Godt nytt år

Foto: Madeira

Boligsuksess på Ammerud

Foto: OBOS

- Ammerud og Tveita ble selve bildet på 1960-årenes urbane Norge da høyblokkene kom, sier Bjørn Bjørnsen (70). Han står bak boka «Hele folket i hus», som forteller historien om hvordan hovedstaden vokste i rasende fart ved hjelp av Norges største boligbygger fra 1929 til 1970.

- Ammerud er bygd etter plan. Det ser man helt fra t-banestasjonen. De svære høyblokkene er samstemt med åsene rundt, og den lange, lave bananblokka følger landskapet.

Obos bygde 12-14-etasjes høybygg på Bjerke, Tveita, Bogerud, Manglerud, Haugerud og Oppsal, og fortsatte inn i 1970-årene på Ellingsrud og Trosterud. På Tveita var det opprinnelig foreslått hele 20 etasjer, men dette ble redusert til 12. Høyblokkene ble en motesak, men det ble slutt på dem etter byggingen av Trosterud.

Byggingen i Oslo skjøt fart etter 1952, og allerede i året etter plasserte Norge seg på europatoppen i husbygging. I 1958 hadde landet satt verdensrekord i boligbygging pr. tusen innbyggere.

- En ny leilighet var tidenes beste julepresang i tiårene etter 2. verdenskrig. Det er vanskelig å skjønne hvor stort det var. Det var flere mennesker som fikk tildelt leilighet her i Norge enn noe annet land i Europa, og behovet var enormt, sier Bjørn Bjørnsen.

Informasjonssjef i Obos, Åge Pettersen, mener mange vil få et nytt syn på Oslo når de har lest Bjørnsens bok.

- Alle som vil vite mer om utviklingen av Oslo og den rollen Obos har spilt i disse årene kan glede seg til mye spennende lesestoff, sier han.

En 40 meter høy boligsuksess

Os planlegger stort kulturbygg

- Allerede under planleggingsarbeidet har vi involvert store kulturinstitusjoner med base i Bergen, som samtlige har gitt uttrykk for at de finner det interessant å kunne benytte bygget både til prøver og opptredener, sier ordfører i Os, Terje Søviknes.

Leder av dansekompaniet Carte Blanche, direktøren for BFO og direktøren i Festspillene i Bergen bekrefter overfor BT at et nytt kultursenter i Os kommune er interessant for deler av deres aktiviteter.

Prosjektet kom i stand etter en gave fra Grieg Foundation og Per Grieg senior for to år siden. Grieg ville bekoste et kunstsenter i Os til rundt regnet 30 millioner kroner, som skulle huse Per Grieg og hans families kunst.

I ettertid har man jobbet videre med prosjektet og nå har Grieg Arkitekter AS tegnet et bygg som også inneholder en konsertsal med amfi til 600 personer, med plass både til symfoniorkestre, opera og teater.

- I kjelleretasjen på ett tusen kvadratmeter i det planlagte Os-bygget, blir det plass til øvingslokaler og annet for hele kulturlivet i Os kommune. For initiativtakerne har det vært viktig å skape en miks som kan huse de store forestillingene for hele fylket, i tillegg til å skaffe et sårt tiltrengt kulturhus for de lokale, sier Søviknes.

- Vi tror Os kunst- og kultursenter kan bli viktig for hele regionen. Et slags knutepunkt der selvsagt også reiselivet og andre kan se store fordeler.

Os planlegger gigantisk kultursenter - bt.no: LokalLokal

Christiania-bohemene

Spennende arkitektur i dagens Christiania.
Foto: pellesten

Når administrerende direktør Flemming Borreskov beveger seg rundt i København, er det gjerne i en skinnende, svart Mercedes med privatsjåfør. Men av og til må direktøren i Realdania - Danmarks mektigste kapitalfond - parkere bilen og bane seg vei forbi de forhutlede dopselgerne på «Pusher Street» i Københavns fristad Christiania. Borreskov er superkapitalisten som vil skape et laboratorium for eksperimenterende arkitektur i verdensklasse i fristaden.

I høst, etter tiår med tåregass, flygende brostein og politisk kamp, ble det undertegnet en «normaliseringsavtale» mellom den danske staten, Realdania og Christiania. Det skal bygges mer enn 20.000 kvadratmeter i hippieutopien ved Københavns festningsvoller.

Arkitekt Mette Prag kommer direkte fra møte med milliardfondet som skal fornye Christiania. Selv bor hun i en av Christianias mer gjennomtenkte sjeldenheter, huset Pagoden. Huset som opprinnelig var på 30 kvadratmeter, har fått navn etter takformen. I takt med familiens vekst har også huset vokst med små skjeve sidebygninger - eller «gjenfortellinger» av husets hovedform.
/../
- Tidligere er det blitt bygget fantastiske hus som har vært enkeltpersoners verk, bygg som har vært mulige fordi ingen har brydd seg. Nå står man overfor en formalisering som man ikke har villet før, og det er et stort skritt for Christiania. Det er klart det er protester, protester mot at en epoke er over. Man lukker en dør og går inn en ny. Christiania vil gjerne være lovlig, men vi vil ikke være normale. Vi ønsker ikke at dette skal bli en park eller en villavei, området skal være åpent for barnefamilier som lever et normalt liv - og healeren som sitter og sender sine store tanker ut i universet, sier hun.
/../
Hvis avtalen mellom staten, Christiania og Realdania ikke er endelig undertegnet i april neste år, vil det bli hett i danske rettssaler. Da anlegger Christianias innbyggere 703 individuelle rettssaker for å avgjøre hvem som har eiendomsrett eller hevd på eiendommene. Realdanias Flemming Borreskov tenker heller på den kreative prosessen som nå må komme.

DN.no D2 - Christiania-bohemene

FYK

Industridesigner Arild Tjomsland står bak bilprosjektet "Fyk":

Og hva er det egentlig vi vil? Jo, at miljøvennlig mobilitet utkonkurrerer miljøfiendtlig i et fritt marked. En sportsbil som skal være bedre enn alle andre i 2006, må også forrurense mindre. Ikke bare se bedre ut, ikke bare kjøre fortere eller vær mer gøy. Den må grise mindre. Miljøvennlighet må se bedre ut, miljøvennlighet må bli cool.

Derfor FYK.

FYK drives av en blanding av hydrogen og naturgass

NaturalHy (HCNG) er en gass, en blanding av bestående av komprimert naturgass (CNG) og hydrogen, typisk i et forhold mellom 95:5 og 80:20. HCNG'en vi bruker er 92:8.

Miljøfordelen ved å blande hydrogen i naturgass er at utslippene av karbonmonoksid (CO) og karbondioksid (CO 2 ) reduseres. Størst effekt har det på utslippene av CO, en av de viktigste årsakene til lokal forurensning. CO utslippet halveres, eller til og med enda mer, avhengig av blandingsforhold og forbrenningstemperatur. CO 2 utslippet reduseres også kraftig i forhold til ren CNG som fortsatt er slipper ut lite i forhold til en bensin- eller dieselbil.
HCNG'en har en annen fordel. Den krever kun små tilpasninger av dagens forbrenningsmotorer. Det betyr at en HCNG-drevet motor som gir minimale utslipp, fortsatt sier brum brum.

Med en effektiv motor som brenner opp all oksygenet i avgassene vil en spesielt tilpasset katalysator kunne fjerne NOx 'ene. Hydrogenet blandet i naturgassen gjør det dessuten mulig å kjøre motoren på en magrere blanding av drivstoff og luft, enn ved ren naturgass. Det bidrar selvsagt til mindre avgasser, men er også med på å gjøre kjøretøyet mer drivstoffeffektivt. Enda et viktig poeng med HCNG; det er relativt billig i forhold til bensin og diesel. Løp og kjøp!

Altså, HCNG er mindre skadelig for omgivelsene enn dagens drivstoffalternativer. Riktignok slipper elbiler ut mindre avfallsstoffer (null) enn en HCNG-drevet bil, men de er foreløpig ikke fullgode erstattere for konvensjonelle biler, blant annet på grunn av sin begrensede rekkevidde.

Vi mener ikke at HCNG er målet transportsektoren bør sikte mot. Målet bør sannsynligvis være ren hydrogen, noe som gir nullutslipp. Men hvorfor vente? Vi har foreløpig ikke den nødvendige teknologien i dag, men den kommer. Og hvis vi forbereder befolkningen på bruk av både CNG og HCNG har vi kommet et stykke på vei. Da har vi tatt et steg videre mot bruk av ren hydrogen i transportsektoren og bidratt til å fremskynde utbygging av infrastruktur for hydrogen. Men også biodiesel og etanol er drivstoffalternativer med positive miljøeffekt. Ingen kan spå i fremtiden, men vi kan teste ut alternativene allerede nå.

FYK

Philippe Starck

TED Talks

Philippe Starck ble presentert som som designer av alt fra dobørster til romskip. Designersuperstjernen kom på scenen til dundrende AC/DC i svarte skinnbukser og sjarmererte publikum totalt med sine tanker om livet, døden og kjærligheten. Hans misjon med opptredenen i Paris var å få inspirere til å lage innhold satt i en kontekst av etikk, ærlighet og politiske visjoner.

Etikk et trendy ord, som likevel betyr noe, poengterte Starck. Han mente at det kommer til å fortsette å dukke opp firma med etisk profil. Han mislikte sterkt begrepet “target costumer” - hvor man skal sikte seg inn mot en kunde bare for å selge et produkt. Svært mange produkter er 90 prosent shit - og dermed lite igjen til det viktigste: Ærlighet, visjoner og etikk.

NRK Beta

- Holmenkollen Fyr må realiseres

Julien de Smedt Architects i København ble kåret til vinner av den åpne, internasjonale arkitektkonkurransen for Nye Holmenkollen. Vinnerbidraget, "Nye Holmenkollen Fyr - Extending Traditions" har, ifølge mannen bak prosjektet Florian Kosche, blitt synonymt med hele Holmenkollutbyggingen.

Prosjektet Holmenkollen Fyr dreier seg om øvre del av overrennet og tårnkonstruksjonen, da er det dumt å gi denne delen skylden for at utbyggingen av hele anlegget blir dyr, sier Kosche til TU.no. Han sier at prisen på Fyret i seg selv bare vil utgjøre en liten del av den totale kostnadsrammen på 900 millioner.

- Ovarennet må kunne realiseres, mener Kosche.

Per Rygh i Norske arkitekters landsforbund (NAL) mener på sin side at det vil være komplett skandaløst hvis de ikke bruker vinneren av arkitektkonkurransen. Han mener det ikke er en krone å spare på en annen løsning.

- De blir uansett nødt til å rive den gamle bakken, og da er det ingenting som tilsier at det ikke er fornuftig å bruke danskenes ovarenn. Det er lett å bruke deres løsning fra kulen og opp, sier han.

TU.no - - Holmenkollen Fyr må realiseres - Teknisk Ukeblad

Nanoteknologi – fremtidens verktøy

Allianz stadion i München benytter materialer som gir helt nye arkitektoniske muligheter.
Foto: b schrade

Fremtidens bygninger vil bli preget av helt andre materialer enn de vi kjenner i dag. Med nanoteknologi kan vi skreddersy materialer på atom- og molekylnivå, og få helt nye egenskaper. Materialteknologien beveger seg stadig mer mot materialer som har spesielle funksjoner, for eksempel magnetiske, termiske eller elektriske. Mulighetene er særlig spennende der hvor materialteknologi møter IKT, bioteknologi og kognitiv vitenskap.

Disse teknologiene kalles generiske, det vil si at de har betydning for utviklingen av de fleste sektorer i næringslivet. En viktig anvendelse er ny og bedre energiteknologi.

Mange spår at solcelleteknologien vil bli viktig for å løse verdens økende energibehov på en bærekraftig måte. NANOMAT har bidratt til oppbyggingen av et sterkt forskningsmiljø på dette området, og norske forskere har gode forutsetninger til å være med på denne utviklingen.

I solceller omdannes energi fra solen til elektrisk strøm. Solen er i prinsippet en ubegrenset energikilde: Hver time mottar jorden mer energi fra solen enn verdens samlede energiforbruk på et år. Men vi er langt fra å være i stand til å utnytte solenergien optimalt.

De beste kommersielle solcellene i dag utnytter under 20 prosent av den solenergien som treffer dem. Dette skyldes blant annet at de bare klarer å bruke en begrenset del av solspekteret, og at for mye lys reflekteres. Forskere ved Institutt for energiteknikk (IFE) bruker nanoteknologi for å behandle overflaten av solcellene slik at en mye større del av lyset kan omdannes til elektrisk strøm. De er blant de fremste i verden på sitt område, og har nylig fått innvilget et nytt, stort prosjekt i NANOMAT. Målet er neste generasjons solceller, som vil øke effektiviteten dramatisk i forhold til dagens.
Hva når solen går ned?

En annen utfordring er knyttet til lagring av solenergien. Hva skjer når solen går ned? Eller i områder der det ikke er så mye sol?

Mange håper at hydrogenteknologi kan bli løsningen. Da må hydrogen kunne produseres og lagres på en effektiv måte, før det brukes som brennstoff for å lage elektrisk strøm. Når hydrogen forbrenner i en brenselcelle, er utslippet rent vann. Men det gjenstår noen forskningsutfordringer før hydrogen som energibærer er realiserbart og økonomisk. Også her er nanoteknologi og nye materialer en forutsetning for å lykkes, både når det gjelder produksjon, lagring og bruk av hydrogen. Norske forskere ved blant annet SINTEF, NTNU, Universitetet i Oslo (UiO) og Institutt for energiteknikk jobber med alle disse etappene.
Membraner for globale utfordringer

Det er karakteristisk for nanoteknologi og nye materialer at teknologiske nyvinninger har anvendelser innenfor mange ulike områder. For eksempel kan membraner, eller filtre, være med på å løse mange av de utfordringene som vår verden står overfor.

På energisiden spiller membraner en viktig rolle for å produsere hydrogen fra naturgass, ved at rent hydrogen skilles ut fra en gassblanding. Forskere fra SINTEF, NTNU og UiO har klart å fremstille filtre som bare er noen få mikrometer tynne, og som selektivt kan slippe gjennom rent hydrogen. Når en gass-strøm med et trykk på 26 bar treffer membranen, vil gjennomstrømningen av hydrogen være 2–3 ganger høyere enn det som er målt med andre membraner. Dette åpner for en mer effektiv utvinning av rent hydrogen fra naturgass enn det som har vært mulig til nå.

Membraner er også viktig i bidraget mot global oppvarming, både når det gjelder CO2-fangst, redusert luftforurensning og utviklingen av bioenergi. Og de kan komme til å spille en viktig rolle for å rense drikkevann i utviklingsland, og dermed bidra til å redusere den store barnedødeligheten i disse landene.
Fra LCD-skjermer til nye medisiner

NANOMAT konsentrerer innsatsen først og fremst innenfor fire tematiske områder, som er definert i samarbeid med forskningsmiljøene og nedfelt i den nasjonale strategien for nanovitenskap og nanoteknologi i 2006. Temaene er valgt ut fra behov i samfunnet og sterke norske forskningsmiljøer. Det viktigste temaet er energi og miljø, hvor vi allerede har naturgitte fortrinn og sterke norske forskningsmiljøer. I tillegg skal det satses på IKT, helse og medisin, og hav og mat.

Conpart AS er en spennende ny bedrift som jobber med materialteknologi for mikroelektronikkindustrien i grenselandet mellom mikro- og nanoteknologi. Bedriften produserer 3–5 mikrometer store polymerkuler. Disse inngår som kritiske komponenter i framstilling av LCD-skjermer, i første rekke for å koble sammen elektronikken og LCD-glasset. De kan også benyttes for å kontrollere avstanden mellom de to tynne glassplatene som definerer skjermen.

Bladet Forskning: Nanoteknologi – fremtidens verktøy

Tre milliarder årlig til regnskogen

Foto: Francisco Chaves

Norge er beredt til å trappe opp innsatsen for tiltak mot avskoging i utviklingsland til om lag tre milliarder kroner årlig. Dette kan gi store, raske reduksjoner i utslippene av klimagasser til lave kostnader, sier statsminister Jens Stoltenberg som i dag la fram Norges strategi i arbeidet mot avskoging i utviklingsland.

- En satsing på dette området de nærmeste årene kan bidra til betydelige reduksjoner i de globale utslippene i en periode der verden arbeider med å få på plass en ny og mer omfattende klimaavtale, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

I dag fører avskoging i u-land til at det frigis klimagasser tilsvarende om lag 20 prosent av de globale CO2-utslippene. Både av hensyn til klimaet, det biologiske mangfoldet, og folks levekår vil det være avgjørende å bremse denne avskogingen.
Norge går inn for at forpliktelser om reduksjon i utslipp av klimagasser fra avskoging i u-land kommer med i et globalt klimaregime etter 2012. Dette vil være viktig for å kunne realisere Norges mål om å hindre at gjennomsnittstemperaturen stiger med mer enn to grader. Norge arbeider for å få en beslutning om et slikt regime i København i 2009.

Det er en forutsetning for den norske opptrappingen til om lag tre milliarder kroner årlig at det etableres tilfredsstillende mekanismer, for eksempel i regi av FN eller Verdensbanken, som kan sertifisere og håndtere store overføringer til skogtiltak på en betryggende måte. I en startfase vil det derfor være nødvendig å bruke ressurser på å utvikle blant annet regelverk, overvåknings- og kontrollordninger for eksempel gjennom demonstrasjons- og pilotprosjekter.

Norge leder arbeidet som foregår blant annet under klimakonferansen på Bali, for å utvikle effektive finansieringssystemer og sertifiseringsordninger for å hindre avskoging i utviklingsland, og vi vil signalisere vilje til å bidra til pilotprosjekter for å utvikle slike systemer allerede fra 2008.

Den økte innsatsen mot avskoging og klimatiltak i utviklingsland skal ikke gå på bekostning av dagens norske innsats mot fattigdom, men finansieres innenfor en økende, samlet norsk bistandsramme.

Norske tiltak mot avskoging i u-land skal komme i tillegg til dagens overoppfylling av de norske Kyoto-forpliktelsene. Utslipp fra avskoging er i dag ikke regulert under Klima­konvensjonen eller Kyotoprotokollen. Tiltak for å hindre avskoging gir ikke kreditter under den grønne utviklingsmekanismen, CDM.

Tre milliarder kroner årlig til innsats mot avskoging - regjeringen.no

Nye samtaler om grønne sertifikater

Grønne sertifikater kan gjøre vindmøller, mer lønnsomme. Disse er riktignok fra Kina.
Foto: George Lu

Regjeringen har et mål om 30 TWh ny fornybar energiproduksjon og energieffektivisering innen 2016. For å nå dette målet må gode ordninger som stimulerer til produksjon av fornybar energi på plass, sier olje- og energiminister Åslaug Haga.

I Soria Moria-erklæringen gikk regjeringspartiene inn for å innføre et pliktig grønt sertifikatmarked for ny fornybar elektrisitet. Forhandlinger med svenske myndigheter vinteren 2005-2006 om et norsk-svensk sertifikatmarked førte ikke fram. Regjeringen fremmet derfor høsten 2006 forslag om en egen støtteordning for fornybar elektrisitetsproduksjon. Utviklingen i året som har gått har imidlertid gjort at den framlagte ordningen i dag framstår som for dårlig på enkelte områder. Dette har gjort det naturlig å se på nytt på mulighetene for å etablere et felles marked for pliktige sertifikater.

- Etter kontakt med svenske energimyndigheter legger derfor regjeringen opp til å starte nye samtaler med Sverige om grønne sertifikater. Høyre, KrF og Venstre har også spilt inn grønne sertifikat som en del av drøftingene om et forlik i forbindelse med stortingsbehandlingen av klimameldingen, sier Haga.

Det er flere årsaker til at regjeringen har tatt et slikt initiativ, blant annet:

EU legger i slutten av januar frem et direktiv om fornybar energi hvor EU legger opp til en kraftig satsing på fornybar energi. Dette gjør det interessant å vurdere et samarbeid om elsertifikater på nytt både fra svensk og norsk side.
Det har vært arbeidet videre med aktuelle prosjekter i begge land, og det har vært en utvikling i priser og kostnader.

Dersom forhandlingene ikke fører fram, vil regjeringen derfor komme tilbake til Stortinget med et forslag til forbedring av ordningen for fornybar elektrisitet. Det er ikke mulig å fullføre drøftingene med Sverige før etter at EU-direktivet om fornybar energi er lagt fram. Regjeringen vil videreføre dagens overgangsordning i påvente av en endelig løsning for fornybar energi.

Kitin som impregnering

Rekeskall kan være nyttig. Så spørs det bare hva vi skal gjøre med de tomme hvitvins-flaskene :)
Foto: vortistic

At kitin fra skalldyr kan brukes til impregnering er ikke nytt. Men at det med litt ekstra varmebehandling blir vannavstøtende og mindre brennbart, er det ingen som har visst. Og i likhet med andre oppdagelser på laben, er også dette funnet ved en tilfeldighet. Nå er metoden patentert.

Det var under arbeidet med doktorgradsarbeidet der han så på kitosan og trebeskyttelse, at Erik Larnøy snublet over de nye egenskapene. I forbindelse med et fikseringsforsøk så han at enkelte trebiter ikke tok til seg vannet de lå i. Han ville altså redusere utvaskingen av impregneringsvæsken, og fikk noe nytt på kjøpet.

- Prøvene som var varmebehandlet uten lufttilgang tok ikke opp vann. Faktisk så fløt de opp da vekten ble tatt av dem, forteller han.

Etter at treet er trykkimpregnert med kitosan i vakuum er treet motstandsdyktig mot vann, men ikke vannavstøtende. Det er først når det blir varmebehandlet at dette skjer, men da er også treet modifisert til et nytt stoff. Etter litt prøving og feiling har Larnøy kommet fram til at 80 grader i åtte timer uten lufttilgang gir optimalt resultat.

En annen bieffekt av modifiseringen er at den virket brannhemmende på treet.

Rekeskall holder treet tørt - Magasinet treindustrien�

Skole og svømmeanlegg i Bergen

Juryen har kåret to vinnere av plan- og designkonkurransen for ny videregående skole og hovedanlegg for svømming og stuping på Nygårdstangen. Vinnerne er HELLEREN og SYDVEST.

Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune skal nå gjennomføre forhandlinger med de to vinnerne for å komme frem til hvem av dem som får oppdraget med å prosjektere anlegget.


Helleren.


Bak prosjektet HELLEREN står det danske arkitektfirmaet KHR i samarbeid med EKJ TI. Arkitekt Stein Halvorsen i samarbeid med Haarklau og Lindeberg/O. Olsen, Sintef, ETC og Polyplan står bak prosjektet SYDVEST.

Det er Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune som står bak plan- og designkonkurransen. Siden 31. oktober har en jury vurdert de seks forslagene som har kommet inn fra like mange arkitekt- og rådgivergrupper. Juryen har bestått av åtte personer oppnevnt av oppdragsgiverne.

Prosessen videre er at det skal føres forhandlinger med de to vinnerne med sikte på å kåre den som får oppdraget med å prosjektere anlegget. Hvilket av de to prosjektene som skal realiseres vil bli avklart i løpet av januar 2008.

Videregående skole og hovedanlegg for svømming og stuping på Nygårdstangen gjennomføres som et fellesprosjekt mellom Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Det er opprettet en felles styringsgruppe for prosjektet.

I forhandlingene frem til kåring av den endelige vinneren må de to vinnerne blant annet vise hvordan prosjektene kan bearbeides til de anmerkningene som juryen har gitt i sin protokoll.
Den videregående skolen og hovedanlegg for svømming og stup skal stå ferdig høsten 2011.

Solceller kan bli utkonkurrert av solvarme

En amerikansk rapport er svært positiv til avanserte solfgangere, som leverer konsentrert solvarmekraft. Teknologien kan bli tatt i kommersiell bruk i dag, og den har potensial til å dekke mer enn det framtidsnære behovet for fornybar energi i solrike områder.

Andre former for solfangere er også interessante. Dessuten er det store muligheter for kostnadsreduksjoner med teknologiutvikling, varmelagring og storskalaproduksjon.

På tross av at konsentrert solvarmekraft er langt rimeligere, har markedet likevel store forventninger til solenergi basert på fotoelektriske (PV) celler. Og verdien på aksjen til den norske solcelleprodusenten REC har eksplodert de siste årene.

Eivind Bergkåsa, analytiker i Arctic Securities, tror ikke solcelleprodusentene blir utkonkurrert av mer effektive solenergiteknologier. Han understreker at det er i sluttmarkedet selskapet skal konkurrere.

- Ulike solenergiteknologier konkurrerer ikke bare med hverandre, men også mot andre energiformer. Kriteriet for suksess er å få kostnadene ned på et nivå som gjør det mulig å konkurrere med andre energiformer uten subsidier. Det vil være rom for flere ulike teknologier ettersom de har ulike egenskaper som egner seg i forskjellige områder. Og jeg har stor tro på at PV kan stå på egne bein. Teknologien er allerede konkurransedyktig i høykostmarkeder med mye sol - som for eksempel California, Japan og Spania, sier Bergkåsa

TU.no - Solceller kan bli utkonkurrert - Teknisk Ukeblad

Kostnader og virkninger ved universell utforming

Resultatene fra kartleggingen viser at andelen bygg, anlegg og uteområder som oppfyller kravene til universell utforming sannsynligvis er tilnærmet lik null. Dette betyr ikke nødvendigvis at kostnadene er høye hvis kravene skal innfris. Det er vanskelig å generalisere med hensyn til tilgjengelighetssituasjonen for de ulike typene bygg som er betraktet i kapittelet på grunn av få enheter i hver kategori.

Prosjektet forsøker å anslå de aggregerte kostnadene ved å gjøre bygg, anlegg og uteområder universelt utformede basert på Statsbyggs
undersøkelse og sekundærkilder. Vi anslår kostnader ved universell utforming av eksisterende bygg rettet mot allmennheten varierer fra 14,3 til 23,4 milliarder kroner. Vi har lagt til grunn et beskjedent anslag på arealtap. Arealtapet utgjør kun 1,3 milliarder kroner.

Anslag fra Statens Vegvesen viser at kostnadene ved universell utforming av bussholdeplasser, gang- og sykkelveier og fergeleier utgjør mellom 17,6 og 52,8 milliarder kroner. Jernbaneverket anslår kostnader ved universell utforming av jernbane- og t-banestasjoner til å utgjøre mellom 2 og 8,8 milliarder kroner.

Det er nødvendig å påpeke at det ikke er gjort noen beregninger av kostnader ved universell utforming av uteområder. Anslagene gir dermed ikke noe grunnlag for å anslå fullstendige økonomiske virkninger av lovforslaget.

Les rapporten "Kostnader og virkninger ved universell utforming"

NIBR - Velkommen til NIBR

Bok om funksjonalismens boliger

Boken " Funksjonalismens boliger", skrevet av Wenche Findal belyser sammenhengen mellom funksjonalismens internasjonale forbilder og hvordan dette kom til uttrykk i den norske boligarkitekturen. Eksemplene hentes fra internasjonal arkitektur, samt fra boliger skapt av fremstående norske arkitekter, som for eksempel Lars Backer, Ove Bang og Arne Korsmo.

Funkisstilen er stadig aktuell. Funksjonalistiske boliger fra 1920- og 1930-årene uttrykker en klar, nesten vektløs skjønnhet. Enkle bygningskropper har glatte fasader og flate tak. Vindusbånd og store glassflater skaper diffuse overganger mellom ute og inne. Luftige rom med gode proporsjoner gjennomlyses av sjenerøse lysinnfall fra flere sider. Planløsningen er rasjonell og oversiktlig og tilbyr en komfortabel livsstil for moderne mennesker. Slik kan funksjonalismens stil ses som et ressursbesparende og sympatisk samfunnsprosjekt.

Wenche Findal er professor i kunsthistorie ved Universitetet i Trondheim (NTNU), med nyere arkitektur som spesialfelt.

PAX

Byggefeil for 13 milliarder

Halvparten av skadene som oppstår i norske bygg skyldes slurv, feil utførelse og manglende kontroll under oppføringen, ifølge en undersøkelse foretatt for Norges Takseringsforbund (NTF).

-Materialet tyder på at det totale skadeomfanget som følge av slike byggefeil ligger på om lag 13 milliarder kroner årlig, sier administrerende direktør Arne M. Støbakk i NTF i en pressemelding.

Nesten en tredjedel av kostnadene går til boliger som ble bygget mellom 1965 og 1985, noe som skal være en spesielt svak periode i norsk byggehistorie. Nye bygg er imidlertid ingen garanti for et skadefritt hus. Ifølge undersøkelsen er mer enn 10 prosent av kostnadene knyttet til hus som er oppført de siste to årene.

DinSide - Slurv og byggefeil for 13 milliarder

Skylden for klimaendringene

Det tradisjonelle bildet er at de rike OECD-landene kan klandres for mesteparten av klimaendringene mens u-landene må ta de største konsekvensene.

Så enkelt er det ikke. Forskningsdirektør Jan S. Fuglestvedt og kolleger ved CICERO har beregnet ulike land og regioners bidrag til oppvarming og vist at forskjellige metoder gir svært ulike resultater.

De rike OECD-landene står bak nesten 60 prosent av global oppvarming når bare CO2 fra fossile brensler tas med i beregningen. Tar man fem klimagasser til med i regnestykket, reduseres OECDs andel til i underkant av 40 prosent. Da er også CO2-utslipp fra avskoging inkludert, opplyser Fuglestvedt.

Tilsvarende beregninger for Asia viser at deres andel dobles fra 13 til 26 prosent.

Land med metanutslipp (for eksempel fra rismarker) og avskogning får større betydning når også disse faktorene tas med. I tillegg er det bidrag til endring i global temperatur og ikke bare utslippsbidrag som er beregnet.

Beregningene av bidrag til global middeltemperatur er gjort med enkle klimamodeller som inneholder moduler for hav, atmosfære og biosfære. Dermed blir det tatt hensyn til gassenes og partiklenes ulike egenskaper og tregheter i klimasystemet.

Hvem har skylda for klimaendringene?

Etterkrigstidens viktigste byggverk

Borkeplassen i Trondheim
Foto: Jørn Adde / Trondheim kommune

På oppdrag fra Morgenbladet har en jury bestående av tre arkitekter, to kunsthistorikere og en litteraturviter funnet hva de betrakter som den mest fremragende norsk arkitekturen.

Blant "vinnerne" er Oslo Rådhus, Regjeringskvartalet, Norges Bank i Stavanger, St. Hallvard kirke og kloster i Oslo, Røldal-Suldal kraftanlegg i Rogaland, Ål-hytta fra 1966, Storhamarlåven på Domkirkeodden i Hamar, Mortensrud kirke i Oslo, Borkeplassen i Trondheim, rasteplassen Sohlbergplassen i Stor-Elvdal, boliggruppen Planetveien i Oslo og Villa Schreiner i Oslo .

Utvalget består av tre bygninger fra 1950-tallet, fire fra 1960-tallet, en fra 1970-tallet, en fra 1980-tallet, ingen fra 1990-tallet, men tre fra vårt årtusen.