28 februar 2009

Arkitekten Karel Stork er nominert til finalen i verdens største designkonkurranse INDEX: Award for sine fleksible og miljøvennlige hussystemer. Hans «Environmentally Friendly Shelter» er nominert i klassen for «Hus og hjem», som en av 130 nominerte.

- En veldig fin inspirasjon i det videre arbeidet, og en bekreftelse på at det man holder på med er nyttig, sier Stork. Firmaet hans, Stork Prosjekt AS, har i flere år arbeidet målrettet med husprosjekter i Afrika.

Stork har hatt prosjekter i 22 land, 16 av dem i Afrika. Engasjementet var nærmest tilfeldig; på åttitallet ble han kjent med hvilket problem avskogingen utgjør i mange afrikanske land, og bestemte seg for gjøre sitt.

- Boligbehovet i mange afrikanske land er enormt. Tre er mangelvare, og tre er også svært uegnet som byggemateriale fordi termittene ødelegger treverk i løpet av kort tid. Ved å koble moderne og tradisjonelle materialer, og kombinere mulighetene for midlertidig og permanent lokalisering har vi oppnådd mye, sier Stork.

Storks miljøvennlige hus er tatt med i Utenriksdepartementets NOREPS-program, ellers er det hovedsakelig FN-organisasjonen UNICEF som bygger skolene basert på systemet.

Stork finalist i verdens største designkonkurranse

I designfinale med miljøvennlig bygg

22:57 ,

27 februar 2009


Foto: CiCCiO.it
Irland blir første land som forby glødelamper, en teknologi som har vært uforandret siden Thomas Alva Edison revolusjonerte belysning.

Mens moderne sparepærer og LED-pærer utnytter mellom 70 og 80 prosent av energien til lys, er tilsvarende tall for glødepæren usle fem prosent. Resten avgis som varme.

Fra 1. september i år forbys 490 millioner EU-borgere å kjøpe de minst energieffektive glødepærene. Hos Osram venter man i spenning på at lyset skal gå opp for kundene.

- Mens mellomeuropeere foretrekker klare lyspærer, sverger nordmenn til matt glass. Disse pærer har den dårligste energiutnyttelsen av alle, og blir derfor forbudt fra første dag. Det er dramatisk. Bortimot 90 prosent av volumet i Norge kan bli forbudt over natten administrerende direktør Embret Arne Mellesmo.

Hvilken skal forbys? - DN.no

Glødelamper forbys

20:13
Ifølge SVT arbeider Saab med å få til produksjon av elbiler i de kriserammede Saabfabrikkene. I den forbindelse har man sett seg ut norske Think, ettersom produksjonen i Norge har stoppet opp på grunn av pengemangel.



Det skal foreligge konkrete ønsker om å flytte produksjonen av Think, og med det forsøke å skape en elbil-klynge i Trollhättan og Uddevalla.

svt.se - rapport

Saab interessert i å overta Think

19:08


... we created "Cloud", a five meter long digital sculpture whose surface is covered with 4638 flip-dots that can be individually addressed by a computer to animate the entire skin of the sculpture. Flip-dots were conventionally used in the 70s and 80s to create signs in train-stations and airports. By audibly flipping between black and silver, the flip-dots create mesmerizing waves as they chase across the surface of "Cloud". Reflecting its surrounding colours, the mechanical mass is transformed into an organic form that appears to come alive, shimmering and flirting with the onlookers that pass by.

troika.uk.com/cloud

Skyen

00:31
Fant denne via NRKbeta:



Installasjonen består av hele 41 000 LED-lamper, og mønsteret varierer slik at du nesten aldri ser det samme. Lagd av kunstneren Leo Villareal, som forteller om måten han jobber på her og her.

Sharks vs Watertown

00:09

26 februar 2009

Havmølleparken Ægir planlegges 170 km sørvest for Lista er kalt etter jotnen som hersket over havet. Ægir vil i alt omfatte 200 vindturbiner, med en samlet effekt på 1000 MW, noe som skal kune gi en årsproduksjon på 4,5 TWh. Norges mestproduserende vannkraftverk, Tonstad i Sirdal, produserer til sammenligning 960 MW, noe som normal gir 3,6 TWh årlig.

Byggeprisen for Ægir er stipulert til mellom 20 og 30 milliarder kroner. Men i alt 200 havvindturbiner blir prisen altså mer enn 100 millioner per mølle.

Hver vindmølle skal utstyres med en 5 MW generator, drevet av rotorer med en diameter på hele 126 meter. Disse blir montert i tårn 90 meter over havoverflaten. Slike dimensjoner lar seg kun realisere til havs fordi det er så å si umulig å frakte komponentene på land.

For at de gigantiske turbinene ikke skal "skygge" for hverandre må de stå mellom syv og åtte rotordiametre fra hverandre. Det betyr at Ægir vil trenge rundt 200 km2.

Stavanger Aftenblad og Teknisk ukeblad.

Havmølleparken Ægir

19:42

25 februar 2009

Det er lagt fram et forslag til kriterier for hva som skal karaktriseres som passivhus og lavenergiboliger i Norge. Standard Norge ønsker nå tilbakemeldinger på forslaget. Et av områdene de ønsker innspill på er hvordan strøm skal vektes med hensyn på CO2-utslipp. Forslaget til standard innebærer at det er gasskraft uten rensing som som skal legges til grunn for beregning av CO2-utslipp ved bruk av strøm, men et mindretall i komiteen mener at marginalkraft ikke kan brukes som vektingsfaktor.

Et annet område som man ber om kommentarer til er beregning av oppvarmingsbehov. Undersøkelser foretatt av Sintef Byggforsk viser at det ikke er mulig å oppnå et oppvarmingsbehov på 15 kWh/m2 pr år for passivhus i Karasjok, medmindre det ble gjort ekstraordinære tiltak. Det foreslås derfor at det skal legges ulike klimasoner til grunn ved beregning av oppvarmingsbehov.

Standarden NS3700 Kriterier for lavenergi- og passivhus- Boligbygninger.

Høringsfristen er 14. april.

Passivhusstandard på høring

00:42 ,

23 februar 2009

Designdagen er Norges største designfaglige arrangement for næringsliv og designbransjen.

Designdagen skal gi inspirasjon gjennom ledende foredragsholdere og heder og ære til mottakere av Merket for god design, Hedersprisen for god design og våre øvrige priser.

PROGRAM

11.00 Dørene åpner

12.00 Musikalsk innledning ved Haddy N’jie
Les mer

12.10 Velkommen
Jan R. Stavik, adm. direktør, Norsk Designråd

12.20 You are what you are seen to be
Prof. Dr. Erik Spiekermann, Partner
Edenspiekermann (Berlin, Amsterdam, London, San Fransisco)
Les mer

 12.55 Hva i helvete skal vi med armanidresser i et minefelt?
Innovasjon, brukersentrert prosess og NGOs
(Non-Governmental Organisations)
Roald Løseth, Sales Manager, Rofi Industrier
Leif Verdu-Isachsen, daglig leder, KODE Design.
Vinnere av Hedersprisen for god design 2008 for Armadillo mineryddingsmaske og vest.
Les mer

13.30 Pause med servering

14.15 Democratizing LEGO
Paal Smith-Meyer, Head of New Business Group
Tormod Askildsen, Head of Community Development.
Les mer

14.50 15/15 – femten designere på femten minutter
Les mer

15.15 Cradle to cradle design – an opportunity for innovation
Prof. Dr. Michael Braungart, Founder, EPEA (Environmental Protection Encouragement Agency), (Hamburg, Tyskland), Co-founder, MBDC McDonough Braungart Design Chemistry (Charlottesville, USA)
Les mer

16.00 Pause med enkel servering

16.30 Norsk Designråds overrekkelsesseremoni
Utdeling av Unge talenter og Merket for god design.
Årets konferansierer er Solveig Kloppen og Helen Vikstvedt. Musikalsk underholdning ved Haddy N’jie.
Les mer

18.00 Pause med enkel servering

18.30 Norsk Designråds overrekkelsesseremoni forts.
Utdeling av Merket for god design, Design for alle prisen, Miljøprisen, Klassikerprisen for god design og Hedersprisen for god design.

Hedersprisen for god design deles ut av Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad, NHD.

19.15 Vi feirer med noe sprudlende i glasset

19.30 Designdagen middag og feiring
Festmiddag med nydelig tapas og drikke
Stemningsmusikk

01.00 Designdagen 2009 avsluttes

Meld deg på Designdagen her



Velkommen til Designdagen! - Norsk Designråd

Designdagen 2009

19:32

21 februar 2009

Frode Svane har en omfattende nettside som presenterer "Redskaper for medvirkning ved miljøendringer":
  1. Environmental analysis in actual target groups. Comparative analysis in time and space: before and now, here and there. New general understanding.
  2. Visual communication. Dias series (slides programs) To see common problems and to get inspiration how to solve the problems. "How to use dias-series in participation processes".
  3. Surveys/excursions. With or without children. With or without parents or other adults (teachers etc). In the neighbourhoods or in other local societies.
  4. Informative questionnaires. With drawings/pictures. Always combined with slides programs and dialogues through these.
  5. The "Work-Book Method". Description in English and German.
  6. Modelproduction. Analysis, learning processes connected to modelproduction.
  7. Teaching map-reading. Mapping.
  8. "Example actions". "Example actions" are small "pilot projects" reflecting main intensions in greater projects.
  9. Processdocumentation. Methods and tools for action research: Running feed-back etc. Exhibitions etc.
Nettsiden inneholder en rekke lenker, blant annet til UNESCO-prosjektet Growing Up in Cities.

Redskaper for medvirkning ved miljøendringer

17:42
Du kan bygge et passivhus og selge det for normal pris hvis du planlegger riktig. Det var Tor Helge Dokkas budskap under det første møtet i en serie som skal følge planlegging og bygging av de 128 leilighetene med passivhusstandard på Hamaresanden i Kristiansand. Møtene fokuserer på de utfordringene som arkitekt og utbygger støter på underveis.

Tor Helge Dokka fra SINTEF/Byggforsk er spesialist på passivhus. Han presenterte Løvåshagen prosjektet fra Bergen og så seniorboligene på Hamresanden i lys av dette. Den største forskjellen bortsett fra omfanget er at i Kristiansand skal alle leilighetene bygges i heltre elementer og med gjennomgående passivhus standard.

Han utfordret byggebransjen til å ta et tak for å redusere klimagassutslippene ved å bygge passivhus med kun 20 prosent av dagens energiforbruk.

- Det behøver ikke koste mer enn normalt så lenge dere planlegger godt og gjør de rette tingene. Tetthetsutfordringene blir vanligvis lagt på håndverkerne, men det holder ikke. Det må inn i prosjekteringen fra starten av, understreket Dokka før han ble mer konkret:

- Veldig mange byggskader oppstår fordi det er store luftlekkasjer i bygningskroppen som fører til at varmluft føres ut i vegg- og takkonstrusjoner. Der vil det kondensere om vinteren, og på sikt kunne skape både innmiljøproblemer og råteskader. For å hindre dette må dere være nøye med valg og tetting rundt vinduer, kontinuerlig tetting utvendig i overganger vegg/tak og vegg/gulv samt i tekniske gjennomføringer. Utvendig må det være helt vindtett og godt tapet, mens innvendig er det tilstrekkelig med dampbrems for å hindre varmelekkasje, forklarte han.

De godt isolerte leilighetene på Hamresanden blir såkalt null-utslipp bygg som er selvforsynt på energi. Solfangere på taket vil dekke 50 prosent av varmtvannsbehovet og 20 prosent av oppvarmingsbehovet. Resten av energien skal en felles varmesentral fyrt med pellets ta hånd om. Dette prosjekteres i disse dager av noen energistudenter på UiA i Grimstad. Overskuddsvarmen fra solfangerne i perioden fra februar til oktober er nok til å varme opp bassengvannet i det nye hotellet som også skal bygges på Hamresanden.

- Dette prosjektet er ti år forut for sin tid. Et energikrav på null kan vi vente oss kommer rundt år 2022, derfor blir Gurines seniorboliger et fyrtårneksempel for de som vil satse på miljøvennlig bygging, sa Dokka.

Passivhus trenger ikke være dyrt å bygge - Passivhus - Husbanken

Passivhus trenger ikke koste mye

15:35
Skal Norge nå sine klimaforpliktelser må det kuttes i energibruken. Når det gjelder bygg kan energibehovet reduseres ved at de konstrueres med minst mulig varmetap. Det betyr ofte at byggene blir svært tette, noe som kan resultere i et klamt, fuktig og tett inneklima.

Jan Vilhelm Bakke ved Arbeidstilsynet betydningen av dette på denne måten: En voksen mann puster inn rundt 15 kilo luft i døgnet. Rundt 13,5 kilo er inneluft.

Professor Sten Olaf Hanssen, ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU, har påvist en klar sammenheng mellom inneklima og sykefravær. Den nylig publiserte rapporten fra REHVA (Federation of European Heating, Ventilating and Air-conditioning Associations) viser at sykefraværet på en arbeidsplass øker i takt med struping av ventilasjonen.

Les rapporter fra REHVA.

Rapporten hevder at en dobling av lufttilførselen utenfra i noen tilfeller kan redusere sykefraværet med ti prosent og øke produktiviteten med halvannen prosent.

Tettere bygg holder fuktigheten inne, noe som gir økt fare for helseskadelig muggsopp.

- Vi bør for all del ikke begynne i feil ende. Ser vi kun på energisparing, sparer vi oss til fant, sier Hanssen.

Forskerne ser for seg flere sykdomstilfeller og en forverring for mennesker som allerede har luftveisproblemer, hvis miljøkravene følges opp gjennom tettere bygg.

Fukt og fuktskader regnes blant de viktigste risikofaktorer i inneklimaet, de alvorligste helserisikoene utenom røyking og passiv røyking.

Hva verre er: 40 til 50 prosent av nye boliger leveres ferdig fuktskadet eller med feil som vil føre til fuktskader, hevder Bakke i tidsskriftet Norsk VVS, nummer 6 i år. Dette er et bransjeproblem. Hanssen mener det bunner i at tekniske anlegg ofte blir en salderingspost når bygg skal reises raskest og billigst mulig

forskning.no > Tette bygg gir tette luftveier

Tette bygg gir helseskader

15:25
Sjelden har en norsk reklame vakt større oppsikt enn da A/S Glassvatt i 1959 transporterte en isblokk på tre tonn fra Polarsirkelen til Ekvator.

Filmfotograf Arne Palm laget film om turen, mens Sverre A. Børretsen skrev en bok om opplevelse, med tittelen "Hoa hoa Sahara".

For å feire 50-års jubileet skal man nå gjøre turen på nytt. ferden starter den den 22. februar.

I tillegg til isblokken var det også masse medisiner og utstyr som skulle gis som gave til dr. Albert Schweitzer som ledet sitt sykehus i Lambarene på vestsiden av Afrika. Langs hele turen var det masse pressefolk - og det var oppslag i alle riksmedier i alle land langs reiseruten. Ja, da man passerte Paris gikk turen gjennom Triumfbuen - og tusener av mennesker var samlet.

Utfordringen til dette spektakulære stuntet kom via den populære Radio Luxembourg. De tente på tanken og tilbød faktisk 100.000 franc (omregnet i norske kroner ble det mange millioner kroner) pr. kilo fra det som igjen av isblokken da den kom frem til Afrika. Det de ikke var klar over var at isblokken ble isolert. Glassvatt A/S tok utfordringen, men da trakk radiokanalen tilbudet sitt tilbake. Beregninger viste nemlig at isblokken kun tapte seg med 10 prosent på grunn av isoleringen.

Gjenskaper verdens beste reklameide : Bygg.no - Byggeindustrien

Gjenskaper tidenes reklamestunt

15:05

20 februar 2009

StatoilHydro har brukt et års tid på å finne den beste lokaliseringen for sitt fremtidige Oslo-kontor. Nå er det imidlertid inngått en intensjonsavtale med IT Fornebu Holding om 15 års leie av et nytt kontorbygg på 60.000 kvadratmeter.

Kontorbygget på ni etasjer, med fem fløyer satt sammen i stjerneform, skal reises på strandtomten ved siden av Telenor og Aker Solutions. Planlagt innflytting på Fornebu er tidlig høst 2012.

- Beliggenheten, tomten og bygget er utrolig flott, og vi ser spennende muligheter i bedriftsmiljøet her ute, sier direktør for eiendom og kontor i StatoilHydro, Svein Harald Storli til Budstikka.

Kontorutbyggingen i strandkanten innebærer at boligene som var planlagt på området, flyttes lenger inn på land - mot den planlagte grøntdiagonalen ned mot bebyggelsen i Rolfsbukta.

- Kontorbebyggelsen ligger utenfor hundremetersonen, og representerer en klart mindre grad av privatisering av strandsonen enn ved boligbygging. Vi opparbeider park og grøntanlegg i tillegg, sier IT Fornebu Holdings administrerende direktør Erik Løfsnes.

- Vi ser spennende muligheter - Fornebu - Budstikka i Asker og Bærum via TU.no

StatoilHydro til Fornebu

17:48

19 februar 2009

På fredag satte regjeringen ned Lavenergiutvalget, etter forslag fra Norges Naturvernforbund.

Bygningsmassen i Norge står alene for om lag 40 prosent av landets totale energiforbruk. Naturvernforbundet har i en rapport anslått at om lag 15 TWh kan frigjøres gjennom energisparetiltak bare fra denne sektoren. Energieffektivisering vil gi raske og store kutt i utslippene av klimagasser. Det er også helt i tråd med FNs anbefalinger over prioriterte tiltak.

- Når Naturvernforbundet foreslo å sette ned et slikt utvalg, var det fordi energieffektivisering er det viktigste klimatiltaket vi kan sette inn på kort sikt. Både Det internasjonale energibyrået (IEA), FNs klimapanel og FNs miljøprogram har slått fast at energieffektivisering vil være det viktigste klimatiltaket i årene framover. Derfor er det gledelig at regjeringen nå tar grep for å få utløst det store norske potensialet, sier Haltbrekken.

Norge kan bli verdensledende
- Strømmen vi frigjør fra bygninger og industrien kan brukes til å elektrifisere deler av sokkelen og bilparken. Det vil gi store utslippskutt på de områdene hvor utslippene er størst, sier Haltbrekken. Han mener at Norge har et stort potensial for å frigjøre svære mengder med energi gjennom slike tiltak. Norge kan fort bli ledende på energieffektivisering, påpeker Haltbrekken.

Utvalget har som oppgave å levere en rapport på innen 1. juni i år.

Nettsiden Klimakutt med råd og tips om energieffektivisering i bygg

Norges Naturvernforbund : Lavenergiutvalget i boks

Lavenergiutvalget i boks

23:44
Kjenner du et bygg som fortjener Statens byggeskikkpris? Her finner du mer informasjon med skjema og statutter. Send inn ditt forslag innen 1.mars

Statutter for statens byggeskikkpris for perioden 2009-2012
Statuttene forteller deg hvilke kriterier som gjør at nettopp ditt forslag kan være ein kandidat til Statens Byggeskikkpris.

1 Formål.
Prisen er en hederspris for bygninger, med tilhørende anlegg, som gjennom utførelse, materialbruk, og samspill med sted og miljø bidrar til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikken. Kandidater til prisen skal ha god arkitektonisk utforming og skal oppfylle sentrale krav innenfor miljø og universell utforming.

Alle ovennevnte kriterier må være imøtekommet i prosjekter som vurderes for prisen.

2 Prisens innhold.
Statens byggeskikkpris består av en plakett med innskrift som skal settes på eller i bygningen, et diplom til prisvinneren/-vinnerne, samt et pengebeløp. Det kan gis hedrende omtale og et diplom til nominerte kandidater som utmerker seg, men ikke tildeles årets byggeskikkpris.

3 Hvem kan få prisen
Prisen kan tildeles personer og virksomheter, private og/eller offentlige. Prisen tildeles den/de aktørene som har bidratt vesentlig til de kvaliteter som belønnes.

Statens Byggeskikkpris kan ikke søkes. Vinneren/vinnerne utpekes av en jury på bakgrunn av begrunnede forslag. Forslagsretten er åpen.

4 Juryen
Kommunal- og regionaldepartementet oppnevner juryen og juryens leder sam varamedlemmer. Juryen må oppnevnes minst et halvt år før prisen skal utdeles. Juryen skal bestå av inntil 5 medlemmer. Juryens funksjonstid er fire år. I tilfelle forfall eller inhabilitet hos ett av jurymedlemmene skal varamedlem møte. Juryen skal gi en skriftlig redegjørelse for sin prisutdeling.

5 Sekretariatet
Husbanken er juryens sekretariat og har ansvaret for å finansiere de kostnader som følger av juryens reiser og arbeid, prisutdelingsarrangement, prisbeløp mv. Husbanken bestemmer, i samråd med Kommunal - og regionaldepartementet og juryen, når prisen skal deles ut.

Fyll ut skjemaet og send inn ditt forslag
Forslag kan sendes enten elektronisk på e-post eller i posten til Husbanken region Hammerfest, PB. 480, 9600 Hammerfest.

Skjema i word Skjema i PDF

Send inn forslag til Statens Byggeskikkpris 2009! - Statens Byggeskikkpris - Husbanken

Send inn forslag til Statens Byggeskikkpris 2009

23:38

17 februar 2009


Foto: Wikipedia
Frognerparken er et av Norges sentrale offentlige rom. Ingen andre norske parker er tilsvarende i størrelse, kunstnerisk kvalitet eller mangfold av kulturarenaer. Frognerparken har blitt en folkepark der kunst, idrett og rekreasjon er tilgjengelig for alle, til alle døgnets tider. Vigelandsanlegget er unikt i internasjonal sammenheng. Det finnes ikke noen parker av samme format utformet av en enkelt kunstner.

Frognerparken var historisk en del av den gamle Aker-herregården Frogner Hovedgård. Gårdsbebyggelsen ligger i parkens sørlige del og huser Oslo Bymuseum. På slutten av 1700-tallet anla den daværende eier av Frogner Hovedgård, Bernt Anker, en barokkpark. Etter at industriherren Benjamin Wegner overtok gården, ble parken omdannet til romantisk landskapspark i første halvdel av 1800-tallet. Det historiske parkanlegget var mindre enn dagens Frognerpark. Parken ble kraftig utvidet da også Frognerjordene ble anlagt som park etter at Jubileumsutstillingen ble avholdt her i 1914, og er den største «byparken» i Oslo.

Vigelandsanlegget
Gustav Vigelands skulpturpark dekker 320 mål av Frognerparken. Alle de 212 skulpturene i parken er modellert av Gustav Vigeland og området er opparbeidet etter hans tegninger. Her finnes skulpturer i bronse, granitt og smijern, bestående av nærmere 600 figurer. Skulpturene er samlet i fem større enheter langs en 850 meter lang akse: Hovedportalen, Broen med barneplassen, Fontenen, Monolittplatået og Livshjulet. Vigeland sto også for den arkitektoniske utforming og den parkmessige planleggingen.

Idrettsanleggene
Da kommunen kjøpte parken i 1896 var det en forutsetning at også idretten skulle få plass i parken. Parken inneholder idrettstadion, oppført i 1914, badeanlegg fra 1956 og tennisbaner fra 1924.

Rosesamlingen
Frognerparken inneholder en stor rosesamling på 14 000 roser fordelt på 150 ulike arter. Parken har også ca. 3 000 trær, noen av dem er mer enn 250 år gamle. Blant parktrærne er det mange eksotiske innslag, som mangolia, mammuttrær, ginko og valnøtt.

Forvaltning
Frognerparken forvaltes av Friluftsetaten, Oslo kommune, og vedlikeholdes av den frivillige organisasjonen Frognerparkens Venner.

Fredningsvedtaket
Fredningen omfatter Frogner hovedgårds anlegg, Frognerparken, Vigelandsanlegget og deler av Frognerparkens idrettsanlegg, Frognerbadets friluftsdel og tennisbane mot Kirkeveien.
Fredningen skal sikre at Frognerparken bevares og ikke utsettes for skadelige eller skjemmende inngrep eller slitasje. Fredningen skal videre sikre området mot ny bebyggelse eller andre tiltak som ikke er strengt nødvendige for driften av eksisterende anlegg og/eller vil virke forstyrrende på disse. Fredningen skal også medvirke til at områdets verdi som rekreasjonsområde for alle grupper av befolkningen ikke forringes.

Til fredningsvedtaket (pdf) »

Vedlegg (pdf) »

Riksantikvaren - Kulturminneåret 2009 - 12 fredninger - 1: Frognerparken

Fredning av Frognerparken

20:05 , ,

15 februar 2009

Styret i Avinor har vedtatt et løsningsforslag til ny Terminal for Oslo Lufthavn. Beslutningen er tatt etter en konkurranse der fem team har deltatt.

Det tverrfaglige teamet som er valgt består av Narud-Stokke-Wiig, Cowi, Norconsult, Aas-Jacobsen, Ing. Per Rasmussen og flere underleverandører. De får nå oppgaven med å utforme ny terminalløsning ved Oslo Lufthavn.

Om vinnerforslaget sier evalueringsgruppen følgende:
”Forslaget gir et anlegg med fremragende arkitektonisk utforming, meget god funksjonalitet, stort økonomisk potensial og ivaretar nye miljø- og energikrav på en fremtidsrettet måte”

Bakgrunn

Dagens Terminal ble opprinnelig bygget for 17 millioner passasjerer. Veksten i flytrafikken de siste årene har ført til at Oslo Lufthavn har måttet gjennomføre flere tiltak for å øke passasjerkapasiteten i Terminalen. Det seneste er utbygging av dagens Terminal mot øst, som vil stå ferdig i april 2009. Selv om veksten i flytrafikken flatet ut i 2008, og trafikktallene synker ved inngangen til 2009, viser prognosene fra Oslo Lufthavn at flytrafikken igjen vil vokse fra 2010. Dermed er det behov for å planlegge en utvidelse av kapasiteten ved Oslo Lufthavn.

- Vi tenker langsiktig og bygger for fremtiden. Selv om vi får en midlertidig nedtur vil behovet på sikt ligge langt over de 20 millionene passasjerer dagens Terminal er bygget for, sier administrerende direktør ved Oslo Lufthavn, Nic Nilsen.

I 2007 startet planleggingsarbeidet. I april 2008 ble konseptløsning og plassering av nytt terminalbygg og ny pir med flyoppstillingsplasser valgt. I januar 2009 inngikk Oslo Lufthavn en kontrakt om prosjektledelse med firmaet Advansia. Prosjektorganisasjonen skal nå sammen med vinnerteamet og Oslo Lufthavn utarbeide skisse- og forprosjekt til ny terminalløsning. Eventuelt byggevedtak vil fattes av Avinorstyret mot slutten av 2009.

Fremtidens Terminal

Løsningsforslaget har valgt å bygge Terminal 2 som en forlengelse av dagens Terminal. Dermed får fremtidens passasjerer ett terminalbygg å forholde seg til. Jernbanestasjonen blir brukt til å skille de to bygningsdelene fra hverandre på en tydelig måte. Dermed blir gangavstandene fra stasjonen og til innsjekk kortest mulig. Sikkerhetskontrollen samles som i dag i én enhet.

Det er også planlagt en ny pir nordover med flyoppstillingsplasser. Piren starter bak dagens sikkerhetskontroll og får en triangulær form for å gi bedre passasjerbevegelse og trafikkbevegelse på bakkeplan. På denne måten tar forslaget vare på en av de store fordelene ved dagens terminal som er de korte avstandene fra innsjekk til gate.

Oslo Lufthavn har helt siden åpningen ligget i teten blant de europeiske flyplassen som en av de mest effektive. Dette har vinnerteamet tatt utgangspunktet i:

- Forklaringen ligger kort fortalt i at det er en sentralisert terminal med en ekstremt enkel utforming. Målet er å opprettholde og styrke denne rasjonaliteten og enkeltheten.

Enklere og sikrere adkomst

Vinnerforslaget legger til rette for en ny utforming av veisystemet med en oversiktlig og klar struktur. Reisende med bil og buss vil med denne løsningen få en enklere trafikksituasjon. Adkomst til og utkjøring fra korttidsparkeringen vil i det nye forslaget bli direkte fra riksveien og ikke som i dag via forplassen. Dette er også en forbedring av trafikksikkerheten.

Bedre plass og bedre service

Med ny Terminal vil passasjerene få større vrimlearealer både før og etter sikkerhetskontrollen. I avgangshallen er det planlagt i første omgang 36 innsjekkingsskranker. Bagasjesystemet som planlegges vil kunne ta 3000 kolli i timen. Rett etter sikkerhetskontrollen vil passasjerene ha kort vei til både innlands- og utlandsgater. Her er det også planlagt å legge til rette for serveringssteder, duty free og butikker. Det er også lagt vekt på at toaletter og stellerom skal være godt dimensjonerte og riktig plassert.
For besøkende er det foreslått å lage et utsiktspunkt med muligheter for servering.

Miljø

Oslo Lufthavn har et sterkt fokus på miljø og bærekraft også ved planleggingen, bygging og drift av ny terminal. Det er et mål at den utvidete terminalbygningen skal være et mest mulig klimanøytralt anlegg og et miljømessig forbilde. Derfor er dette også lagt vekt på i vinnerforslaget med hensyn til energibruk, naturressurser og miljøpåvirkning.

Høyoppløslige skisser:

Oversiktstegning
Terminalen sett fra øvre forplass
Ny pir fra flyside
Ny innsjekkingshall med stasjonen i bakgrunnen
Fra stasjonshallen - trapp opp til avgangsnivå
Pirrot Nord sett fra Sentralbygningen
Pir B interiørperspektiv

Planer for utvidelse på Gardermoen

00:16

13 februar 2009

Regjeringen avgjorde i går, torsdag 12. februar, at et nytt Nasjonalmuseum bør plasseres på Vestbanen. Så raskt som mulig skal det utlyses en arkitektkonkurranse.

- Dette er starten på en prosess som skal lede til et av Norgeshistoriens største kulturbygg, denne gangen til beste for de visuelle kunstuttrykkene i Norge, sier kultur- og kirkeminister Trond Giske.

Bygget vil være på over 50.000 kvadratmeter. Museet får doblet utstillingsarealet og museet får lokaler som gir en helt annen fleksibilitet enn de lokalene som disponeres i dag. Det skal legges til rette for moderne fasiliteter for publikum, og for første gang får museet magasiner og verksteder som setter museet i stand til å vare på samlingene sine på en god nok måte.

Det er gjennomført en utredning som sammenlikner en løsning på Vestbanen med de løsningene som tidligere er utredet for Tullinløkka-området. Ekstern kvalitetssikrer støtter utredningens entydige konklusjon: både kvalitativt og økonomisk er en løsning på Vestbanen bedre enn en tilsvarende løsning i Tullinløkka-området.

- Et nybygg for et samlet Nasjonalmuseum på Vestbanen vil være om lag én milliard kroner billigere enn å bygge på Tullinløkka. Driftssituasjonen for Nasjonalmuseet vil bli bedre. Alle sikrings- og bevaringsforhold blir enklere, sier Giske. Foreløpig estimat indikerer en totalkostnad på Vestbanen, tomtekostnader inkludert, på ca. 3,5 mrd. kroner.

Oslo kommune og Statsbygg inngikk våren 2008 en avtale om å tilbakeføre kommunens del av Vestbanen til staten. Hensikten er å legge til rette for at Nasjonalmuseet skal få tilstrekkelig areal til å etablere et nybygg der det er plass til museets totale virksomhet.

Lenke til kvalitetsrapporten fra Terramar AS og Asplan Viak AS

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design blir på Vestbanen

21:55

12 februar 2009

Skanska innfører det internasjonale miljøsertifiseringssystemet LEED i den nordiske byggvirksomheten. LEED står for "Leadership in Energy and Environmental Design", og er
et av verdens ledende system for miljøsertifisering av bygg. Alle Skanskas nye egenutviklede næringsprosjekter, samt nye kontorer for selskapet vil fra nå av bli LEED-sertifiserte.

Ressursbruk, byggets plassering, utforming og innendørsklima, samt energieffektivisering og avfallshåndtering, er noen av kriteriene som inngår i en LEED klassifisering. Sertifiseringen gjennomføres og verifiseres av en nøytral tredjepart, gjennom den amerikanske miljøorganisasjonen United States Green Building Council (USGBC).

I løpet av de neste månedene vil ca 100 nordiske Skanska-ansatte gjennomgå utdanning, som gjør de i stand til å lede utviklings- og sertifiseringsprosessen i forbindelse med LEED-prosjekter, samt være rådgivere for Skanskas kunder. Utdanningen gjennomføres ved hjelp av noen av Skanskas ca 350 LEED-akkrediterte amerikanske medarbeidere.

Skanska har bygget ca 70 LEED-sertifiserte prosjekter i USA, samt det første i Tsjekkia. For øyeblikket utvikles de første prosjektene i Sverige og Finland, og vi har en ambisjon om at de første norske LEED-prosjektene er sertifisert eller i produksjon i løpet av året.

Skanska har også gjennomført sju prosjekter i Norden, som er klassifisert i henhold til den europeiske EU GreenBuilding-klassifiseringen, som innebærer minst 25 % lavere energibruk enn hva som kreves i henhold til de nasjonale reglene. LEED-systemet inkluderer flere miljøparametre enn energibruk, og kan anvendes parallelt med EU GreenBuilding-klassifisering.

- Etterspørselen etter miljøklassifiserte og energieffektive bygninger øker. Denne trenden tror vi vil forsterkes i takt med at markedet snur. Da kommer vi til å være klare. I USA har flere storbyer og delstater allerede innført krav om LEED-sertifisering av nye bygg, sier Johan Karlström, konsernsjef i det internasjonale Skanska-konsernet.

I tillegg til at Skanska innfører LEED i den nordiske byggenheten er selskapet den største industrideltager i forskningsprosjektet Zero Emission Buildings. Dette forskningsprosjektet har som mål å plassere Norge i front innen forskning, innovasjon og implementering av bygninger med svært lavt energibehov og netto klimabelastninger.

Skanska lanserer miljøsertifiseringssystem

23:41

08 februar 2009

"How Buildings Learn" er ikke bare en spennende bok, skrevet av Stewart Brand, det er også en TV-serie som Brand har postet på Google video.

Boken er svært leseverdig, og burde vært pensum på et hvert arkitektstudium. TV-serien er på samme måte svært severdig.

Kos dere:

How Buildings Learn

02:54 , ,

06 februar 2009


Fyllinga er uansett en dårlig ide.
Foto: Michael (mx5tx)
Fra 1. juli i år er det forbudt å deponere nedbrytbart avfall i Norge. Men hva bør skje med avfallet etter at det er sortert og samlet inn? Hva er mest miljøvennlig? Den omfattende studien «Klimaregnskap for avfallshåndtering» som Østfoldforskning har utført for bransjeforeningen Avfall Norge, gir noen av svarene.

Hovedbudskapet i rapporten er at det er et stort potensiale for å redusere klimabelastning fra avfallsbehandling, og at det ved valg av riktige løsninger faktisk kan spares store utslipp av klimagasser.

Les rapportsammendraget i pdf.

Last ned full rapport fra Avfall Norges hjemmeside.

Inkludert i studien er det også utført en gjennomgang av internasjonal litteratur, som sammen med Østfoldforsknings egne studier, viser at for tilnærmet alle andre analyserte miljøindikatorer, er materialgjenvinning av papir og papp klart bedre enn energiutnyttelse. Dette er også eksemplifisert i analysen ved å gjennomføre en analyse av miljøindikatoren "Netto energiforbruk", som viser at materialgjenvinning av papir gir klart størst energibesparelse.

Hvordan skal man tolke og bruke disse resultatene?
  1. Hvis man velger å ha et helhetlig miljøfokus i forhold til behandling av avfall som inkluderer mer enn kun én miljøindikator, er det klart at papp og papir fortsatt bør kildesorteres til materialgjenvinning. Tilgjengelig litteratur viser at materialgjenvinning medfører størst miljønytte for tilnærmet alle analyserte miljøforhold (f.eks energiforbruk, forsuring, overgjødsling, smogdannelse, toksisitet, arealforbruk og utslipp av organisk materiale). Disse resultatene er i liten grad avhengig av hvilke energibærere som forutsettes fortrengt av energi fra forbrenning av papir og papp.

  2. Hvis man vektlegger utslipp av klimagasser som de absolutt viktigste i forhold til miljøet, kan det være et alternativ å heller brenne papiret. Det man da må være sikker på er at
  • Forbrenningsanlegget som mottar papiret drives så godt at det tilfredsstiller forutsetningene vedrørende energiproduksjon og -utnyttelse
  • Energien som papiret genererer faktisk fortrenger energibærere som gir tilstrekkelig stor besparelse av klimagassutslipp

Østfoldforskning AS - Hjemmeside

Klimaregnskap for avfallshåndtering

23:09 , ,
Professor Franklin Orr, ved Stanford University, leder et stort prosjekt som deler ut penger til andre gode prosjekter over hele verden.

- Vi har nok av store energiressurser i verden. Spørsmålet er bare hvordan vi skal omgjøre det til den typen energi som vi bruker i dagliglivene våre, sier han.


Foto: afloresm

- Vi jobber mye med materialutvikling, og nå kan vi med nano-teknologi fange solstrålen slik at hver celle blir mye mer effektiv. Sol er for dyrt i dag. Skal man bytte ut strømforskyningen i alle amerikanske hus - teoretisk sett - så vil strømregningen dobles tre til fire ganger, sier Orr til Dagens næringsliv.

- Selv om vi visste akkurat hva vi skulle gjøre, så er det enorme investeringer og store byggearbeider som skal gjøres før vi har alle de vindturbinene, solcellene eller reaktorene vi trenger, så det må ta ganske mye tid. Verdens energisystemer er enorme, og vi snakker om å endre dem fundamentalt.

Global Climate and Energy Project

Pågående aktiviteter


DN.no - Teknologien som kan redde verden

Teknologier for fremtidens energiproduksjon

19:51


Electric A!D - A social community with electric car reviews & news

Electric A!D - tester Think City

19:20

04 februar 2009

Forskningsrådet har valgt ut åtte Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Sentrene dekker viktige områder innenfor miljøvennlig energi som sol, vind, enøk og bioenergi i tillegg til CO2-håndtering. Nærmere en milliard kroner skal brukes på sentersatsingen i perioden 2009-2016.


- Denne satsingen bringer Norge i takt med en bred internasjonal trend. USA og EU går nå foran i en offensiv satsing på miljøvennlige energiløsninger. USAs president Barack Obama fremhever en ny energipolitikk ikke bare som en løsning på klimaproblemene, men også som en startmotor for ny og bærekraftig økonomisk vekst. Gjennom vår egen satsing på energiforskning kan Norge både gi viktige bidrag i klimapolitikken, og i tillegg sørge for egen næringsutvikling og energisikkerhet, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet.

Dette er de åtte FME-ene:
  • Norwegian Centre for Offshore Wind Energy - CMR
  • BIGCCS Centre - International CCS Research Centre - SINTEF Energiforskning
  • Subsurface CO2 storage - Critical Elements and Superior Strategy (SUCCESS - CMR)
  • Research Centre for Offshore Wind Technology - SINTEF Energiforskning
  • Centre for Environmental Design of Renewable Energy - SINTEF Energiforskning
  • The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology - IFE
  • Bioenergy Innovation Centre - UMB
  • The research Centre on Zero Emission Buildings - NTNU

- For at Norge skal bli verdensledende på miljøvennlig energi må vi satse på fremtidsrettet forskning og utvikling. De nye sentrene samler de kloke hodene innenfor forskning, innovasjon og næringsliv. Gjennom dette samarbeidet ønsker jeg at Norges rolle som en av verdens ledende energinasjoner utvikles videre, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen. Han lanserte i dag de åtte sentrene under Energiuka 2009.

Etableringen av sentrene er en dirkekte følge av klimaforliket Regjeringen sammen med Høyre, Venstre og KrF inngikk i februar 2008. Satsingen er også i tråd med den nasjonale strategien for forskning og utvikling på energi - Energi21.

- For regjeringen er det avgjørende at kunnskap ligger i bunnen for vår satsing påfornybare energikilder. Gjennom å skape Forskningssentre for miljøvennlig energi bygger vi opp kompetansemiljøer som kan være en motor for fremveksten av nye, miljøvennlige energiløsninger, sier statsråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland i en kommentar.

De utnevnte FME-ene skal bidra til at vi går en trygg og miljøvennlig energifremtid i møte. Målet er at de på sikt også skal bidra til ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser.

Sentrene får mellom 10 og 20 millioner hver per år i fem år, med mulighet for forlengelse med ytterligere tre år. Forskningsrådet vil evaluere hvert av sentrene og vurdere om videre støtte skal innvilges.

Nyheter - Norges forskningsråd

Forskningssentre for miljøvennlig energi

15:49 ,

03 februar 2009


Kull finnes det mye av, det er lett tilgjengelig, og dermed rimelig - dessverre.
Foto: Irish Typepad
En oversikt fra organisasjonen E3G varsler at det planlegegs 72 kullkraftverk i Europa. Til sammen vil dise karftverkene kunne gi nærmere 70 gigawatt, men også mellom 300 og 350 millioner tonn CO2 i økte årlige utslipp.

Ingen av de 72 planlagte kullkraftverkene skal i utgangspunktet utstyres med renseanlegg, men noen av dem skal kunne få dette senere.

- Dette harmonerer svært dårlig med EUs mål om 20 prosent kutt i klimagassutslipp, 20 prosent fornybar energi og 20 prosent energiøkonomisering innen 2020. Det vil bli vanskelig å nå disse målene, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

- Vi mener det bør innføres forbud i de rike landene mot etablering av kullkraftverk uten CO2-håndtering. I klimaforhandlingene i Købehavn i desember, bør Norge jobbe for at EU får en kraftig utslippsforpliktelse. EU har sagt at de vil strekke seg til 30 prosent utslippskutt dersom andre rike land gjør det samme. Vi mener at de rike landene bør kutte 40 prosent, for at vi skal klare å holde temperaturendrigene under to grader. Det bør også strammes inn på muligheten for å kjøpe seg fri med klimakvoter. Da vil det bli vanskeligere å bygge kullkraftverk, sier Haltbrekken.

72 nye kullkraftverk kommer i Europa - nyheter - Dagbladet.no

72 nye kullkraftverk i Europa

19:53
Kultur- og kirkeminister Trond Giske og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim var til stede under åpningen av Kulturminneåret 2009 i Trondheim, og viser med det bredden og mangfoldet i kulturminnearbeidet.

Gjennom hundrevis av arrangement gjennom hele året skal alle få oppleve nye sider ved kulturminnene og oppdage nye kulturminner i nærmiljøet sitt. Hovedtema for kulturminneåret er dagliglivets kulturminner - kulturminnene som omgir oss i hverdagen vår, kulturminnene vi ser på vei til jobben eller til skolen, kulturminnene som ligger ”rett rundt hjørnet” for der vi bor.

Kulturminneløype på Kalvskinnet og langs pilegrimsleden, mottakelse i Erkebispegården, stor fest på Marienborg jernbaneverksted og middag i den gamle ubåtbunkeren Dora. Dette er noe av det som venter de rundt 300 deltakerne på den offisielle åpningen i Trondheim i dag.

Dagliglivets kulturminner er hovedtema for Kulturminneåret 2009. Temaet har to innfallsvinkler:

  • Kulturminner på vandring retter søkelyset mot hvordan impulser utenfra har satt sine spor i kulturminnene i Norge.
  • Dokumentasjon av kulturminner legger til rette for at folk skal kunne bruke ny teknologi og bidra med egne fortellinger og egen kunnskap om kulturminnene.

Organisering

Miljøverndepartementet og Kultur- og kirkedepartementet står sammen som arrangør av Kulturminneåret 2009. Norges Kulturvernforbund har fått ansvaret for å planlegge, gjennomføre og oppsummere året.

Kulturvernforbundet leder en koordineringsgruppe som består av ABM-utvikling, Riksantikvaren, Norges Museumsforbund og Kommunenes Sentralforbund.

Norges kulturvernforbund huser sekretariatet for kulturminneåret, som blant annet drifter kulturminneårets internettside www.kulturminneaaret2009.no hvor man finner den landsdekkende kalenderen der alle oppfordres til å legge inn egne arrangement og aktiviteter.

Kulturminneåret 2009 skal:

  • gjøre kulturminnene levende gjennom opplevelser og arrangement
  • vise bredden og mangfoldet i kulturminnene, gjennom å:
    - utfordre oppfatningen av kulturminnebegrepet: Hvor går grensen mellom kulturminner og personlige minner? Hva er verdt å huske? Hva er verdt å ta vare på? Hva skal fredes?
    - synliggjøre den flerkulturelle dimensjonen i kulturarven
    - se den materielle (fysiske) og den immaterielle (fortellinger og kunnskap) kulturarven i sammenheng
  • modernisere arbeidet med kulturminnene, ved at:
    - folk skal kunne dele personlige fortellinger og kunnskap om kulturminner i en interaktiv, digital verden
    - institusjonene gjør samlingene og ressursene sine tilgjengelige på nettet
  • bidra til nye samarbeidsformer mellom frivillig, privat og offentlig sektor., ved å:
    - styrke den gjensidige anerkjennelsen av de frivillige organisasjonenes og den offentlige forvaltningens innsats for å ta vare på kulturarven
    - etablere nye nettverk og samarbeidsprosjekt
  • demokratisere kulturminnene gjennom å:
    - gjøre dem tilgjengelige for alle
    - få fram nye typer eller nye grupper av kulturminner
    - invitere alle til å hente fram egne kulturminner
Kulturminneåret 2009 åpnes i dag! - regjeringen.no

Kulturminneåret 2009 er i gang

19:24
IKEA lanserer i dag sin sjette PS-kolleksjon, noe de har gjort hvert tredje år siden1995, der utvalgte designere får frie tøyler. Serien lanseres i dag i 35 butikker verden over, men slippes deretter i alle Ikeas 260 varehus den 1.april.

Nederlandske Hella Jongerius og svenske Front Design har satt sitt preg på årets Ps-kolleksjon som går under navnet "den uendelige designhistorien", og fokuserer på skandinaviske røtter, innovasjon og natur.

D2.no - Ikea for de få

IKEA med eksklusiv møbelserie

19:15

02 februar 2009

Lurer du på hvordan det ligger an med hensyn til is i nordområdene?

Nå kan du sammenligne hvor mye is som fantes på den nordlige halvkule, dag for dag fra 1979 og fram til i dag, via en tjeneste levert av Univeristy of Illinois.

Illustrasjonen til høyre viser en sammenligning av islaget i dag, og for nøyaktig ti år siden. NB! Forskjellen på land skyldes at de gamle dataene ikke inneholder informasjon om hvilke områder som var dekt med snø.

arctic.atmos.uiuc.edu/cryosphere/

Sjekk isen i polhavene

20:34
Geoengineering, det vil si ideen om at man kan kontrollere Jordas klima med ulike tekniske virkemidler, har i det siste fått vind i seilene. At et økende antall forskere ser ut til å mene at den globale oppvarmingen er irreversibel i overskuelig framtid er en viktig årsak til dette.

En teknikk går ut på å gjøre skylaget mer reflekterende:


En gruppe forskere har publisert en 50 siders rapport som rangerer de mest aktuelle geoengineering-teknikkene i tidsskriftet Atmospheric Chemistry and Physics.

Forskernes utgangspunkt er at den økte mengden CO2 som er sluppet ut siden industrialderen begynte rundt 1800, har sørget for at 1,6 Watt per kvadratmeter holder seg i Jordas atmosfære. Om dagens CO2-nivå dobles (hvilket NASAs James Hanson ikke holder for usannsynlig), vil dette tallet øke til 3,71 W. Deretter regnet forskergruppen ut hvor mye hver geoengineering-teknikk ville bidra til å redusere disse tallene. Resultatet ble listen som er publisert her.

Det viktigste man kan lese av listen er at det er langt mer effektivt å reflektere mer sollys tilbake til verdensrommet enn å binde opp mer CO2.

2050 - Forskere rangerer geonengineering-tiltak

Ulike tiltak for geonengineering

18:18 , ,
Abonner på: Innlegg ( Atom )

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism