.
Rapporten er tydelig på at faktorer som teknologiutvikling og kostnader, befolkningsvekst, økonomisk vekst og innretning på klimamål har betydning for andelen av fornybar energi i de ulike scenarioene. Det samme gjelder hvor konkurransedyktige andre utslippsreduserende tiltak er, for eksempel karbonfangst og -lagring (CCS), energieffektivisering og bruk av atomkraft.

Scenarioene indikerer at bruken av fornybar energi vil øke også uten egne klimamål og -tiltak for å redusere utslippene av klimagasser. Dette bygger på antakelser om at fornybar energi kan bidra til økt energitilgang, at det globale energibehovet vil øke samt forventninger til framtidig tilgang på fossile energikilder.

I tillegg bygger scenarioer på forventninger om at fornybare energiteknologier vil bli mer konkurransedyktige. Derfor legger mange scenarioer til grunn at fornybar energi vil bli mer utbredt selv uten klimamål og tilhørende tiltak.

Mer fornybart over hele verden
Generelt viser scenarioene at anvendelsen av fornybar energi vil øke i alle regioner. I tillegg sier rapporten at økningen vil være større i utviklingsland enn i industriland, siden utviklingslandene vil stå for en stadig større del av verdens samlede energibehov.

Ikke teknologien som begrenser bruken av fornybar energi
Rapporten viser at det er teknologisk mulig å øke andelen fornybar energi i de fleste energisystemer. Kostnadene og utfordringene knyttet til en slik integrering av mer fornybar energi er blant annet avhengig av dagens fornybarandel, tilgjengelige fornybare energikilder og hvordan energisystemet er bygget opp.

Flere fornybare energikilder er variable. Særlig vind- og solenergi er derfor utfordrende å integrere i energisystemet. Vannkraften er den eneste fornybare kraftteknologi som både er en energikilde og et energilager, og vannkraftens store fleksibilitet (vannkraftmagasiner) kan sikre et høyt innslag av variable kilder, som regulator i et framtidig fornybart energisystem. Norsk vannkraft kan for eksempel spille en sentral rolle som regulator i et framtidig tysk 80 prosent fornybart og vesentlig vinddrevet kraftsystem.

I de fire scenarioene klimapanelet har valgt å dybdeanalysere utnyttes kun 2,5 prosent av det totale tekniske potensialet for fornybar energi. Scenarioene bekrefter dermed at det ikke er det tekniske potensialet som vil begrense anvendelsen av disse energiformene.

Framtiden er fornybar

06 mai 2011



Arbeidet med Hardangerbrua starta 26. februar 2009, med sprenging av første salve på gang- og sykkelvegtunnelen i Vallavik. Tilførselsvegane med tunnelar på båe sider av fjorden er ferdige – no er det elektroarbeidet som blir neste etappe.

I desse dagar pågår siste innspurt på bygging av brutårna på Bu og i Vallavik, der dei 15 meter høge tårnhusa vil bli avdekka, med den spesielle spisse tårntoppen opp mot 202,5 meters høgd over fjorden.

- Versågod, køyr over Hardangerbrua!

05 mai 2011

I 2030 vil samlet energibehov til oppvarming og kjøling av norske bygninger være mer enn 50 TWh. Teknisk sett vil det aller meste av dette energibehovet kunne dekkes med grunnvarme, framgår det av rapporten ”Grunnvarme i Norge - Kartlegging av økonomisk potensial”. Grunnvarme er omgivelsesenergi lagret i berggrunn eller grunnvann. Varmen tas ut fra hull som er boret gjennom fjell, og ”foredles” til høytemperert varme ved hjelp av varmepumpe. Siden grunnvarmen er spredt over hele landet, kan den komme til nytte overalt.

Naturgitte forutsetninger bidrar til et differensiert kostnadsbilde. I mange tilfeller vil det være mer lønnsomt å bruke andre energiformer enn grunnvarme til oppvarming og kjøling. Ved en kostnadsgrense på 40 øre/kWh er potensialet for grunnvarme omtrent 15 TWh, viser rapporten. Økes kostnadsgrensen til 70 øre/kWh, som er sammenlignbart med direkte eloppvarming, vil potensialet ligge på rundt 45 TWh. I dette regnestykket er ikke installasjonskostnader for vannbåren varmedistribusjon inkludert.

Stort potensiale i jordvarme

04 mai 2011



Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst stenger 31. desember, men i september neste år åpner museets nybygg på Tjuvholmen. Like utenfor museet blir det park og bystrand. Bygningen er tegnet av den italienske arkitekten Renzo Piano. Museet vil koste over 600 millioner kroner, rundt 200 millioner mer enn først antatt.



Astrup Fearnley-museet på Tjuvholmen

Annenhver nordmann føler seg sikrere på å unngå feil og mangler hvis de kjøper en nyoppført bolig, sammenlignet med en brukt, viser en undersøkelse, som er utført for Norges TakseringsForbund (NTF).

– Tilliten til at nytt er det samme som feilfritt er nok høyere enn det er grunnlag for. Også nyoppførte boliger kan ha feil og mangler, sier Arne M. Støbakk, administrerende direktør i Norges TakseringsForbund (NTF).

En tidligere NTF-analyse av takserte skader på boliger en tilfeldig valgt måned viste at drøyt halvparten av de beregnede utbedringskostnadene kunne henføres til feil som var skjedd under selve byggingen. Bare en tredjedel skyldtes elde, slitasje og manglende vedlikehold.

Kostnadene knyttet til byggefeil er tidligere anslått til flere milliarder kroner årlig. For å redusere omfanget blir det neste år innført regler om uavhengig tredjepartskontroll her i landet. Reglene tas inn i Plan- og bygningsloven.

Kilde: Norges TakseringsForbund

Boligkjøpere tror nybygg er uten feil

03 mai 2011

Når kommunene innvilger dispensasjoner som er i strid med lovverket gttt av Stortinget, er dette i praksis det samme som å be Fylkesmannen om å komme med innsigelser. Dette skriver advokat Karl erik Bernt i et debattinnlegg i Bergens tidende (gjengitt i linken nedenfor).

Den nye plan og bygningsloven er et resultat av en lang tids utilfredsstillende situasjon på plan- og bygningsrettens område. Man kan mene mye om loven, men faktum er at den innebærer realitetsendringer på flere områder. Blant annet innebærer den nye loven et økt fokus på klima og miljø, universell utforming og en skjerping av forbudet mot bygging i strandsonen.

Den praktisk viktigste endringen er likevel en vesentlíg ìnnskjerpelse av den generelle dispensasjonsadgangen i plan og byggesaker. Dette virker det som om det er mange kommunepolitikere som ikke evner og / eller vil ta innover seg. I stedet gis dispensasjoner i mange kommuner langs de samme linjer som før den nye og strengere loven trådte i kraft - business as usual på godt norsk.

Les mer om fylkesmannen og byggesaker

Om fylkesmannen og byggesaker

01 mai 2011

Franske Elithis Tower er  visstnok 
verdens første energipositive kontorbygg.
Entra Eiendom, Skanska, Snøhetta arkitekter, miljøorganisasjonen ZERO og aluminiumselskapet Hydro inngår intensjonsavtale om å bygge Norges første energipositive næringsbygg. Den nye alliansen Powerhouse planlegger å presentere første byggeprosjekt i løpet av sommeren 2011. Målet er å være først ute med et energipositivt næringsbygg i Norge, som vil skape grunnlag for nye energipositive byggeprosjekter.

Partene i Powerhouse ønsker å utvikle næringsbygg som i løpet av byggets levetid skal produsere mer fornybar energi enn det som til sammen blir brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og avhending av bygget. Powerhouse skal utfordre eksisterende byggekonvensjoner og utarbeide banebrytende konsepter for energipositive bygg på kommersielle vilkår.

Planlegger Norges første energipositive næringsbygg

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism