Stockholms "kallbadhus"

I Stockholms indre skjærgård, mellom Söder, Kungsholmen og Gamla Stan, planlegger arkitektkontoret Sandell&Sandberg det nye Kallbadhuset, formet som en flytende "badering", en hundremeters diameter med opp til 11 meters høyde over vannflaten. Bygningen skal inneholde et friluftsbad og et hotell.

- Vår visjon er å bygge et storslått landemerke som også kan bli et symbol for Stockholms miljøtenking og rene, friske vann. Badet og hotellet vil bli et internasjonalt trekkplaster. Eiffeltårnet, Sydney Opera House og nå Stockholm Kallbadhus! sier arkitekt Thomas Sandell til D2.

De fleste av de 75 planlagte hotellrommene får egen badeplass med badestige og i midten av ringen plasseres et tredekk med plass til flere hundre badegjester.

Plasseringen er imidlertid et stridstema. På de mest sentrale plassene i Stockholm er det ikke aktuelt med bygging. På spårsmål om det kunne være en ide å forsøke seg i indre Oslofjord svarer Sandell:

. Vi har faktisk vært inne på tanken. Og norske interessenter har vært i kontakt med oss. Men planen er å finne et nytt sted i Stockholm. Så kom gjerne for en dukkert i Stockholm om fem år, omtrent på denne tiden.

dn.no D2 - Stockholms vannmerke

Stockholm kallbadhus

Stockholms "kallbadhus"

01:20 Prosjekter

Satser på bølgekraft

Norge har lange tradisjoner innen både maritim virksomhet og vannkraft og burde derfor hatt som ambisjon å bli verdensledende på området. Slik er det imidlertid ikke sikkert at det går. Britene har åpnet verdens to største og beste test- og utviklingsanlegg for bølge- og tidevannskraft i Cornwall og på Orknøyene. Samtidig er rammevilkårene så gode at de lokker til seg gode prosjekter fra hele verden, også inkludert Norge.

Fred. Olsen står bak selskapet Fobox, et av det mest profilerte norske bølgekraftprosjektet. Fobox har kommet lengst i utviklingen og er valgt ut som et av fire prosjekter som fram til 2014 skal få bruke test- og utviklingsfasiliteter på anlegget i Cornwall.

Fobox sin teknologi er basert på en flytende plattform hvor et antall pongtonger fanger opp bevegelsene i bølgene som så driver en generator.

Et annet norsk prosjekt er Wave Energy AS på Ålgård. Neste år planlegger selskapet å bygge et pilotanlegg med en ytelse på 200 kW plassert på Kvitsøy.

- Vi skulle så gjerne videreutviklet og kommersialisert konseptet i Norge, i samarbeid med norsk industri. Men slik det ser ut i dag, er støtteordningene etter etableringsfasen ikke tilstrekkelig. I Norge kan en bølgekraftprodusent regne med en produksjonsstøtte på rundt 10 øre/kWh. Britiske myndigheter støtter umoden energiteknologi med nesten 2 kr/kWh over flere år, som hjelp i en kommersialiseringsfase.

Pelagic Power er et tredje norsk selskap som baserer seg på et nettverk av pumper festet til bøyer. Disse pumper sjøvann på 40–50 meters dyp opp til en turbin på land. Håpet er å få installert et pilotanlegg «nord for Trondheim» innen 2010. Et pilotanlegg på 1 MW vil koste rundt 15 millioner kroner.

B�lgen uten kraft - Prosessindustrien�

Satser på bølgekraft

22:48 Energiproduksjon

Etterlyser satsing på forskning i klimameldingen

I sin høringsuttalelse til regjeringens klimamelding peker Forskningsrådet på at meldingen, tross gode begrunnelser for å satse på forskning og teknologiutvikling for å oppnå miljøeffekter, er svak på konkretisering av hvordan dette skal skje.

- Målsettingen om å gjøre Norge til et klimanøytralt land forutsetter en massiv satsing på forskning og teknologiutvikling, og vi må gjennom en omstilling for å bli et klimavennlig samfunn. Forskning og utvikling bør derfor få en mer sentral plass i de dokumenter som politiske myndigheter legger til grunn for denne omstillingen, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet.

I klimameldingen understreker regjeringen at man må satse på forskning og teknologiutvikling på tvers av sektorer for å oppnå miljøeffekter. Videre vurderes det å etablere et forum for strategisk samarbeid for klima- og miljøforskning. Forskningsrådet støtter dette, og ser det som svært viktig å løfte dette forskningsfeltet over de såkalte sektorgrensene.

Forskningsrådet mener at man kunne forvente at klimameldingen hadde en klar strategi for satsing på forskning, utvikling, innføring av klimavennlige teknologier, samfunnstiltak og næringsutvikling.

Forskningssignalene i meldingen er svake når man kommer til handlingsplanen, for hvordan mulige tiltak og virkemidler for hvordan klimagassutslipp kan reduseres i ulike sektorer. FNs eget klimapanel peker nettopp på det store behovet for forskning og utvikling for at det skal være mulig å nå vesentlige utslippsreduksjoner. Satsing på forskning og teknologiutvikling for å redusere utslippene, preger ikke forslagene i meldingen.

En sterkere satsing som tar Norge raskere i retning av et lavutslippssamfunn, vil også gi muligheter for verdiskaping og eksport av kunnskap, varer og tjenester fra Norge til et stort globalt, voksende, marked, og det er stort behov for både implementering av eksisterende teknologiløsninger, ytterligere teknologiutvikling og for mer kunnskap om konsekvenser og samfunnsplanlegging, mener Forskningsrådet.

Norges forskningsråd

Etterlyser satsing på forskning i klimameldingen

00:14 Miljøpolitikk

Skyskraper i St. Peterburg

Gazprom ønsker å bygge en 320 meter høy skyskraper i nærheten av St. Petersburgs historiske gamleby. Området står på UNESCOs liste over verdens kulturarv, og motstanderne av byggingen mener skyskraperen vil ødelegge inntrykket av byen, som i dag er preget av lave hus, kanaler og barokkpalasser.

Det har ikke vært noen formell diskusjon om byggingen av skyskraperen. Opposisjonen har forsøkt å få til en folkeavstemning, men dette er blitt trenert av de lokale myndighetene.

Kritikerne mener byggeplanene symboliserer de problemene som dagens Russland sliter med. Statsselskaper som Gazprom har nærmest ubegrenset makt og støttes av et byråkratisk maskineri. Gazprom har dermed fått full råderett over tomten og en godkjenning som åpner for en uspesifisert utbygging.

De som støtter prosjektet, blant dem St. Petersburgs guvernør Valentina Matvijenko, mener Gazprom-bygget er en del av en etterlengtet fornyelse av byen. Hun tror skyskraperen vil puste liv inn i en nokså forfallen og folketom bydel.

- Vi har lagd skyskraperen så høy for at den skal se harmonisk og vakker ut. Den kunne vært lavere, men det ville blitt stygt, sier Aleksandr Dybal, som er visepresident for Gazproms avdeling Gazpromneft.

Kritikerne påpeker at skyskraperen vil bli stående rett overfor Smolny-katedralen, tegnet av italieneren Francesco Bartolomeo Rastrelli, og bygget på 1700-tallet.

dn.no - Et symbol på Putin-styret

Skyskraper i St. Peterburg

23:25 Høyhus , Prosjekter

Betongtavlen 2007

Foto: Carl-Viggo Hølmebakk
(Arkitekt)

Betongtavlen er en utmerkelse som gis byggverk i Norge. I år er prisen tildelt Sohlbergplassen, en rasteplass ved riksveg 27 (Venabygdvegen) nær Atnsjøen. Ved plassen er det bygd en utsiktsplattform medutsikt mot Rondane.

Juryen har hatt flere gode kandidater å velge mellom, men hadde likevel ikke problemer med å enes om Sohlbergplassen utsiktspunkt.

I juryens uttalelse heter det:

Utsiktspunktet ligger langs den nasjonale turistvegen i Rondane mellom Atnbrua og Folldal, og utsikten til Rondane er lik den som maleren Harald Sohlberg har malt i det kjente maleriet: «vinternatt i Rondane». Å skape et utsiktspunkt her basert på en av de mest berømte bilder fra norsk malerkunst er utvilsomt et originalt og interessant program for en rasteplass.

Selve stedet er vakkert med høystammete furutrær og myk skogbunn dekket av mose og lav. Utsikten til Rondane er storslått og majestetisk.

Når man kommer kjørende lang vegen er det ett enkelt skilt som markerer utsiktspunktet. Man parkerer langs et fortau i betong og ledes mot en lysning mellom trestammene. Man aner fort at det er noe spennende i sikte og trekkes mot utsikten. Da juryen var på befaring hadde vi glede av å se med hvilket blikk turistene hastet mot utsikten, og hvordan de endret fokus da utsikten var inntatt og ble opptatt av selve stedet.

Utsiktspunktet er laget som en plattform i betong som svever på skrå, slanke stålsøyler over skogbunnen i skråningen ned mot Atnsjøen. Valget av de slanke søylene er gjort for å unngå hardhendte inngrep i terrenget - skogbunnen under platået er nærmest urørt. I dekket er det innfelte rister som slipper lys og fuktighet ned til skogbunnen under slik at mose og lyng kan fortsette å vokse der.

Betongplatået har bærende brystninger i betong. Skyggespillet av slanke furustammer på den bordforskalete betongen gir den litt rare, svevende betongkonstruksjonen en tilhørighet i treriket den hører hjemme i.

Valget av betong gir også en kontrast til den relativt tette skogen og lar naturmaterialene i trestammene få virke uforstyrret. Den bølgende bevegelsen gir opplevelsen av en hensynsfull vandring gjennom trærne, for å unngå å berøre det som har vært der lenge før plattformen kom på stedet.

Plattformen har et lengdesnitt med svakt fall ut mot utsiktspunket og et par trappetrinn ytterst. Det tverrstilte, transparente rekkverket i enden er derfor lite synlig når man starter vandringen. Både lengdesnittet og brystningene som vider seg ut gjør at man opplever at plattformen åpner seg mot utsikten.

Materialbruken er svært behersket, og det er få virkemidler. Dette gir en fin ro over hele anlegget på tross av den dynamiske, organiske formen. Den er stillferdig, men tydelig og kraftfull.

Dette er vakker arkitektur. Arkitektens konsept for materialbruk, detaljering og gjennomføring er overraskende, men velvalgt. Når entreprenør og utførende i tillegg har gjort en god jobb blir resultatet vellykket. Sohlbergplassen motbeviser forestillingen om at betong er et teknisk, kaldt, hardt og dødt materiale. Betongen her oppleves som levende, organisk myk, varm og vakker.

Juryen mener at betongen er brukt i en ny kontekst på en nyskapende måte.

Betongtavlen 2007

20:55 Materialer , Priser

Garbage Warrior

Den kontroversielle amerikanske arkitekten Michael Reynolds, som portretteres i filmen GARBAGE WARRIOR, besøker BIFF og vil være tilstede ved flere filmvisninger. Han vil også holde foredrag i Bergen i regi av Bergen Arkitektskole og Bergen Arkitektforening.

Michael Reynolds er ikke som andre arkitekter, han har gjort det til sin livsoppgave å konstruere selvforsynte boligkomplekser av bildekk, tomflasker og blikkbokser.

Filmen "Garbage Warrior" er et underholdende portrett av en herlig ukonvensjonell kunstner som både er miljøkriger og redningsmann for folk som har mistet gård og grunn. Blant annet tar han teamet sitt med til tsunamiofre som har ventet i lang tid på at noen skal hjelpe dem med å få tak over hodet.

GARBAGE WARRIOR, som vises under BIFF, er også en film for jurister, som kan følge Reynolds' kamp mot byråkratene og de erkekonservative politikerne i New Mexico, som nekter å endre lovverket slik at hans visjonære konstruksjonsmetoder kan bli tillatt i delstaten. Filmen anbefales på det varmeste for alle som trenger inspirasjon til å tenke nytt i miljøspørsmål – og det gjelder jo de fleste av oss.

BERGEN INTERNASJONALE FILMFESTIVAL

Garbage Warrior

17:30 Arkitekter , Arrangementer

Huis Sonneveld i Rotterdam

Huis Sonneveld i 1933
Foto: Jan Kamman

Det er ikke så ofte en får anledning til å studere perler fra 30-tallets modernistiske arkitektur på nært hold. Huis Sonneveld ble imidlertid omhyggelig restaurert i 2001 og er nå del av utstillingen ved nederlands arkitkturmuseum i Rotterdam. Museet er i seg selv en flott bygning, men selve utstillingen i de nye lokalene var ingen høydare. Desto større var oppturen da vi etterpå tok turen over til Sonneveld-familiens gamle hus. Huset er tilbakeført slik at det fremstår slik Brinkman & Van der Vlugt overleverte det i 1933.

Ettersom vi var så godt som alene fikk jeg anledning til å lage en drøyt fire minutter langt film som tar oss gjennom store deler av huset:

Her begynner vi nede i gangen i første etasje. Aller først ser vi ut i vaskerommet, før vi snur og ser så vidt inn i det som en gang var en dobbelt garasje, deretter bærer det opp trappen som var for tjenestefolket. I andre etasje kommer vi inn på kjøkkenet som var tjenernes domene. Legg merke til fargene. Rødt var gjennmført brukt i de delene som var for tjenestefolket. Disse bodde forresten riktig så bra i første etasje.

På vei ut av kjøkkenet igjen passerer vi anretningen. Her kunne maten plasseres, uten at den som jobbet på kjøkkenet behøvde å komme inn i spisestuen. I det vi kommer inn i den er det første som slår oss de store vindusflatene, noe som var mulig ved bruk av stålbjelker støpy inn i betongdekkene over vindusåpningene.

Videre bærer det inn i salongen med flygelet sentralt plassert. Legg igjen merke til vinduene, som strekker seg i et nærmest kontinuerlig bånd langs hele fasaden. Stolene er Gispen 423, designet av W.H. Gispen, og valgt spesielt til denne boligen. De kan fremdeles kjøpes. Borte i biblioteket står to av husets mange telefoner. Det var proppfult av telefoner, herskapet skulle nemlig kunne ringe på tjenerene fra enhver avkrok i huset.

I det vi forlater stuen / salongen går vi ut gjennom en gang som fører frem til det andre trappeløpet, det som tjenerene ikke skulle benytte. Herfra kan en gå opp til tredje etasje med soverommene. De to døtrene i huset hadde det to rommene på venstre hånd, plassert slik at de hadde et bad som de delte mellom rommene. Forøvrig den samme planløsningen som i tjenerfløyen i etasjen under.

Foreldrenes soverom lå i enden av gangen. Her er det også et eget bad og en garderobe, alt interiør er holdt i samme stil. På vei ut gangen igjen passerer vi en rekke dører. Flere av dem gir direkte tilgang til tekniske sjakter, slika t alt skulle kunne inspiseres på en enkel måte.

Ute i tappegangen er det bare en vei igjen, opp på taket hvor vi ser rett over på arkitekturmuseet på den andre siden av gaten.

Huis Sonneveld

Ikke lett å vite, men Nederland var et land norske arkitekter kikket til på 30-tallet. Kanskje lot Leif grung seg inspirere da han tegnet Villa Lau-Eide i 1935.

Huis Sonneveld i Rotterdam

21:56 Bolighus , Bygningsarv , Møbler

Meninger om lyntog

Ikke et forbilde for SAS: TGV har i en år-rekke sørget for raske togforbindelser i Frankrike.            Foto: extranoise

«For meg virker planene om høyhastighetstog lite gjennomtenkt og konsekvensanalysert», skriver SAS-sjef Ola H. Strand i det siste nummeret av SAS Norge-magasinet. Strand skriver at dette er «et lite miljøvennlig prosjekt, med de voldsomme inngrep i naturen som blir resultatet. Høyhastighetstog er dessuten enormt energikrevende, og produksjon av kraft forurenser».

Det burde være nok til at noen straks visket ham noen gode råd i øret, men det har tydeligvis ikke skjedd, for til VG utdyper han:

- Dette har ikke noe med miljøpolitikk å gjøre. Det ligner mer på et politisk idéverksted.

Har får svar fra flere hold, blant annet fra Olav Kobbetveit i Bergens tidende:

Kva skal ein seia? At ein SAS-sjef vil slåst for flya sine, og næringa si, er legitimt og ikkje spesielt overraskande. Men at han ikkje er i stand til å argumentera med eit minimum av intelligens for saka si, blir nok lagt merke til. For slik er situasjonen: Flytrafikken framstår som versting i ei tid med alvorlege klimaendringar, og alle tiltak som kan få flya på bakken er velkomne. Lyntog frå Bergen til Oslo - og frå Oslo til Trondheim - kan gjera 80 prosent av desse travle flysambanda overflødig.

Rett nok krev også lyntoga energi, for dei skal gå fort. Men dei kan gå på rein og CO2-fri energi frå norske fossefall. Det er eit konsept som er uslåeleg. Teknologiprofessor Karl Georg Høyer seier til VG: «Moderne hurtigtog er både aerodynamiske og energirasjonelle. Og grønn strøm til norske tog er fullstendig fornybar». Det er ein nådelaus bodskap til ein SAS-sjef som - med hundrevis av daglege avgangar - spyr ut CO2 i eit omfang vi knapt likar å tenkja på.

Det finst ein annan strategi for eit norsk flyselskap som - om vi ser litt inn i framtida - er på vikande front. Som dei seier i USA - if you can't beat them, buy them. Kunne det ikkje vera ein ide for SAS å sjå på seg sjølv som ein transportør i litt vidare tyding, som like gjerne kan frakta passasjerar på bane som i lufta? Eg tek gjerne SAS-toget til Oslo.

SAS-sjef og lyntog

Meninger om lyntog

13:26 Miljøpolitikk , Transport

Tilgjengelighetskart for Bergen sentrum

I samarbeid med kommunalt råd for funksjonshemmede har Samferdselsetaten utarbeidet et tilgjengelighetskart.

Kartet viser grader av tilgjengelighet for bevegelseshemmede som bruker rullestol i Bergen sentrum, og skal gjøre det lettere for bevegelseshemmede å planlegge kjøreruter i sentrum.

- I prosessen har det vært utstrakt kontakt med intesseorganisasjonene for bevegelseshemmede. Det er avholdt arbeidsmøter og informasjonsmøter. Likevel mener vi at det foreliggende produktet er et ”første opplag” på 500 kart, der intensjonene er å forbedre og tilpasse kartet for brukerne og å fange opp endringer i fortau og gater, sier prosjektleder Trygve Skagestad ved Samferdelsetaten.

Finanisert ved BRA-midler
Kartet er en del av et større prosjekt for å bedre tilgjengeligheten for bevegelseshemmede og blinde/svaksynte i Bergen. Prosjekt inngår som en del av en søknad fra Bergen kommune om BRA-midler 2006 (Bedre transportinfrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikkforbedring). Totalt bevilget staten 50 millioner kroner i 2006 til dette formålet.

BRA-prosjektet har som overordnet formål å tilrettelegge reisekjeden fra hjem til reisemål.

Bergen kommune - Aktuelt - Har laget tilgjengelighetskart for Bergen sentrum

Tilgjengelighetskart for Bergen sentrum

12:09 Byplanlegging , Universell utforming

Pilestredet park - ikke universelt utformet

Pilestredet Park ble nylig tildelt Statens byggeskikkpris. Kari Glomsaas og Tore Lange skriver i Arkitektnytt at dette er i stid med de kriteriene som er lagt til grunn for prisen. Ett av kriteriene for tildelingen var nemlig universell utforming, og det prisbelønte prosjektet har rekke mangler både ute og inne, som gjør at de spør seg om kriteriet er oppfylt.

Noen har nok følt at skoen trykket litt på dette punktet, for prispengene går til forbedringer av nettopp universell utforming. Dermed blir 300.000 kroner øremerker til tiltak for universell utforming ved Pilestredet Park.

I leilighetene mangler noen avgjørende forutsetninger: Dør til bad/WC har en terskel på 12 cm, på tross av at døra er 9M. Første gang vi så planløsningen vakte denne dørbredden en forventning om terskelfrihet. Forklaringen på terskelen skal være prefabrikkerte bad kombinert med hullblokkdekker. Det skal visstnok ikke være mulig å lage store utsparinger i slike dekker ifølge noen, mens andre sier at det kan gjøres. Den andre hovedmangelen er terskelen ut til balkongen.
/../
Pilestredet Park har fått flere priser for sin miljøprofil, med kildesortering og gjenbruk av bygningsmaterialer etter riving av en del av bebyggelsen. Og vi som flytter inn blir kontraktforpliktet til å kildesortere vårt avfall. Våtorganisk avfall blir til kompostjord som brukes i området, og beboerne kan forsyne seg av den til bruk i balkongkasser eller på hytta.
/../
Artikkelen i Arkitektnytt 06/07 sier (sitat av juryens innstilling): "Juryen finner det påfallende at det var det offentlige eller ideelle organisasjoner som var bestiller eller programansvarlig for de mest forbilledlige prosjektene."

Men juryen kan vel ikke mene at Pilestredet Park er forbilledlig når det gjelder universell utforming?

Arkitektnytt.no

Pilestredet park - ikke universelt utformet

12:00

Fredsprisen til miljøkampen

Foto: Wikipedia

Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2007 skal delast, i to like store delar, mellom Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) og Albert Arnold (Al) Gore jr. for deira innsats for å skape og spreie større kunnskap om menneskeskapte klimaendringar og for å leggje grunnlag for dei tiltaka som krevst for å motverke desse endringane.

Varsla om endringar i det framtidige klimaet på jorda må takast med største alvor, og føre-var prinsippet må stå sentralt. Omfattande klimaendringar kan kome til å endre og truge livsvilkåra for mykje av menneskeslekta. Dei vil kunne medverke til store folkeflyttingar og auka konkurranse om ressursane på jorda. Endringane vil leggje særleg store bører på dei mest sårbare av statane i verda. Faren for valdelege konfliktar og krigar i og mellom statar vil kunne auke.

Med vitskapelege rapportar har IPCC gjennom to tiår skapt ein jamt breiare fagleg konsensus om samanhengen mellom menneskelege aktivitetar og global oppvarming. Tusenvis av vitskapsfolk og myndigheitspersonar frå over 100 land har verka saman til større avklaring av omfanget av oppvarminga. Medan global oppvarming på 1980-talet kunne stå som ein interessant hypotese, kom det på 90-tallet sterkare prov for eit slikt syn. I dei aller siste åra har samanhengane blitt klårare og konsekvensane meir synlege.

Gjennom lang tid har Al Gore vore ein av dei leiande miljøpolitikarane i verda. Tidleg blei han klar over dei klimautfordringane som verda møter. Gjennom eit sterkt engasjement med politisk arbeid, foredrag, filmar og bøker har han styrkt kampen mot klimaendringane. Han er truleg den einskildpersonen som har verka mest til å skape auka global forståing for tiltak som er naudsynte.

Ved å gje Nobels fredspris for 2007 til IPCC og Al Gore ynskjer Den Norske Nobelkomite å medverke til eit sterkare fokus på dei prosessar og vedtak som synest naudsynte for å sikre det framtidige klimaet på jorda og med det redusere trugsmålet mot tryggleiken til menneska. Det krevst handling no, før klimaendringane kjem ut av menneskeleg kontroll.

Det Norske Nobelinstitutt

Gore har vært mye i fokus etter hans film fra 2006, En ubehagelig sannhet (An Inconvenient Truth), og litt senere en bok med samme navn. Mesteparten av filmen viser Gore som holder et foredrag om global oppvarming. Hovedbudskapet i foredraget, og i filmen, er at de utslippene av klimagasser som menneskene står for har ført til en betydelig oppvarming de siste 50 år. Uten at utslippene reduseres kraftig, vil menneskeheten antagelig bli rammet av store naturkatastrofer. Filmen vant to Oscar-statuetter, for henholdsvis beste dokumentar og beste filmmusikk i 2007. Filmen er den tredje mest innbringende dokumentaren gjennom tidene. Inntektene fra filmen går uavkortet til klimatiltak.

Gore fikk en del ubehagelig oppmerksomhet om sin bolig, da det viste seg at han har et stort hus i Nashville, Tennessee. Dette huset skal visstnok bruke 10 ganger så mye strøm som en gjennomsnittsbolig. Flere kritikere mente dette viste at Gore var en kynisk dobbeltmoralist, som bare var ute etter å selge bøker. Gore forsvarte seg med at han og kona har hvert sitt hjemmekontor som også krever strøm, at strømmen han kjøper er dyrere fordi han har reservert seg mot strøm som ikke er klimanøytral. Han forsvarer seg også med å kjøpe klimakvoter for å kompensere for utslippene som følger av å produsere strøm til boligen.

Wikipedia

Fredsprisen til miljøkampen

02:50 Miljø , Miljøpolitikk , Priser

Kraftlinje med design

- Vi har ikkje berre fått folk til å akseptera kraftlina, dei likar henne og seier dei heller vil ha kraftlina enn eit tomrom, seier Bjørn Ekelund, planleggingsarkitekt hos det svenske arkitekt- og konsulentfirmaet SWECO, til Bergens Tidende.

SWECO sitt forslag til kraftlinje er ikke realisert, foreløpig finnes abre en modell og fotomontasjer. En kan trolig også innvende at konstruksjonen eger seg dårlig i et klima hvor det kan være fare for isdannelse. Designet synes imidlertid å vekke begeistring, også hod de som i utgangspunktet er negative til nye kraftlinjer.

- Det vanlege er at folk opplever at kraftliner tar plass, at dei er stygge og farlege. I Luleå opplever vi at folk likar forslaget til ny kraftline. /../ Vi har sett på kva mogelegheit arkitektar har til å påverka opplevinga av installasjonar som dette, og vi ser at utforminga er heilt avgjerande for korleis folk opplever situasjonen, sier Bjørn Ekelund.

-Det vil bli bruk for fleire kraftliner i åra som kjem. Difor er det viktig å diskutera både omfanget og utsjånaden på desse. Vi trur vi har starta ein debatt i rett tid, og ser at fleire svenske kraftselskap er i ferd med å tenkja nye tankar på dette området. Snart vil vi også sjå resultat av dette. I framtida kan vi få kraftliner som er utforma slik at konfliktnivået i utbyggingssaker vert redusert

Kraftline som begeistrar - bt.no

Kraftlinje med design

20:17 Industridesign , Ingeniørkunst

Behov for en arkitekturpolitikk

God skrevet spark til kulturministeren, skrevet av Hilde Sandvik i Bergens Tidende:

Kravet om ein nasjonal arkitekturpolitikk veks fram fordi arkitektur er «uttrykk for vår kulturelle, sosiale og økologiske standard», som det heiter i strategiplanen til Norske arkitekters landsforbund (NAL).

Men kulturministeren vil ikkje ha arkitekturpolitikk fordi det ikkje er departementet si oppgåve å skilje mellom stygt og fint, har han sagt til BT.

Ein norsk arkitekturpolitikk må handle om berekraft, byrom og landskap, ikkje om ferniss og flate kontra valma tak. For å sitere Lars Bylund, professor ved Bergen Arkitekt Skole: «Dette krever både en annen arkitektur og et annet syn på å bygge enn det de fleste har i dag.» (BT 29.09)

Dette har Trond Giskes politikarkollegaer i blant anna Danmark, Island, Storbritannia og Frankrike for lengst skjønt.

Frankrikes president, Nicolas Sarkozy, som til liks med Giske har vore oppteken av å snakke om kor folkeleg smak han har, hevda at han vil gjere alt han kan for å få fram djervskapen i den franske arkitekturen.

Ein av stjernearkitektane til stades, britiske Norman Foster, kvitterte med å takke Sarkozy for å ha skjøna at eit lands arkitektur er ein lakmustest, sjølve barometeret på kva slags verdiar eit samfunn tykkjer er viktige.

Nettopp i eit slikt perspektiv er Giske si avvising av problemstillinga underleg og på kanten til einfaldig. Han legg også heile ansvaret for arkitekturutviklinga på Norsk Form, ei stifting som verken har mandat eller vilkår til å lage rammer for ein politisk praksis.

Medan Åslaug Haga enno var kommunalminister sa ho til Dagens Næringsliv at ho ville snakke med Giske om eit samarbeid. No har ho skifta beite, men kanskje er Olje- og energidepartementet ikkje mindre viktig som medutviklar av ein norsk arkitekturpolitikk når det kjem til stykket.

Haga bør ta med seg den nye kommunalministeren, finansminister, sosialminister og kunnskapsminister når ho banker på hjå Giske.

Stygt og fint og sånt - bt.no

Behov for en arkitekturpolitikk

00:41

Statens Byggeskikkpris 2007

Statens Byggeskikkpris 2007 går til pilestredet park. Juryen har særlig latt seg imponere av den offensive miljøsatsingen i prosjektet, som har tilført Oslo en ny og grønn oase. Prisen deles mellom Statsbygg og Oslo kommune.

- Dette er et godt boligområde som for ettertiden lenge vil stå som et referanseprosjekt for gjennomføring av viktige energi og miljømål innenfor bolig-og byggebransjen, uttaler juryleder Bente Florelius.

Fra juryens begrunnelse:

"I programmet for området har det offentlig ved Staten og Oslo kommune allerede i 1998-99 strukket seg langt for å implementere fremtidsrettede miljømål. I dette store arbeidet er det i mange faggrupper aktører som har opparbeidet ny kunnskap som vil gi store ringvirkninger. Gjennom vakker utforming av uteanlegg og bygninger med ny funksjonalitet knyttet til byøkologiske mål, har området også en pedagogisk effekt for alle som bor eller ferdes i området"

Av de 60 prosjektene som ble innsendt i år dro juryen på befaring til 14 boliganlegg Juryen har lett etter prosjekter som på en bredest mulig måte kunne gi svar og forbilder på de store samfunnsutfordringene knyttet til boligsektoren idag:<

• God arkitektur og boligkvaliteter generelt - lys - funksjonalitet
• Energi og miljøutfordringer
• Universell utforming - tilgjengelighet for alle
• Kostnader - Boliger for unge og førstegangsetablerende.

Det er tankevekkende at i de prosjektene som på ulike tema var forbilledlige innenfor viktige samfunnsutfordringer, var det offentlige eller ideelle organisasjoner som var bestiller eller programansvarlig. Byggeskikksprisen i år viser derfor at det offentlige har en viktig rolle, men også mange virkemidler til å drive frem gode prosjekter og kvaliteter som markedet ikke nødvendigvis etterspør. Dette bør danne grunnlag for en viktig debatt.

Statsbygg om Pilestredet Park:

Pilestredet Park er området i Oslo hvor Rikshospitalet lå fra 1883 til det flyttet til Gaustad i mai 2000. Statsbygg overtok området på 70.000 m² i oktober 2000. I Pilestredet Park tar nå en helt ny bydel form: en bilfri, grønn oase, åpen for alle, med ca. 1380 boliger, kontorer, næringsvirksomhet og undervisning, kun en kort spasertur unna det yrende livet i byens sentrum.

Les Pilebladet - informasjonsavis for Pilestredet Park.

Statsbygg og Oslo kommune har lagt føringer for utviklingen av området basert på byøkologiske prinsipper. Det er et mål at prosjektet skal knytte sammen de beste løsningene på miljøområdet til en helhet, slik at Pilestredet Park kan fremstå som et ledende eksempel på bærekraftig byutvikling.

Statsbygg har utarbeidet et miljøoppfølgingsprogram (MOP) i 1999. Alle aktører, private og offentlige, er forpliktet til å følge opp programmet. MOP skal sikre at det legges miljøbevisste og langsiktige mål til grunn for planlegging, utvikling og drift av Pilestredet Park.

Statsbygg har ansvaret for gjennomføring av salg samt opparbeidelse av uteområdene. I tillegg har Statsbygg ansvar for opprydding av forurensninger og etablering av teknisk infrastruktur i Pilestredet Park.

• Historikk
• Miljøoppfølging
• Miljøriktig riving
• Gjenbruk
• Økodrift. Kildesortering
• Teknisk infrastruktur
• Utomhusprosjektet
• Parker og plasser
• Aktører
  

Les foredragene fra konferansen:
"Miljøoppfølging i urbane strøk. Utbygging av Pilestredet Park" 24.11.2005.

Last ned
Veileder for beboere i Pilestredet Park (1.627 kB)

Statens Byggeskikkpris 2007

00:36 Miljø , Priser , Prosjekter

Foresight 2027

Norge anno 2027 er et land fylt av fornybar energi. Olje- og gassvirksomheten er elektrifisert og alt behov for mer energi er dekket av bioenergi, offshore vindkraft og solenergi. Til sammen bidrar de med over 50 TWh ny energi i form av elektrisitet, varme og drivstoff ifølge de tre nye foresightrapportene som er laget av RENERGIprogrammet i Norges forskningsråd.

Rapportene tar for seg solceller, biodrivstoff, bioenergi og offshore vindenergi.

• Foresight 2007 Biodrivstoff og bioenergi
• Foresight 2007 Solceller
• Foresight 2007 Offshore vindenergi

Studiene tar for seg fire av de heteste energiformene som skal løse den globale klimakrisen: Solceller, biodrivstoff, bioenergi og offshore vindenergi. Rapportene blir lansert under arrangementet EFIKS 2007 i Trondheim 10. oktober.

Foresight er en metode til å si noe om fremtiden uten at det skal oppfattes som spådommer. Ressurspersoner fra forskningsmiljøer, næringsliv og myndigheter har sittet sammen og laget fremtidsbilder. Deretter har de laget en beskrivelse av hvordan utviklingen førte fra dagens situasjon til fremtidsbildet.

- Vi brukte foresightmetoden første gang i 2005 da vi tok for oss hele energibildet i foresightstudien Energi2020+. I mellomtiden er klimaspørsmålet og behovet for fornybare energikilder blitt kraftig forsterket. Det var behov for å grundigere ned i noen utvalgte områder, sier initiativtager Hans Otto Haaland i Forskningsrådet.

Han er for tiden sekretær for strategiprosessen Energi21 med permisjon fra oppgaven som programkoordinator for RENERGI. Energi21 som skal gi råd om FoU-strategien innenfor energi til Olje- og energidepartementet, forsterket behovet for nye foresightstudier.

Rapportene peker ut spennende utviklingsveier med stor vekst i bruken av fornybar energi for folk flest, næringslivet og offentlige myndigheter. Studiene vil gå inn som viktig underlagsmateriale i Forskningsrådets budsjettarbeid og vil brukes som sentrale innspill i Energi21-prosessen.

RenEnergi - NFR

Foresight 2027

19:29 Miljøteknologi , Rapporter

EFIKS 2007

Bioenergi, biodrivstoff, vindkraft og solceller (solfangere nevnes ikke!) skal bidra til å få ned CO2-utslippene i Norge og globalt.

Er det mulig å få det til i tide?
Hvordan kan det gjøres?
Hvilke tekniske løsninger er best?



Næringslivsledere, forskere og studenter samles i Trondheim 9.-11. oktober for å ta temperaturen på fremtidens energiløsninger og vurdere når de kan iverksettes.

EFIKS er et annerledes arrangement enn tradisjonelle konferanser. Her møtes studenter og næringslivet til foredrag, samtaler og mer spektakulære innslag i knappe to døgn.

En panel debatt tar utgangspunkt i tre foresightrapporter:

• Foresight 2007 Biodrivstoff og bioenergi
• Foresight 2007 Solceller
• Foresight 2007 Offshore vindenergi

Rapportene lanserer under EFIKS 2007.

Panelet består av:

• Petter H. Heyerdahl, professor ved Universitetet for miljø- og Biovitenskap
• Helle Brit Mostad, sjefingeniør i StatoilHydro
• Robert Nilsen, professor ved NTNU
• Trond Norby, professor ved Universitetet i Oslo
• Sverre Gotaas, innovasjonsdirektør i Statkraft
• Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd
• Pluss studenter

Energidebatten: Tre aktuelle forskningstema

1. CO2-håndtering ved Nils Røkke, direktør for gassteknologi i SINTEF Energiforskning.
2. Kraftforsyning til installasjoner på havbunnen ved Erling Ilstad, professor ved NTNU.
3. "Role of Electricity" ved Steinar Bysveen, administrerende direktør i Energibedriftenes landsforening.

Bak EFIKS 2007 står Norges forskningsråd, Energibedriftenes landsforening, Enova, Norsk Industri, NTNU, SINTEF, NVE, Energikontakten og studentgruppa EMIL. Sponsorer er Hydro, Powel, Siemens og Trondheim Energi.

EFIKS ble første gang arrangert i 2005 med stor suksess. Over 300 deltagere og nesten 30 utstillere var på plass i Elektrobygget på NTNU i Trondheim. I år blir det minst like mange

EFIKS 2007

EFIKS 2007

19:08 Konferanser , Miljø

Misfornøyd med miljøsatsing

- Det er gjort endel på folkeopplysning og noe på CO2-håndtering. Ser man på hva som er gjort på vindkraft til havs og bilavgifter, er det små skritt. Det er så peanuts at det er til å gråte av, sier leder I Lavutslippsutvalget, professor Jørgen Randers, til Aftenposten.

I dag er det nøyaktig ett år siden Lavutslippsutvalget ga regjeringen 15 utfordringer, som Norge må løse for å ta klimaproblemene på alvor. Samtidig fikk regjeringen. I tillegg kom 11 strakstiltak som bør gjennomføres i løpet av stortingsperioden.

- Regjeringen skal ha skryt for å ha satt ned utvalget før klimaproblematikken var på alles lepper. Dessuten er det avsatt betydelige beløp til CO2-håndtering i statsbudsjettet, sier Randers.

Han utfordrer samtidig regjeringen på nytt med følgende forslag til tiltak:

• Økning i støtten til vindkraft til 20 øre pr. kWh (i dag 8 øre).
• 150 øre i støtte pr. kWh for vindmøller til havs som ikke kan sees fra land.
• Intensivere sansningen på fullskala CO2-rensing på Kårstø ved å doble kronebeløpet i 2009 (avsatt 1 mrd. i 2008).
• Påbud om biodrivstoffpumper på landets bensinstasjoner.
• Forbud mot oljefyring.
• Påbud om strøm fra land til nye plattformer på sokkelen

Miljøutvalg føler seg lite hørt

Misfornøyd med miljøsatsing

18:08 Miljø , Miljøpolitikk

Urealiserte arkitekturprosjekter

A-Labs forslag til nytt odontologibygg i Bergen.
Forøvrig ser det ikke ut til at vinneren blir realisert med det første...

Hvert år brukes det store ressurser både hos arkitektkontorene og i akademia på arkitektur- prosjekt som ikke blir virkeliggjort. Bak disse urealiserte prosjektene ligger en veldig kunnskap, refleksjon og innovasjon. Desverre er dette arbeidet ofte utilgjengelig, glemt og gjemt i arkivene og på serverne til kontorene og arkitektskolene.

De interessante spørsmålene blir derfor: Kan man gjennom å belyse det ubygde finne andre ideer, andre verdier? Og kan det urealiserte bidra til utviklingen av arkitekturen og samfunnet?

Archigrams "Walking Cities", OMAs "Parc de la Villette", Mies van der Rohes "Prosjekt for et kontorbygg i Friedrichstrasse", Sverre Fehns "Teaterfugl", Boulleés "Newton-kenotaf" og Le Corbusiers "Contemporary City for Three Million Inhabitants" har alle påvirket verden på forskjellige måter selv om disse prosjektene aldri direkte ble bygd. For å ha denne effekten må den urealiserte arkitekturen gjøres kjent. For å få ut dens potensial må den synliggjøres, bli diskutert og vurdert. Den må komme til overflaten og bli en del av vår bevissthet.

Dette er utgangspunktet for NORWEGIAN COLLECTION OF POTENTIAL ARCHITECTURE. 0047 ønsker gjennom prosjektet å rette søkelys mot den uferdige, rå og usynlige arkitekturen i Norge; Prosjekter og ideer som strandet, ble for dristige, ble for dyre eller av andre grunner ikke ble realisert. Ønsket er å kartlegge det Norge som aldri ble. Nettopp i en tid hvor det bygges mye er det betimelig å stille spørsmål ved om de riktige prosjektene blir bygget, og om det ligger en underliggende intelligens i det urealiserte.

Derfor starter 0047 prosjektet NORWEGIAN COLLECTION OF POTENTIAL ARCHITECTURE, en kollaborativ online samling potensiell arkitektur i Norge. Samlet kan de ubygde prosjektene synliggjøre kunnskap og potensial, og dermed bidra til at det dannes et mer komplett bilde av norsk arkitektur.

Forhåpentligvis kan NORWEGIAN COLLECTION OF POTENTIAL ARCHITECTURE i framtiden brukes som en referanse for arkitekter, studenter, planleggere, politikere, utbyggere og media. Slik kan de glemte og usynlige prosjektene bidra til debatten om framtiden. Prosjektet undersøker også hvordan arkitektur kan formidles ved hjelp av internetts muligheter så som brukergenererte system, nettverk, news feeds, og open-source-tankegang. Samlingen er tenkt å være utgangspunkt for senere undersøkelser, utstillinger og publikasjoner.

Som en del av lanseringen har 0047 invitert en gruppe skribenter som belyser fenomenet potensiell arkitektur på forskjellig måte: Prodekan ved Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU, Fredrik Shetelig, skriver om det urealisertes mørke og lyse sider. Håkon Matre Aasarød fra Fantastic Norway Architects skriver om arkitektens rolle som designer av både det fysiske og det ikke-fysiske og visjonenes rolle i stedsutvikling. Rektor ved Bergen Arkitektskole og sekretær i Europan Norge, Marianne Skjulhaug, fokuserer på den ubygde arkitekturen mellom utopia og det trivielle. Aslak Hanshuus fra Huus og Heim Arkitektur har skrevet om Tullinløkka-prosessen og hvilke premisser de to avholdte konkurranser har lagt for tredje runde. Førsteamanuensis ved NTNU, Gerrit Mosebach, har skrevet om Bjørvika og den "klaustrofobiske konsensus". Disse tekstene er tilgjengelige på nettsiden og i utstillingslokalet.

NORWEGIAN COLLECTION OF POTENTIAL ARCHITECTURE er utviklet av Espen Røyseland og Øystein Rø.

NORWEGIAN COLLECTION OF POTENTIAL ARCHITECTURE

Urealiserte arkitekturprosjekter

22:52 Utstillinger

Prioriterer helse fremfor bygg

Snøhettas prosjekt for Kunsthøgskolen i Bergen er blant de mange prosjektene som ikke får penger.

Bergenserene er ikke fornøyde om dagen. Regjeringen har enda en gang unlatt å bevilge penger til nytt odontologibygg, nybygg til Høgskolen i Bergen, nybygg til Kunsthøgskolen i Bergen, samt nytt domstolsbygg til Gulating lagmannsrett. Flere av prosjektene har ventet i rundt ti år på å flytte inn i bygninger som vil gi mer tidsmessige arbeidsforhold.

- Alle vi som representerer regjeringspartiene fra Hordaland har kjempet og stått på fra hver vår kant. Men vi har dessverre ennå ikke fått gjennomslag, sier Per Rune Henriksen som også er leder i Hordaland Arbeiderparti.

- Problemet er de store overskridelsene vi har sett på offentlige byggeprosjekter. Markedet ville bli enda mer opphetet enn det allerede er hvis nye store prosjekter skulle igangsettes. Håpet er at det vil normalisere seg for eksempel i et treårs perspektiv, sier Henriksen.

- Det er regjeringens policy at man skal holde igjen. Men jeg skjønner at frustrasjonen brer seg, og samtlige tre bygg som det er snakk om er vel begrunnet. Dette gjelder «overmodne» prosjekter. Dess lenger man venter, dess mer må tas opp igjen når det gjelder planlegging. Så det er absolutt et dilemma.

- Problemet er ikke at et enkelt bygg blir hundre millioner kroner dyrere enn beregnet, men at økt byggeaktivitet vil presse opp priser og lønninger generelt. Derfor har jeg ivret for at vi må ha mer hardhendte restriksjoner på privat byggevirksomhet. Det har vi jo hatt ved tidligere anledninger, som for eksempel byggestopp for kjøpesentra. Konjunkturavgiften i sin tid var også et virkemiddel, sierSenterpartiets Rune Skjælaaen.

Heller helse enn dyre bygg - bt.no

Prioriterer helse fremfor bygg

20:08 Prosjekter

Rom for barns deltagelse i planleggingsarbeid?

Mandag 8. oktober forsvarer arkitekt Kari Bjørka Hodneland sin doktorgradsavhandling: Room for Children's Participation? Reflections on Communicative Practice in an Educational Context.

Prøveforelesning: kl. 10.00
Doktorkandidaten foreleser over oppgitt emne: Present and discuss the strengths and weaknesses of regulations related to children as given in the Norwegian Planning and Building Act of 1985, and also discuss the relation to research literature dealing with the issue of children and planning.

Sammendrag av avhandlingen:
Avhandlingens tittel stiller spørsmålet om det er rom for barns medvirkning i saker som gjelder de byggede omgivelsene. Begrepet rom i tittelen viser til tre ulike betydninger; det fysiske offentlige rom i nærmiljøet, det administrative rom og det politiske rom.

I Norge er barns rett til medvirkning i prinsippet godt ivaretatt på flere felt. Det er også bestemmelser i Plan- og bygningsloven i form av rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Likevel er det ikke slik at alle barn får praktisk erfaring med medvirkning. Alle permanente organer for medvirkning, slik som elevråd, bygger på prinsippet om deltagelse gjennom representasjon.

I Norge og i Europa for øvrig finnes det mange eksempler på prosjekter om barn og de byggede omgivelsene knyttet til medvirkning. Allerede i flere år har det imidlertid vært reist kritiske røster om verdien av mange av disse prosjektene fordi de ser ut til å finne sted bare en gang, de blir sjelden evaluert og de er ofte relatert til helt lokale forhold. Overføringsverdien til tilsvarende prosjekter i eget eller andre land er derfor liten eller ikke eksisterende. Ved å studere barn og medvirkning i en utdanningssituasjon kan man øke en overføringsverdi.

Avhandlingen bygger på refleksjon over egen praksis. Pilot-prosjektet om de "Små stygge stedene" utgjør hoveddelen av avhandlingens empiri. Prosjektet handlet om medvirkning, barn og bymiljø og ble gjennomført ved fem sentrumsnære Oslo-skoler. Målsettingen med prosjektet var å benytte de offentlige uterommene i en praktisk lærings- og undervisningssammenheng. I kontakt med kommunale etater skulle elevene arbeide med tiltak for å bedre utforming og vedlikehold av det offentlige uterom i nærmiljøet. En egenutviklet modell for økt bevisstgjøring om de byggede omgivelsene og med målsetting om medvirkning for alle barn, MIABE, ble lagt til grunn for måloppnåelse av prosjektet. MIABE er en kontekstavhengig lærings- og undervisningsmodell som inneholder en rekke komponenter,blant annet tilegnelsen av et begrenset vokabular knyttet til detaljene i det offentlige uterom, så vel som til offentlig administrasjon. Hensikten med denne komponenten var å bidra til dialog mellom de ulike aktørene i prosjektet. Ansvaret for gjennomføringen av elevenes begrunnede forslag til endringer lå hos de lokale myndigheter. Målsettingen med den videre virksomhet i utviklingen av prosjektet var at alle barn og unge skulle få praktisk erfaring med medvirkning, og skolen er derfor valgt som arena for gjennomføring av modellen.

Forskningsdesignet for denne studien av egen praksis bygger på metodetriangulering som strategi. Den baserer seg på tre metoder: den narrative, den refleksive og samtalen som metode for utvikling av kunnskap. Den førstnevnte metoden har gitt mulighet til å presentere historien om de "Små, stygge stedene" som har gitt en økende forståelse for de ulike MIABE-komponentene.

Den andre metoden er drøfting av MIABE i forhold til noen sentrale aspekter ved kommunikativ planleggingsteori. Begrunnelsen for valget av kommunikativ planleggingsteori som studiens teoretiske referanse har vært at den tar opp både det samfunnsmessige nivå og individnivået. Selv om planleggingsteori i liten grad omhandler barn, deler kommunikative planleggere og de som praktiserer MIABE et ønske om å legge til rette for en medvirkningsprosess.
/../
En av konklusjonene fra avhandlingen er en påstand om at barns og unges praktiske erfaring med medvirkning fortjener å bli en mer selvfølgelig del av deres hverdag. Bruk av MIABE har funnet sted innenfor rammen av representativt demokrati. En mulig bruk av MIABE Pluss, vil ikke medføre behov for hverken strukturelle eller lovmessige endringer. Imidlertid forutsetter bruk av MIABE, så vel som av MIABE Pluss, et byråkrati som svarer på og følger opp henvendelser og en regjering som viser interesse for barn, medvirkning og de byggede omgivelsene.

Målet med MIABE Pluss er, gjennom refleksiv argumentasjon og politisk dialog å legge til rette for et samfunnsengasjement hos all ungdom som vil vare også etter at et medvirkningsprosjekt er avsluttet.


Disputas: Kari Bjørka Hodneland

Rom for barns deltagelse i planleggingsarbeid?

12:08 Forskning

Vil ha økt bruk av miljøvennlige byggevarer

Miljøvennlige materialer og stoffer i den norske byggenæringen brukes i for liten grad. Derfor støtter Kommunal- og regionaldepartementet Næringslivets stiftelse for miljødeklarasjoner med 155 000 kroner.

Midlene skal benyttes til utvikling av flere miljødeklarasjoner for byggevarer og til økt bruk av slike deklarasjoner i BAE- næringen.

Introduksjon og bruk av miljødeklarasjoner er viktig både for bevisstgjøring om miljøvennlige produkter - og bruken av disse.

- Myndighetene vil at bruken av miljøvennlige materialer og stoffer i byggevirksomheten skal økes. For å nå dette målet er det viktig å få flere miljødeklarerte produkter tilgjengelig for BAE- næringen, sier kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa.

Miljødeklarasjoner vil være en god måte å dokumentere oppfyllelse av miljøkrav til byggevarer gitt i plan- og bygningsloven og teknisk forskrift til loven.

For å kunne vurdere ulike produkter opp mot hverandre er miljødeklarasjoner viktig ved at de muliggjør sammenlikning av relevante data på produktene.

- Byggenæringen har selv tatt tak i utfordringen ved å fremme bruk av miljødeklarasjoner. Dette arbeidet har likevel ikke gått så raskt som ønsket. Jeg ser derfor behov for at departementet bidrar i dette arbeidet. Kompetanseutvikling og informasjonsspredning vil være viktig for å gjøre ordningen og produktene kjent i BAE-næringen, sier Meltveit Kleppa.

Vil ha økt bruk av miljøvennlige byggevarer - regjeringen.no

EPD-organisasjoner i andre land:
I et økende antall industriland opprettes det organisasjoner for utvikling, samordning og presentasjon av slike ISO/CD 14025 Type III miljødeklarasjoner, eller EPD som de for korthet skyld kalles.

GEDnet (Global Environmental Declaration Network) - som bl.a. gjennomfører opplæringsprosjekter for industri i utviklingsland.

Svensk EPD ordning, Environdec

Japan Environmental Management Association for Industry, EcoLeaf

Korean EPD program, EMC

Canadian EPDS program, EcoBuyer

Dansk miljøvaredeklarasjon program, MVD

eco-profile

Tysk Byggvareindustri

Italiensk EPD-program hos APAT

EU's EPD-prosjekt

Internasjonal EPD-organisasjon, GEDnet

Type I miljømerker:
Blauer Engel
Svanemerking
Bra Miljøval (S)
EU's Miljømerke
Norsk matvaremerking

Vil ha økt bruk av miljøvennlige byggevarer

11:59

Potensiale ved bruk av solfangere

Dette huset i Skedsmo har 25 kvadratmeter solfangere også erstatter takstein.
Foto: Solarnor

Det er mye snakk om vindkraft for tiden, dette til tross for at vindmøller produserer elektrisitet på en relativt lite effektiv måte, at de ikke er egnet for produksjon i mindre skala, anleggene har relativt kort levetid (i beste fall 20 år), betydelige driftsproblemer der det blåser mest, samt at energien som oftest må overføres over lange avstander.

Et alternativ som er langt bedre egnet for lokal energiproduksjon er solenergi, men på tross av dette er de mest robuste løsningene lite kjent i Norge. De fleste assosierer fremdeles “solenergi” med solceller for el-produksjon. REC har fått mye oppmerksomhet for sin fortjenestefulle (i dobbel betydning) satsing på produksjon av strøm via solceller. Det aller meste av solenergien kommer imidlertid fra varmestråling. Ulike metoder for å utnytte denne varmestrålingen har dermed det absolutt største potensialet, ikke minst fordi solenergi er tilgjengelig over hele jorda samtidig som denne ressursen er relativt jevnt fordelt mellom landene.

Termisk solenergi er konkurransedyktig med andre energiformer, men i dag blir denne konkurransekraften svekket av at myndighetene aktivt promoterer konkurrerende løsninger gjennom informasjonsvirksomhet og direkte subsidierordninger. Solenergi er ikke avhengig av subsidier dersom det forøvrig ikke tukles med energimarkedet (Ref. Norsk solenergi: Muligheter for Norge og verden).

Solinnstrålingen i Norge er variabel, fra ca. 700 kWh/m² i nord til 1100 kWh/m² i sør (se NVEs rapport Nye fornybare energikilder), noe som tilsvarer 30 - 50% av innstrålingen ved Ekvator. Variasjonene over døgnet og året er selvfølgelig også store, frå 8.5 kWh/m² på en skyfri sommerdag til 0.02 kWh/m² på en overskyet vinterdag. Fordelt over året, og omsatt til et vanlig hustak tilsvarer innstrålingen imidlertid 5 ganger mer energi enn det huset normalt forbruker på ett år. Et anlegg med 3 – 5 m² solfangere og en tank på 160 – 250 liter dermed er nok til å dekke rundt 2/3 av tappevannet til en familie.

Tabellen nedenfor viser innstråling på panel oppsatt med flaten rett mot syd. Tallene er oppgitt i kWt/m²/dag.

	Panel-vinkel	Jan	Feb	Mar	Apr	Mai	Jun	Jul	Aug	Sep	Okt	Nov	Des	Snitt
Oslo	54,3°	2,21	2,82	3,63	4,74	6,07	6	5,88	4,85	4,22	3,06	2,03	*	4,14
Bergen	51,6°	1,46	1,98	3,07	4,79	5,82	6,13	5,41	4,45	3,42	2,63	*	*	3,91
Kristiansand	52°	1,99	3	4,02	5,43	6,52	6,68	6,31	5,42	4,75	3,43	2,38	*	4,54
Trondheim	54,5°	*	2,06	3,16	4,94	5,76	5,53	5,04	4,28	3,44	2,93	2,16	*	3,93
Hammerfest	60,2°	*	2,22	3,45	4,86	5,27	6	5,3	5,22	3,98	2,66	*	*	4,33

* Måneder da det vil være for liten innstråling til at solfangeren er effektiv.

Internasjonalt er det brukt hundrevis av millioner kroner på forsking og utvikling av solvarmeteknologi. Både aktiv og passiv solvarmeteknologi er dermed kommet på et nivå hvor man har gjennomprøvde produkter for mange forskjellige behov. Utviklingen har imidlertid kommet lengst når det gjelder solvarmeanlegg for mindre bygninger. I Sverige finnes de riktignok en del storskala-anlegg. Anlegg for mindre bygninger oppnår typisk en dekningsgrad i området 25 - 35 % av årsbehovet for romvarme og tappevann. Slike anlegg med 15 - 25 m² kan typisk levere 5 000 - 7 000 kWh/år til en pris rundt 50 øre/kWh. Anleggene har lang varighet og tenger minimalt med vedlikehold, noe som gjerne gir bedre totaløkonomi enn varmepumpesystem. I storskala-anlegg kan prisen komme helt ned mot 10 øre/kWh (European Large-scale Solar Heating Network).

For best mulig utnyttelse av varme fra solfangere bør disse kombineres med et varmelager, f eks en varmtvannstank av en viss størrelse. Dette byr også på muligheter for god totaløkonomi når vi nå ser ut til å få et system som legger til rette for differensiering av prisen på elektrisk energi over døgnet. I perioder hvor effekten av solvarme er lav kan varmelager brukes for å magasinere varme der en benytter elektrisitet på tider av døgnet der prisen er lavere (f eks ved å kjøpe elektrisk energi om natta og lagre varmen for bruk om dagen). Totaløkonomien for sol- og elvarmesystemet blir dermed attraktivt sammenlignet med direkte el-oppvarming.

Manglende kompetanse
Å heve kompetansenivået knyttet til solenergi og solenergiprodukt er en nøkkel til større utnyttelse av solvarme. Det trengs både private og offentlige initiativ, noe man har hatt gode erfaringer med fra Tyskland gjennom kampanjen “Solar na klar”. Dette viser at målrettet opplæring for aktørene i bygningsbransjen har stor effekt når det gjelder bærekraftig energibruk generelt. Samspillet mellom forskjellige konsulenter, som arkitekter, byggetekniske rådgivere og VVS-bransjen, er i dag ikke godt nok til å fremme en helthetstenkning som kreves for effektive løsninger basert på solvarme. Dermed blir de løsningene som diskuteres mest i Norge ulike metoder for å få energibruken ned gjennom å bygge svært tette hus med mekaniske, såkalte balanserte, ventilasjonssystemer.

Byggmarkedet består i hovedsak av større aktører som spesialiserer seg på oppføre bygninger som blir solgt "nøkkelferdige" i et markedet der kortsiktig gevinst teller mer enn langsiktige investeringer i miljøteknologi knyttet til innemiljø, energibruk, og totale energikostnad. Det medfører gjerne at byggherren velger de billigste løsningene for oppvarming, i praksis direkte eloppvarming.Vi er imidlertid inne i et tidsskifte som gir grunn til å håpe at markedet (i kombinasjon med endringer i forskriftene) i økende grad vil etterspørre bedre miljøløsninger.

Et hederlig unntak, ferdighuset "Karakter" fra Systemhus.

I Norge har dessverre satsingen på solenergi dabbet kraftig av. Tidlig på 90-tallet hadde man et eget forskningsprogram for utnyttelse av solenergi (Solenergiprogrammet - strategirapport), som i tillegg til støtte til forskning ga økonomisk støtte til installasjon av solenergisystem. Da denne støtteordningen ble etablert i 1992 fikk man 3.00 kroner i støtte per årsprodusert kWh. I løpet av to år ble det utbetalt 3.6 millioner til 60 ulike prosjekt, som til sammen bidro med et energitilskudd på 1.4 GWh. Til sammenligning snakkes det om en utbyggingskostnad på 8 mill. kr for 1MW/3 GWh for vindkraft (se Kraftbalansen mot 2020, s 14). I tillegg kommer kostnader til distribusjon av elektrisk kraft. Til tross for at solvarme gir god økonomisk uttelling ble ordningen avviklet etter bare to år.

I “Energy for the Future: Renewable Sources of Energy” har EU satt seg som mål å øke andelen av fornybar energi til 12 % av energiforbruket innen 2010. Som en del av denne satsingen vil man installere solfangere med et samlet areal på 100 millioner m², noe som vil gi en effekt tilsvarende 30 - 40 TWh/år.

Nederland er ledende på bruk av solenergi i Europa. Det dreier seg for det meste system for tappevann, altså ikke kombinasjons-anlegg (tappevann og vann til oppvarming). Fordelen med de nederlandske anleggene er at de er enkle og dermed rimelige. Innen 2010 er målet at det skal være installert 400 000 tappevannsystem, noe som vil tilsvare over 0.75 TWh varme per år. I 2020 skal dette tallet være doblet. For å oppnå dette har det nederlandske byrået for energi- og miljøspørsmål (Novem), i samarbeid med energiselskapene og solvarmeindustrien, startet et nasjonalt program for termisk solenergi.

I Nederland har man kommet fram til en modell som involverer de tradisjonelle energiselskapene. For det første distribuerer selskapene informasjon om slike system til sine kunder, og i tillegg driver flere selskap med salg og endatil utleie av solvarme-anlegg. I sistnevnte tilfelle tar selskapene seg av alt vedlikehold og kundene betaler leie over den ordinære regningen som kommer fra energiselskapet.

Kostnader
"Energy Performance Norm", eller EPN-nummer henviser til energieffektiviteten i en bygning. Kravene til energieffektivitet blir stadig strengere, men lokal energiproduksjon inngår i beregningsgrunnlaget. Det er med andre ord netto “energiimport” til bygningen som bestemmer EPN-verdien. Lavere EPN-verdi kan dermed oppnås på to måter: Man kan bygge bedre isolerte, men dermed også tettere, hus noe som igjen krever systemer for mekanisk ventilasjon. Alternativt kan man sørge for at den tilførte energien til huset blir så lav som mulig, f eks ved bruk av solvarme, varmepumpe etc. De to måtene kan naturligvis kombineres, men dersom du er blant de som er skeptisk til mekaniske ventilasjonssystemer er valget ganske enkelt.

Følgende priseeksempler er utarbeidet av Solarnor.

100 kvadratmeter oppvarmet boflate:

Solfangeranlegg: 17.250 kr
+ Pumper og styring: 8000 kr
- Utgifter til fasadekledning: 2250 kr
= Totale utgifter: 23.000 kr

Utbytte: 4500 kWh/år, gir en pris på 43 øre per kWh.

200 kvadratmeter oppvarmet boflate:

Solfangeranlegg: 28.750
+ Pumper og styring: 8000
- Utgifter til alternativ kledning: 3750
=Totale utgifter: 33.000 kr

Utbytte: 7500 kWh/år, gir en pris på 37 øre per kWh.

Når solvarmeanlegget er nedbetalt, noe som tar 10-15 år, vil energien være gratis.

• Omfattende lenkesamling om solenergi.

Potensiale ved bruk av solfangere

23:50 Energiproduksjon , Miljøteknologi

Satsing på fornybar energi

Økt satsing til tross, Norge ligger ennå langt etter mange andre europeiske land. Her solpaneler i Freiburg, Tyskland
Foto: Schwarzerkater

Det er lagt opp til ein sterk auke i satsinga på energiomleggjingstiltak i regi av Enova i 2008. Den samla ramma utgjer om lag 1 450 millionar kroner for 2008. Dette er ein auke på om lag 660 millionar kroner i høve til 2007. Tilsegnsfullmakta på 400 millionar kroner er ført vidare frå 2007 til 2008.

- Noreg har eit godt grunnlag for å auke den miljøvenlege energiproduksjonen monaleg, og vi må bruke energien meir effektivt. Den auka løyvinga i 2008 til energieffektivisering, varme og elektrisitet frå fornybare energikjelder er eit hovudelement i regjeringa si satsing på at Noreg skal vera ein miljøvenleg energinasjon. Ny fornybar energi vil få eit endeleg gjennombrot neste år, seier olje- og energiminister Åslaug Haga.

Dei auka økonomiske rammene gjev grunnlag for å styrkje satsinga på alle område innan fornybar energi. Hausten 2007 skal Olje- og energidepartementet inngå ein ny fireårig avtale med Enova med eit nytt ambisiøst resultatmål. Satsinga retta mot husstandane vil bli styrkja, og det skal bli etablert ei eiga støtteordning til investeringar i infrastruktur for fjernvarme. Ei langsiktig oppbyggjing av infrastruktur for fjernvarme legg tilhøva til rette for auka bruk av bioenergi, avfall, spillvarme og andre miljøvenlege energiressursar. Tiltaka vil vere viktige for å få til utskifting av oljekjelar.

Satsinga i 2008 er dels finansiert frå eit påslag på nettariffen på 1 øre per kWh. I 2008 er påslaget venta å gje ei inntekt på om lag 740 millionar kroner. I tillegg vil Enova bli tilførd om lag 430 millionar kroner frå avkastinga på Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering. I samband med at det vert etablert ei ny støtteordning til fornybar elektrisitet, vert det løyvd ytterlegare 200 millionar kroner over statsbudsjettet. Utover dette kjem det også renteinntekter på Energifondet.

- For å styrkje utviklinga av miljøvenleg produksjon og bruk av energi er det grunnleggjande å ha langsiktige og stabile rammevilkår rundt arbeidet. For å sikre dette vil regjeringa styrkje Grunnfondet med 10 milliardar kroner i 2009 og ytterlegare inntil 10 milliardar kroner innan 2012, seier statsråd Haga.

Sterk auke i satsinga på fornybar energi - regjeringen.no

Satsing på fornybar energi

23:11 Energiproduksjon , Miljøteknologi

Containere rundt operaen

Ill.: Snøhetta

Om seks måneder åpner operaen i Bjørvika, men området rundt vil være byggeplass i flere år. Både har lenge vært bekymret for hvordan de uferdige omgivelsene vil fungere når byggets image skal bygges.

I sommer begynte arkitektene i Snøhetta, operaens ledelse, og Statsbygg å planlegge en midlertidig "park", men i forrige uke kom fra Oslo Havn om at området skal brukes som oppstillingsplass for tomme trailere og containere.

- De første årene blir jævlige for operaen, det er snakk om å gjøre det mindre ille. Vi har faktisk ikke hatt fantasi til å se for oss at Havnevesenet kan opptre så egenrådig, sier sier Snøhettas prosjektleder, Tarald Lundevall, og mener at Regjeringen nå må sørge for å skjære igjennom.

Havnedirektør Anne Sigrid Hamran mener Lundevall overdriver.

- Vi har hatt en helt grei dialog med Statsbygg, der vi har gjort det klart at de ikke kan låne disse arealene fordi vi trenger erstatningsareal for Revierhavna i anleggsperioden, sier Hamran

- Fra 2010 blir dette arealet uansett anleggsområde for vei. Snøhetta har hele tiden ønsket seg åpne områder foran operaen. Da må staten kjøpe dem.

Lagrer containererundt operaen

Containere rundt operaen

20:35 Operaen

Undervannsmikrokraftverk

Foto: FreeWine

Den norsk-tyske bedriften Smartkraft har utviklet et mikrokraftverk beregnet på å senkes ned på bunnen av et svakt strømmende vannløp.

Ideen bak oppfinnelsen er å lage vannkraft på steder hvor det ikke har vært lønnsomt med tradisjonell teknologi, typiske steder er der hvor det er lite fall, men samtidig en relativt stor vanngjennomstrømning.

Helt uden økonomisk støtte fra myndighederne har den norsk-tyske virksomhed Smartkraft A/S udviklet og søgt om patent på et mikrokraftværk, som ganske enkelt kan placeres på bunden af strømmende vandløb. Derefter kan man glemme alt om det seks meter lange og en meter tykke rør. Det kan hverken ses eller høres, men producerer nok grøn energi til at forsyne fem villaer.

Røret er helt åbent i begge ender, for at vandet skal kunne strømme uhindret igennem. I midten sidder en aksel på langs, og på den sidder et antal blade i spiralform, som relativt langsomt (200-300 omdrejninger i minuttet) drives rundt af vandet og producerer op imod 50 kW strøm under optimale forhold afhængigt af vandhastighed og -volumen. Til forskel fra traditionelle vandturbiner kræves der altså ingen faldhøjde. Det strømmende vand er tilstrækkeligt.

Prototypen er seks meter lang og en meter i diameter. I første omgang retter Smartkraft mot virksomheter og kommuner der løsninbgen kan være et supplement til eksisterende strømproduksjon. På sikt vil en imidlertid lage en mindre versjon som kan ta opp kampen om med solpanelprodusentene om strømforsyning til hytter.

teknikogviden.dk

Undervannsmikrokraftverk

19:57 Miljøteknologi