27 februar 2013

Bankene tar seg bedre betalt for lån gjennom økte utlånsmarginer, noe som gjør det vanskelig å sette i gang nybygg.

- Bare de siste månedene har det blitt langt tøffere å få finansiering. Vi ser at mange med gode prosjekter sliter med å få finansiering, sier Tom Bliksmark, eiendomsmegler og leder for nybygg hos Privatmegleren i Oslo, til DN.no.

Norske banker er i ferd med å tilpasse seg nytt regelverk der det blant annet stilles strengere krav til egenkapitalandel i bankene. Som følge av dette har bankene varslet at rentene kommer til å øke fremover. Samtidig er det blitt vanskeligere for å få lån, særlig for bedrifter.

Kilde: DN.no

Lånetørke hindrer nye boligprosjekter

23:31
Foto: Hyundai
Hyundai ix35 kan neppe kalles en skjønnhet, men her er det de indre kvalitetene som teller. Dette blir nemlig den første serieproduserte bilen med brenselsceller. Dette viser vi at brenselsceller som drives av hydrogen kan få et kommersielt potensiale.

Skjønt ambisjonene er fremdeles relativt moderate: Innen 2015 har Hyundai som mål å ha produsert 1000 brenselscellebiler basert på ix35. Ennå er disse bilene svært kostbare å produsere, men Hyundai satser på at produksjonskostnadene vil gå ned, samtidig som infrastrukturen rundt hydrogen bedres.
Ideen er at bilene skal leases av private og av institusjoner i Europa.

Brenselcellene omdanner hydrogen til elektrisitet, som så driver en elektrisk motor. Det eneste utslippet fra bilen er vanndamp. Bilen skal bruke 12,5 sekunder på å akselererer fra 0 til 100 kilometer i timen, og toppfarten er 160 kilometer i timen. Rekkevidden på en tank med hydrogen er snaut 600 kilometer.

Kilde: Adresseavisen bil

Verdens første serieproduserte brenselscelle-bil

21:47

25 februar 2013

Ggjennomsnittslig kvadratmeterpris i Oslo sentrum er nå på 65.400 kroner. Gjennomsnittsprisen for nye boliger på Østlandet er nå på 44.100 kroner pr. kvadratmeter. Mens Oslo Vest/sentrum ligger på pristoppen, så ligger Hedmark lavest med 29.800 pr. kvadratmeter.

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i Pöyry sier til Aftenposten.no at han tror nyboligmarkedet kommer til å gå bra fremover til tross for en svak negativ trend, men han tror boligkjøperne blir mer selektive.

- Vi ser en svak negativ trend i nyboligsalget, og det er spesielt Oslo som trekker ned. Her har vi sett en negativ trend helt siden 2009. Jeg tror nyboligmarkedet er litt mettet i Oslo, og det kan skyldes et høyt prisnivå, sier Bjørnstad.

Kilde: Aftenposten

Mer enn 65.000 per kvadratmeter i Oslo sentrum

19:19
Det planlagte boligområdet Ådland ved Blomsterdalen i Bergen vil få boliger med høy kvalitet og svært lavt behov for energi. Lokal produksjon av fornybar energi skal dekke behovet for oppvarming og elektrisitet til drift og oppføring av boligene. Bruk av materialer med lave CO2-utslipp i produksjon står også sentralt.

Området reguleres til å tilfredsstille viktige premisser for å kunne nå målet om nullutslipp. Klimanøytral energiforsyning med null CO2-utslipp må planlegges i forhold til kostnader, robusthet i forhold til drift og anleggets levetid, samt installasjoner som kan tilpasses tilgjengelig takareal og infrastruktur. Variasjoner over året i produksjon og behov for forskjellige energiløsninger må tas hensyn til.

– Dette kan bli et unikt prosjekt både i norsk, nordisk og europeisk sammenheng hvis det blir realisert med de planlagte ambisjonene, sier seniorforsker Tor Helge Dokka ved SINTEF Byggforsk.

Planlegger 500-800 nullutslippsboliger

18:16 , ,
Ein ny rapport tyder på at det kan vere lågare meirkostnader enn tidlegare antatt ved å gå frå dagens energikrav til meir energieffektive passivhus.

Ein einebustad på 100 m2 kan få ein meirkostnad på 80 000 kroner, i motsetnad til tidlegare overslag på 150 000 og 120 000 kroner. Rapporten reknar at meirkostnaden ved å bygge ein einebustad som passivhus kan vere tent inn etter 12 år, grunna lågare energiutgifter.

Rapporten syner at det er relativt kostbart å rehabilitere eldre bygg til eit lågt energibehov. Men dersom energisparetiltaka gjerast i samband med andre tiltak, blir kostnaden lågare. Det er nemleg rigg, riving og stillas som kostar mest når ein skal rehabilitere eldre bygg.

Forskingsrapporten ”Kostnadsoptimalitet. Energiregler i TEK” er skrive av Multiconsult og Sintef Byggforsk på oppdrag frå Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Den gjev ei forenkla analyse av lønsemda til ulike energitiltak, og ut frå dette ei berekning av kor lang tid det vil ta å tene inn meirkostnaden.

Rapporten vil vere ein del av grunnlaget for endringane regelverket, som er varsla framover.

Rapporten kan lastast ned her

Meirkostnad for passivhus kan vere lågare enn antatt

18:03

24 februar 2013

10.000 boliger i de lavere prisklasser ble ifjor kjøpt uten at kjøperen hadde en krone i egenkapital. Det tilsvarer hver femte omsatte bolig i prisklassen 1–3 millioner kroner. Kjøpene ble gjort mulig av Husbanken, skriver Dagens Næringsliv.

I desember 2011 ga Finanstilsynet klar beskjed til bankene: Bankene skulle ikke lenger bidra til høyere samlet gjeld med pant i boligeiendom enn 85 prosent av boligverdi. Husbanken sto imidlertid ikke på Finanstilsynets adresseliste for rundskrivet.

Ifjor fordelte norske kommuner startlån fra Husbanken til 12.512 låntagere. Tre av fire låntagere hadde ingen egenkapital. 

Kilde: DN.no

En av fem boliger kjøpes uten egenkapital

00:59

23 februar 2013

Husbanken ønsker forslag til bygg som kan være med å konkurrere om Statens byggeskikkpris 2013. Fristen for påmelding er 15.mars.

Statens byggeskikkpris er en hederspris for bygninger som bidrar til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikken gjennom utførelse, materialbruk og samspill med sted og miljø.

Meld på bygg til Statens Byggeskikkpris 2013

23:44

22 februar 2013

November-tallene fra SSB indikerer at det ble gitt ca. 30 000 igangsettingstillatelser i 2012, som er 8 % mer enn i 2011. Det er likevel langt igjentil de 40 000 som vi antar at vi må bygge hvert år for å unngå økt trangboddhet – i den grad det er mulig å bruke et slikt uttrykk i et land med 2,2 personer pr. bolig.

Nå kan det godt hende at det må bygges enda mer enn 40 000 for å holde tritt med befolknings-veksten, som var på rekordhøye 67 600 i 2012, vel 2 000 mer en i 2011. Klarer vi ikke å øke boligbyggingen fra dagens nivå kan vi se langt etter stabilisering av boligprisene i byene.

Hvorfor klarer vi ikke å bygge 40 000 nye boliger i 2013 når vi klarte 43 000 i årene 1972-75 – og 44 000 i 1971? Noen svar fikk vi på et møte i Boligøkonomisk nettverk (BN) i begynnelsen av desember.

Kilde: Prognosesenteret

Det bygges fremdeles for lite

08:14

21 februar 2013

Fra desember 2010 til desember 2012 steg tomteprisene i Oslo med 54 prosent, og bare i 2011 steg prisene med 37 prosent. Prisøkningen på 54 prosent for tomter er 2,7 ganger mer enn prisutviklingen for bruktboliger i Oslo i samme periode, ifølge statistikk fra Norges Eiendomsmeglerforbund.

Akershus Eiendom mener ifølge Finansavisen at snittprisen for byggeklare, mindre tomter i Oslo nå er i underkant av 18.000 kroner per kvadratmeter.

Kilde: DN.no

Roper varsku om tomteprisene

08:30

20 februar 2013

Med 24 offentlige millioner på plass er det planlagte reiselivsanlegget «Valdresflye 1389» langs Nasjonal turistveg Valdresflye, et steg nærmere å bli realisert. «Valdresflye 1389» er planlagt som et seksjonert bygg med en privat og en offentlig del.
Fotomontasje: NUNO arkitektur AS
Totalt vil det koste 70 millioner kroner å realisere «Valdresflye 1389».

Kilde: vegvesen.no

«Valdresflye 1389»

20:54
Arkitektstudentene Alexander E. Furunes, Ivar K. V. Tutturen og Trond H. Hegvold er nominert A+ Architizer awards i kategoriene «Student design/build project» og «Architecture and Collaboration». det nominerte prosjektet ble til etter at de tre studentene tilbrakte seks måneder i Tacloban på Filippinene for å bygge et studiesenter for barn fra slummen.

I arbeidet var det helt essensielt å engasjere de som skulle bruke bygget. Tillitt og felles mål ble skapt gjennom ulike workshops, blant annet med utgangspunkt i barnas framtidsdrømmer.

- Målet var at alle skulle få ansvar og erfaring fra design- og byggeprosessen slik at de kunne fortsette prosjektet på egen hånd. Etter hvert ble både mødrene, fedrene og barna like aktive deltagere i prosjektutviklingen som oss, forklarer Ivar K. V. Tutturen.

Studentprosjekt norminert til A+ Architizer awards

20:18 ,

18 februar 2013

Mercedes 300 SC er kanskje den vakreste bilen som noensinne er laget, men den ble likevel kun bygget i 53 eksemplarer mellom 1956 og 1958. Originalen har inspirert en temmelig spesiell ombygging, der en flekk ny Mercedes SLS AMG har gått gjennom en komplett transformasjon.

Foto: Gullwing America

Gullwing America er et tysk selskap som håndbygger biler med et klassisk utseende. Her har de ikke gjort så mye med SLSen, men selve karosseriet er nybygget for hånd. Resultatet er utvilsomt vakkert, selv om det neppe når originalens legendestatus.

Gullwing 300 SC

22:17

16 februar 2013

14. mars åpner Norsk Form utstillingen Kjøpesenter – byens hjerte på DogA Norsk Design- og Arkitektursenter i Oslo.

Dokumentarfotografene Ivan Brodey og Eirik Brekke har reist rundt til kjøpesentre over hele Norge. Utvalget som blir presentert på utstillingen skal danne grunnlag for en ny debatt og mer fremtidsrettet planlegging av norske kjøpesentre.

Morten Ragnøy Ednes skriver i den forbindelse en kronikk i Aftenposten:

På sørsiden av Brevikstrømmen ved E-18 i Bamble i Telemark ligger det gamle, idylliske ladestedet Stathelle. Et historisk sentrum, som nå er mer kjent for å huse Brotorvet kjøpesenter og oppskrift på hvor enkelt man kan ødelegge et sted bare man har ambisjoner nok.

Første gang jeg så Riksantikvarens foto av Brotorvet trodde jeg, i likhet med mine kolleger i Norsk Form, at bildet var fotomanipulert. Vi forestilte oss ikke at det var mulig å bygge slik i den virkelige verden. Der tok vi feil. Brotorvet er virkelig og ikke et mareritt. Dette er norsk hverdagsarkitektur på sitt verste.

Kjøpesenterarkitektur - en villet ulykke

13:36
Under Status.nå 2012 ble Vegdirektoratet og Statens vegvesen utropt til best i klassen for sin arkitekturpolitikk.

- Veianlegg kan få store konsekvenser for folks nærmiljø, eller for bylivet i sentrum. Veier må planlegges i sammenheng med kollektivutbygging, og den må bygge opp under miljøvennlig knutepunktfortetting snarere enn byspredning. Veier og infrastruktur er byutviklingens forutsetning. Overgangene mellom kommunale veinett og de lange transportetappene er kritiske områder, sier fagsjef for arkitektur i Norsk Form, Hege Maria Eriksson.

Eriksson sier mange statlige aktører har mye å lære av Statens vegvesen sitt arbeid med arkitekturpolitikk.

- Andre statlige byggherrer kan se på hvordan vegvesenet tenker på tvers av sektorer og ansvarsområder. Gjennom forbildeprosjekter vil de gjennomføre helhetlige, gode prosesser som gir kvalitet. Det er inspirerende hvordan de jobber for en ambisjon om kvalitet i alle ledd følges av– fra plan til anskaffelse til prosjektering, sier Hege Maria Eriksson.



Kilde: Norsk Form

Vegvesenets arkitekturstrategi - et forbilde

13:22
Foto: ec.europa.eu
Stor vekst i andelen av vind- og solkraft i EU har ført til at flere land er i ferd med å introdusere støtte til økt produksjon av regulerbar kraft, som gasskraft og kullkraft.

Den siste tiden har flere EU-land, deriblant Spania og Frankrike introdusert støtteregimer til regulerbar kraft for å sikre egen strømforsyning. På tross av at slik statsstøtte i utgangspunktet er ulovlig i EU, har de aktuelle landene begrunnet valget med at økt regulerbar kraftproduksjon er viktig med hensyn til forsynings sikkerhet.

Energi Norge mener at slike nasjonale subsidier i utgangspunktet kan legge hinder for EUs mål om et velintegrert europeisk kraftmarked, fordi kraftprisen i enkelte land blir lav, og at dette igjen kan få konsekvenser for blant annet lønnsomheten i norske kabelinvesteringer.
Kilde: Energi Norge

Europeiske kraftsubsidier til kull og gass

12:12

15 februar 2013

- Tomtefesteloven er en ganske politisert lov. Det gikk fire år med nye diskusjoner fra dagens lov var vedtatt til den trådte i kraft. Det er sterke følelser og krefter inne her som gjør at dette kan bli en tung prosess politisk, sier advokat Erling Høyte til DN.no.

Stortinget vedtok i 2004 endringer i loven som ga tomtefestere, de som leier tomten, rett til å forlenge festekontraktene uten at festeavgiften økes, jf. tomtefesteloven § 33. Paragrafen skal beskytte fester som ikke har råd til å løse inn festet etter tomtefestelovens 37. Fester kan i mange tilfeller kreve innløsning for 25 ganger festavgiften, eller 40 prosent av råtomtverdien på innløsningstidspunktet.
I 2007 gikk seks grunneiere til sak mot den norske stat. De mente at tomtefestelovens § 33 var i strid med vernet av eiendomsrett. Da de ikke fikk medhold i Høyesterett, ble saken anket til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Der fikk de medhold, og anken fra den norske regjering ikke tillates fremmet for det såkalte Storkammeret i Strasbourg.

Tomtefesterforbundet har siden dommen ble kjent fryktet at boligeiere kan bli nødt til å selge eiendommene som følge av en kraftig økning i den årlige festeavgiften. I dag er det omlag 350.000 tomtefesteavtaler i Norge - og mange venter på et svar på hva som skjer med kontraktene deres videre.

- Saken er nå til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet. Dette er et komplekst rettsområde som krever grundige vurderinger og det er for tidlig å si noe om hvilke løsninger man ser for seg, skriver departementets kommunikasjonsrådgiver Marit Hofsmarken Haugen i en e-post til DN.no.

Kilde: DN.no

Tomtefesteloven må endres

21:35

14 februar 2013

Foto: Gabby Canonizado
I Australia er det nå billigere å bygge vindparker enn nye kull- og gasskraftverk. Det viser tall fra Bloomberg New Energy Finance, skriver New Scientist.

I Australia er kullkostnadene høye blant annet på grunn av landets karbonskatt, men selv uten denne avgiften er vindenergi mer lønnsomt. Selv uten denne avgiften ville ny vindkraft vært 14 prosent billigere enn kull.

Økende kostnader for fossil energi og stadig rimeligere fornybar kraftproduksjon vil fortsette, i hvert fall frem mot 2020. Likevel konkluderer rapporten med at det fortsatt trengs politiske og økonomiske tiltak for å sikre investering i ny fornybar energi. Årsaken er at det fortsatt er langt billigere å fortsette å produsere strøm ved eksisterende kraftverk enn å bygge nye. 

Kilde: tu.no

Vindkraft billigere enn kull i Australia

21:37
New York Times' vintertest av Teslas nyeste vidunder; Model S, har skapt massiv blest. Etter at det populære tv-programmet Top Gear tilsynelatende kjørte en Tesla Roadster tom for strøm, har Tesla logget alle biler som har blitt kjørt av media.



Dette gir Tesla-sjef Elon Musk mange fakta på hånden. Han sendte ut ut denne twitter-meldingen: "NYTimes article about Tesla range in cold is fake. Vehicle logs tell true story that he didn't actually charge to max & took a long detour." I tillegg kommenterer Musk saken på Teslas egen blogg.

Ifølge Musk har NY Times' reporter regelrett løyet i sin artikkel.

Strid om vintertest av Tesla S

20:47 ,

12 februar 2013

Bransjen mener gjerne det børgjennomføres flere arkitiektkonkurranser. En pågående debatti Bergen kan kanskje tyde på at det kan være vel så viktig å plassere et tydeligere ansvar hos utbygger.

Kommende signalbygg?
Debatten i Bergen kunne gjerne vært knyttet til DnBs nybygg i Solheimsviken, hvor ambisjonsnivået må sies å være lagt rimelig lavt. Dette skal imidlertid handle om resultatet av en arkitektkonkurranse om å få bygge skole og svømmeanlegg på Nygårdstangen. Mange bergensere har nok forundret seg over bygget som nå begynner å bli ferdig, men debatten fikk først skikkelig fart på seg etter at BA-journalist Geir Kvile skrev en kommentar med den tydelige karakteristikken «Det nye bygget en plastperle i pastell, plassert i rumpen på en aldrende elefant,». Ingen subtil beskrivelse, men at materialvalget er "dristig" er ingen overdrivelse. Noe som ikke gikk så tydelig fram av konkurranseutkastet, slik vi presenterte det for drøyt fire år siden.

Opphetet arkitekturdebatt i Bergen

20:55

11 februar 2013

Alle tegner ved hjelp av CAD i dag, men Michael Hansmeyer  hevder at teknologiske framskritt nå gir arkitekter mulighet til å designe og konstruere former som hittil har vært utenkelige. Hansmeyer er arkitekt og programmerer, og holder en gjesteforelesning på Dokkhuset i Trondheim,  torsdag 14 februar kl 18.



Hansmeyer hevder arkitekturen står ved et vendepunkt når datamodellering og 3D-printing gjør det mulig å skrive ut fullskala arkitektoniske komponenter. Han mener at den nye teknologien vil gjøre en form med noen få millioner flater like enkel å skrive ut som en form med et par dusin flater.

Forelesningen er en del av forelesningsrekken «Analog/Digital», som tar for seg spennet mellom digitale og analoge verktøy og arbeidsmetoder.

Dokkhuset

Forelesning om komputerbasert arkitektur

23:40 ,

10 februar 2013

Frokostmøtet om Oslo som framtidsby ble arrangert på Litteraturhuset i Oslo 24. januar.Arkitektene og medlemmene i miljøvernministerens fagråd for bypolitikk ga råd om utvikling av byene.



I Oslo må det bygges om lag 100 000 boliger de neste 20 årene for å få plass til alle som vil flytte til hovedstaden. Tempoet i boligbyggingen må opp, men det er også et spørsmål om hvor og hvordan Oslo kan vokse slik at den blir grønnere og triveligere å bo og leve i. Oslo som framtidsby er første temaet i den nye møteserien til Miljøverndepartementet, Grønn Agenda.

Etatsdirektør i Plan- og bygningsetaten Ellen de Vibe er opptatt av at tett boligbygging er mest klimavennlig. Hun forteller om Oslo kommunes planer for de neste 20 årene. Hvordan opptrer kommunen som tomteeier- og tilrettelegger og hvilke spillerom får utbyggerne og arkitektene? Direktør for boligutvikling i OBOS, Daniel Kjørberg Siraj mener Oslo kommune må bli flinkere til å si ja enn nei til utbyggerne. Hvordan blir Oslo som boligby om OBOS får bestemme?

Hvem bestemmer hvordan framtidas hovedstad skal bli å leve i? Skribent og Grønn aktivist Margrethe Geelmuyden er opptatt av at folk må tas med på råd. Byveksten må ikke rasere de grønne lungene og redusere menneskenes livskvalitet.

Oslo som framtidsby - høyere, grønnere og sunnere?

12:04 , ,

08 februar 2013

Kristian Meisingset skriver i en kronikk på NRK Ytring:

Vi liker å sitte her i hovedstaden og humre over hvor tullete de er rundt i distriktene. Men kulturhusene popper ikke bare opp der. De popper også opp her.

Den Norske Opera & Ballet i Bjørvika sluker milliarder. Nybygget kostet godt over fire milliarder kroner. De årlige statlige overføringene var 386 millioner i 2009 og er steget til i 558 millioner i år. Bare økningen til i år er på vanvittige 48 millioner – tilsvarende åtte statlige Rock City-budsjetter (staten gir 5,8 millioner til Rock City i 2013).


Senest tirsdag gikk Oslos byråd inn for «Nye Deichman». Åpning av nytt bygg 2016. Prislapp 2,6 mrd. Budsjettsprekk uviss (det har alt sprukket med 340 millioner). Fremtidig driftskostnad uviss. Bredden på byrådsleder Stian Berger Røslands sitt smil om fem til ti år, uviss. Bredden på smilene til de som må punge ut for Oslos voksende gjeld i fremtiden, uviss.

Er det trist at bare FrP kritiserer stormannsgalskapen? Og at de bare får kjeft for det?

Kilde: Ytring

Kulturhus-boblen

21:32

07 februar 2013

Etter halvannet års utredning om samlokalisering og etablering av et MediaCity Bergen, er mediemiljøet i byen nå enige om å flytte sammen i Lars Hilles gate 30, som dermed blir arbeidsplass for 1200–1500 mediefolk.

Visjonen bak MediaCity Bergen er å skape et internasjonalt ledende miljø for innovasjon og kunnskapsutvikling innenfor mediefeltet gjennom å koble ulike medie-, teknologi-, utdannings- og forskningsmiljøer, skriver aktørene i en pressemelding.

Bergens mediemiljø flytter sammen

23:55

06 februar 2013

SINTEF Byggforsk laget i 2012 rapporten"Systematisering av erfaringer med passivhus" på oppdrag fra Husbanken. SINTEF har sett nærmere på syv norske passivhus-boligprosjekter, samt gjennomgått nye norske og internasjonale studier som er publisert siden forrige rapport forelå i januar 2012.

Rapporten viser at det er behov for fortsatt oppfølging, både av prosjektene som dette arbeidet omfatter, og av nye prosjekter. Det er behov for å videreutvikle metoder for oppfølging, samt å anvende metoder slik at resultater blir sammenlignbare.

Rapporten peker også på at det er behov for mer kunnskap om helse og innemiljø i bygg generelt.

Kilde: SINTEF

Rapport om passivhus-boligprosjekter

20:32 ,

05 februar 2013

Byrådet legger i dag frem saken om å bygge nytt Deichmanske hovedbibliotek i Bjørvika. Den er basert på vinnerkonseptet ”Diagonale” fra plan- og designkonkurransen i 2008/2009.



Nye Deichmanske hovedbibliotek blir det mest miljøvennlige kulturbygget i Norge, og prosjekteres med passivhusnivå. Bygningskropp, fasade, materialvalg, belysning og ventilasjon er planlagt for optimal energieffektivisering og redusert klimagassutslipp. Prosjektet inngår som et forbildeprosjekt i FutureBuilt-programmet og har mottatt støtte fra Enova SF for passivhustiltak og ny miljøteknologi.

Nye Deichmanske hovedbibliotek i Bjørvika

18:30 ,

04 februar 2013

Vinneren av Mesterhus sin konkurranse «Norges nye favoritthus» kom ikke inn på Bergen Arkitekthøgskole på grunn av manglende relevant erfaring.

– Vi er veldig imponert over Malene. Hun har et klart talent for arkitektur og design. Vi tror at «Marstein» vil falle i smak hos mange av våre kunder på grunn av husets tidsriktige design og smarte løsninger, sier kjedeleder i Mesterhus Raymond Myrland.



Elin Joakimsen Bang, markedsansvarlig i arkitekt- og ingeniørfirmaet Unikus, jobbet med å gjøre Malenes skisse om til et hus som Mesterhus kan selge. Derfor måtte Unikus ta hensyn til funksjon, økonomi og byggeteknisk utførelse.

Seieren har gitt Malene ny tro på drømmen om å bli arkitekt. Nå planlegger hun å søke på Bergen arkitekthøgskole på nytt.

Kilde: Mesterhus

Norges nye favoritthus

21:09
En ny WWF-rapport om fornybar solcelleenergi viser at hvis hele verdens energiforbruk kom fra fornybar solcelleteknologi, vil kun en forsvinnende liten del av våre totale landområder bli påvirket. Dette strider mot den vanlige oppfatningen om at solenergiprosjekter tar opp store landområder og ødelegger naturen.

"Solar PV Atlas: solar power in harmony with nature" viser gjennom syv eksempler hvordan mindre enn 1 prosent av totale landområder blir berørt hvis det alt energiforbruk i 2050 blir dekket av solenergiprosjekter alene.

Rapporten er et samarbeidsprosjekt mellom WWF, First Solar, 3TIER og Fresh Generation, og er basert på studier i Indonesia, Madagaskar, Mexico, Marokko, Sør Afrika, Tyrkia og den indiske delstaten Madhya Pradesh. Disse landene representerer ulike geografiske, demografiske, økonomiske og politiske strukturer, i tillegg til omfattende og varierte naturverdier. Alle områdene har gode solforhold og et stort portensial for å bruke solcelleteknologi til energiproduksjon.

Den nye rapporten støtter WWFs visjon om et 100 prosent fornybart samfunn innen 2050.

Kilde: WWF Norway

Solcelleenergi ødelegger ikke naturen

20:41
Årets 120 Hours er lagt til Bergen, og vil ha kysten som tema. Dette er en uavhengig konkurranse arrangert av studenter på frivillig basis, uten involvering av arkitetktskolenes administrasjon.

Organisasjonskomiteen er rekruttert fra studentrepresentanter ved de tre viktigste arkitekturskolene i Norge, BAS, AHO og NTNU.

Årets konkurannse går fra 4. til 9. februar.

120

120 Hours til Bergen

09:01
Abonner på: Innlegg ( Atom )

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism