31 mars 2015

Regjeringen fremmer forslag til endringer i tomtefestelovens regler om regulering av festeavgiften ved forlengelse av festeavtaler. Bakgrunnen for lovforslaget er Den europeiske menneskerettsdomstolens dom 12. juni 2012 der domstolen kom til at festerens rett til å kreve forlengelse av festeavtaler på samme vilkår som før ved festetidens utløp var i strid med bortfesterens eiendomsvern etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen første tilleggsprotokoll artikkel 1. Det fremgår av dommen at forlengelsesreglene i tomtefesteloven må endres.

Foto: Seier + Seier - Ellers har ikke bildet så mye med saken å gjøre. Dette er Jørn Utzons bolig. Om tomten var festet vites ikke, men uansett rammes den ikke av norsk lovverk.
Det foreslås at bortfesteren ved forlengelse av festeavtalen kan kreve regulering av festeavgiften ved et «engangsløft». Den regulerte festeavgiften skal etter forslaget utgjøre 2,5 prosent av råtomtverdien oppad begrenset til et høyestebeløp («tak») på 11 378 kroner. Høyestebeløpet gjelder for hvert dekar tomt, eller per tomt dersom tomten er mindre enn ett dekar. Festerens rett til å kreve avtalen forlenget ved festetidens utløp skal fortsatt gjelde.

Proposisjonen har bakgrunn i utredningen NOU 2013: 11 Festekontrakter og folkerett, hvor det ble fremmet ulike lovforslag om regulering av festeavgiften ved forlengelse av festeavtalen. Utredningen ble sendt på høring 23. oktober 2013 med høringsfrist 10. januar 2014.

Forslaget om regulering av festeavgiften ved forlengelse kan føre til høyere innløsningssummer. Etter dagens hovedregel skal innløsningssummen settes til 25 ganger årlig festeavgift etter regulering på innløsningstidspunktet. Velger festeren å innløse festetomten når festetiden er ute, settes innløsningssummen til 25 ganger den festeavgiften bortfesteren kan kreve etter lovforslaget (2,5 prosent av råtomtverdien oppad begrenset til det nevnte høyestebeløpet). Det foreslås at det samme skal gjelde hvis festeren innløser tomten ti år eller kortere før festetiden er ute. Forslaget er begrunnet i bortfesterens rett til full erstatning ved ekspropriasjon etter Grunnloven § 105. For tidsbegrensede festeavtaler kan bortfesteren velge å kreve innløsningssummen satt til 40 prosent av råtomtverdien. Lovforslaget gjør ingen endringer i denne regelen.
Faktaark

Endringer i tomtefesteloven

29 mars 2015

Folk må bruke muligheten til å komme med innspill til det nye regjeringkvartalet, skriver Siri Hoem, Fortidsminneforeningen:

Y-blokka. Foto: Mahlum
Statsbygg har varslet arbeid med statlig regulering av nytt regjeringskvartal. Alle kan uttale seg til forslag til planprogram innen 27. mars.

Men innspillene vil ha begrenset effekt, siden avgjørende premisser allerede er lagt. Er dette «mer demokrati»?

Regjeringens beslutning av 22. mai 2014 ligger til grunn. Planprogrammet innebærer samlokalisering av regjeringen, riving av Y-blokken og en skyskraper bak Høyblokken.

Vesentlige forhold knyttet til kulturminner, bymiljø og samfunnssikkerhet blir ikke gjenstand for en bred offentlig prosess og utredning av alternativer, slik tilfellet ville vært ved kommunal regulering.

Politikere som byplanleggere
Den blåblå regjeringen ønsker færre innsigelser og mindre statlig innblanding i kommunenes planarbeid. Men i Regjeringskvartalet har de tatt styringen selv. Dette betyr mindre makt til fagmyndighetene. Riksantikvaren og andre forvaltningsorganer må akseptere premissene. Det frie og kritiske ordskiftet overlates til enkeltpersoner og organisasjoner som har mindre slagkraft i en reguleringsprosess enn de offentlige instansene.

Vanligvis kan statlige og fylkeskommunale organer fremme innsigelse mot reguleringsplaner som strider mot nasjonale interesser. Men ingen kan fremme innsigelse mot en statlig plan. Det ville uansett vært meningsløst i dette tilfellet, siden innsigelsessaker ender på kommunal- og moderniseringsministerens bord. Jan Tore Sanner har bestemt seg på forhånd.

Ved statlig regulering burde vi forvente at nasjonale interesser blir ivaretatt.

Men Regjeringen klakker til med 100 meter byggehøyde og riving av Y-blokken. Høyblokken reduseres til lilleputt og mister sin monumentale posisjon i bylandskapet.

En ny mastodont midt blant kulturminner som Bulls regjeringsbygning fra 1906, Trefoldighetskirken, Deichmanske, Youngstorget og Viksjøs regjeringskompleks, ville åpenbart blitt møtt med innsigelse ut fra en faglig vurdering.

Ifølge planprogrammet skal man utrede hvordan kulturhistoriske bygninger kan bidra til kvalitet i kvartalet, og tålegrensene til enkeltbygninger og kulturmiljø skal vurderes. En vits. Hadde Regjeringen begynt i den enden, ville vi neppe fått et samlokalisert regjeringskvartal her, og de ville fredet Y.

Hvem tror det er tryggest å samle de skjermingsverdige funksjonene på ett sted, endatil i skyhøyhus som er sårbare for luftangrep og brann? Ville spredte og mindre enheter, integrert i byens folkeliv og med godt vakthold, vært tryggere for både statsansatte og byens borgere? Også denne debatten burde vært bredere forut for valg av konsept.

Regjeringskvartalet: Nå må folket og den kritiske pressen til pers



Det finnes 75.000 demninger i amerikanske elver. Det pågår en beinhard kamp mellom de som vil rive dem og de som vil beholde dem. "Damnation" er en usedvanlig vakker film om en følelsesladet nasjonal strid.

Store dammer er et symbol på teknologi og fornybar energi. Samtidig er det en økende bevissthet knyttet til livet i elvene. Damfjerning har dermed blitt en bevegelse i USA.



Aftenposten - video

Dokumentar: Damnation

28 mars 2015

Inspirert av New Yorks High Line, en gammel jernbanelinje som er bygd om til en park på "stylter" gjennom nedre Manhattan, vil byutviklere i New York nå etablere en liknende park under jorden - nærmere bestemt i en 116 år gammel trikketerminal under Delancey Street på Lower East Side.

Det er i denne gamle trikketerminalen utviklerne vil bygge Lowline-parken. Terminalen ble tidligere brukt som snuplass for linjen som gikk over Williamsburg Bridge til Brooklyn. Den dekker et område på drøyt 4000 kvadratmeter.



Planlegger underjordisk park i New York

27 mars 2015



120 eiere av Tesla Model S har svart på TNS Gallups spørsmål. Svarene deres viser at den gjennomsnittlige Tesla-eieren er en mann, godt utdannet, for syv av ti er akademikere, og i jobb. Bare fire prosent er pensjonister, mot 23 prosent for nybilkjøpere generelt.

– I dette bildet er det viktig å huske at de som kjøper nybil, tjener vesentlig mer enn befolkningen generelt, sier Anders Hovde, som er ekspert på nybilmarkedet hos TNS Gallup..

Mindre enn en fjerdedel har Model S som eneste bil. Teslaen er imidlertid bilen som kjøres mest i husstanden. Nesten halvparten kjører over 20.000 kilometer i året.

På spørsmål om hvor godt fornøyd Model S-eierne er med totalen for bilen og forhandlerleddet, svarer 66 prosent «usedvanlig bra». 31 prosent svarer «svært bra», tre prosent svarer «bra». Det er altså ingen som svarer «dårlig» eller «akseptabel». De oppsiktsvekkende positive svarene gjør at de fleste Tesla-eiere passer inn i en eierkategori Hovde kaller «apostler». De driver aktiv misjonering for bilen de har kjøpt.

Hva skiller Tesla-eierne fra andre bileiere

26 mars 2015


David Gianotten, arkitekt og partner i det anerkjente arkitektkontoret OMA, har fulgt norsk arkitektur i en årrekke. Han mener Oslo fortsatt har en lang vei å gå når det gjelder urban arkitektur. Barcoderekken ikke er blitt vellykket sett i et urbant perspektiv, mener han.

Forrige uke holdt Gianotten et foredrag ved Arkitektenes hus i Oslo med fokus på urban arkitektur.

- Selve byggene i Barcode er ikke ille, men jeg synes ikke de passer inn i konteksten. Jeg ser kun arkitektur, men ikke arkitektur satt inn en sammenheng, og som gjenspeiler Oslo. I stedet er dette arkitektur som kunne stått hvor som helst. Og det er synd, for stedet er helt unik, sier Gianotten.

Rundt 9000 mennesker arbeider i dag i Baroderekken, mens 400 bor der. Så langt har to restauranter, et treningssenter, Klinikk for Alle, apotek frisør og Kunsthall Oslo åpnet sine dører for publikum.

Barcode er feilslått byutvikling

25 mars 2015

Visio.M er resultatet av et prosjekt ved det tekniske universitetet i München (TUM), gjennomført i samarbeid med blant andfre BMW og Mercedes-Benz.

Resultatet har blitt en bybil, med plass til to og litt bagasje. Visio.M er 355 centimeter lang, 155 centimeter bred og 131 centimeter høy. Bilen har svært lav vekt - kun 450 kilo, noe som er halvparten av det en vanlig minibil veier i dag. God aerodynamikk og hjul med ekstremt lav rullemotstand, gjør at bilen klarer seg med en  elektromotor med en effekt på bare 15 kilowatt - eller litt over 20 hestekrefter.

Batteripakken har en kapasitet på 13,5 kilowatt-timer og veier bare 85 kilo. Dette holder likevel til en rekkevidde på 160 kilometer.

Bilen er nemlig forsynt med radarer og kamerasensorer som overvåker trafikksituasjonen og kan klargjøre bilen for et eventuelt sammenstøt, ikke bare ved å forberede kollisjonsputer, men også ved fysisk å flytte fører og passasjer innover i kupéen.

- Med Visio.M har vi bevist at det er mulig å bygge et svært lett og samtidig sikker bil, med en totalkostnad som vi forventer vil være lavere enn den knyttet til en tilsvarende bil med tradisjonell forbrenningsmotor, sier prosjektlederen, professor Markus Lienkamp. 

Visio.M: En fremtidig BMW i2?

Foto: profahrrad
Nordmenn er blant dei ivrigaste sykkelkjøparane i verda, men berre fem prosent av alle reisene nordmenn gjer, skjer på sykkel.. Når vi skal til og frå jobb, eller følgje ungane på fotballtrening, er bilen som regel førstevalet. Ny forsking viser at elsykkelen fører til dramatiske endringar i transportvanene.

– Elsykkelen gjer at folk syklar dobbelt så mykje som på ein vanleg sykkel – både målt i kilometer, turar og som del av den totale transporten, seier forskar Aslak Fyhri ved Transportøkonomisk institutt (TØI).

Elsyklistane i forsøksgruppa brukte sykkelen mykje meir enn dei i kontrollgruppa. Dei daglege turane auka frå 0,9 til 1,4 i gjennomsnitt. Den gjennomsnittlege lengda på sykkelturane vart over dobla, frå 4,8 til 10,3 kilometer.
– For å sykle til og frå jobb kvar dag må ein førebu seg, ha logistikken i orden og eventuelt kunne skifte og dusje når ein kjem fram. Det blir for mange eit litt for stort prosjekt. Med ein elsykkel rekk ein over større avstandar på kortare tid. Og fordi ein ikkje blir sveitt, kan ein sykle i vanlege klede eller i dressjakke om ein vil. Elsykkelen har potensial til å erstatte mange av dei kortare turane som mange i dag tek med bil, fortel Fyhri.

Fyhri og kollegaene har også spurt folk om dei er interesserte i å kjøpe ein elsykkel og kor mykje dei eventuelt ville vere villige til å betale. Tala viser at kvinner er mest positive. Medan ei av tre kvinner absolutt eller kanskje vil vurdere å kjøpe ein elsykkel, er det same tilfellet for ein av fire menn.

Forskarane fann ut at menn er interessert i å betale meir for ein ordinær sykkel enn kvinner, samstundes som dei vil betale mindre for ein elsykkel. Fyhri trur dette har samanheng med ein veldig treningsprega norsk sykkelkultur.

Kilde: forskning.no

Syklar dobbelt så mykje med elsykkel

Bosshåndteringen i Bergen sentrum har vært uendret siden krigen. Men nå forandres historien. Bergensbosset skal i rør under bakken. BIR Nett AS, som eies av BIR, har ansvaret for utbygging og drifting av bossnettet i bergensgatene.

Bossnettet er et lukket, rørbasert system for innsamling av boss. I stedet for at kunder legger bosset i bosspann med henting en til to ganger i uken, skal bosset kastes i nedkast tilknyttet nedgravde rør i bakken. Bosset fraktes til containere i en bossnetterminal ved hjelp av luftstrøm i rørene.

Containerne hentes med lastebiler og bosset leveres til materialgjenvinning eller energigjenvinning. Første del av bossnettet blir knyttet mot en bossnetterminal på Jekteviken og settes i drift mot slutten av 2015.

Underjordisk bossnett i Bergen

PC World melder at taiwanske Foxconn skal begynne å produsere elbiler. Trolig gjennom et samarbeid med kinesiske Geely. Foxconn er mest kjent som produsent av Apples nettbrett og telefoner. Computerworld meldte allerede i fjor sommer at Foxconn hadde planer om å bli med på elbil-kappløpet. Nå har selskapet har inngått et samarbeid med luksusbilselskapet China Harmony Auto. Samarbeidet skal innebære å produsere «smarte» elektriske biler.

Smart har ikke noe med Foxconn å gjøre, men rimelige elbiler vil konkurrere i dette segmentet.
Foxconn er for øvrig allerede en av partnerne til det kjente elbilselskapet Tesla, og produserer blant annet berøringsskjermene i selskapets biler.  Det er ellers sparsomt med detaljer om elbil-satsingen til Foxconn, ut over at det trolig blir snakk om ganske rimelige biler. Ifølge Foxconns leder Terry Gou er målet å produsere elbiler til under 15 000 dollar.

Kilde: Tek.no

Foxconn skal begynne med elektriske biler

24 mars 2015

Forslagene til hvordan Tøyenparken og området rundt kan se ut er sendt ut på høring. Byrådet har sendt fire ulike kombinasjoner av løsninger ut på høring, der Tøyenbadet er på lagt til tre ulike steder, Finnmarkgata har fått lokk og ikke, og Munch-museet er revet eller blitt omgjort til et vitensenter. I alle forslagene er det tenkt en friluftsscene, men uten permanent tak.
Samtidig er det andre aktører som også planlegger å lage noe nytt på Tøyen:
  • Sporveien skal bygge om Tøyen T-banestasjon, og deres foreløpige løsninger viser at nye innganger fra nordsiden kan ligge mellom Finnmarkgata og dagens Munch-museum. Da vil reisende komme rett inn i hjertet av parken.
  • Statsbygg jobber med planer for et nytt utstillingsveksthus for Naturhistorisk museum på Tøyen. UiOs veksthustomt ligger vest for Finnmarkgata, er regulert for formålet og ligger innenfor planområdet for Tøyenparken.
Foto: Skisse nytt konsept for UiOs veksthus. (UiO/Stein Halvorsen Arkitekter AS)

Planer for Tøyenparken ute på høring

Foto: Moyan Brenn
Folk flest ser en høyere risiko i boligmarkedet i dag enn for et halvt år siden, viser en ny spørreundersøkelse. I september mente 55 prosent at risikoen var lav for et boligprisfall de neste fem år. Nå i mars er andelen sunket til 35 prosent.

De to landsrepresentative spørreundersøkelsene, utført av Norstat (september) og TNS Gallup (mars), måler folks forventninger til boligprisutviklingen det neste året og de neste fem årene. Undersøkelsene avdekker tydelige bevegelser i forventningene både på kort og lang sikt:

På kort sikt - neste år
Andelen som tror boligprisene vil falle har økt fra 6 til 12 prosent fra september til mars. Mange av de som i september spådde uendret boligpris, tror nå på et boligprisfall. Andelen som tror på prisvekst neste år holder seg relativt stabil (55 prosent i september og 57 prosent i mars).

På lengre sikt - fem år
I september svarte 55 prosent at risikoen for et boligprisfall var svært lav eller lav. I mars er denne andelen sunket til 35 prosent. Andelen som svarte høy eller svært høy risiko for et boligprisfall er relativt lik i september og mars (hhv 12 og 13 prosent).

Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge,  peker på at boligprisutviklingen har dominert nyhetsbildet den siste tiden. Både myndigheter og fagøkonomer har vært ute og advart om at den sterke boligprisveksten innebærer økt risiko både for den enkelte låntaker og samfunnet. Dette er jo også bakgrunnen for at Finanstilsynet i midten av mars kom med forslag om strenge krav til bankenes utlånspraksis.

Kilde: Finans Norge

Økende skepsis i boligmarkedet

Tubakuba - et studentprosjekt ved BAS.
Ifølge NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, bruker arkitektstudentene ved Bergen Arkitekthøgskole mest tid på skolen, sammenlignet med alle andre læresteder i Norge.

- Skolen er døgnåpen, så det er vel nesten sånn at det alltid er noen her, forteller førstetrinnstudent Christian Schiøtz. Han er ofte på skolen fra syv om morgenen til åtte om kvelden.

Rektor på Bergen Arkitekthøgskole (BAS), Cecilie Andersson, tror at studiet føles meningsfullt, og at det da også er lettere for studentene å gjøre en innsats.

- For det første er det vanskelig å sammenligne våre studier med andre studier, siden det er så allsidig. Studentene våre holder på med mye gruppearbeid og mye forskjellig arbeid som bygging av modeller og byggearbeider i skogen.

BAS-studenter studerer mest i landet

22 mars 2015

Verdens vannressurser må forvaltes bedre dersom fremtidens behov skal dekkes. Årets utgave av World Water Development Report ble lagt fram i forbindelse med verdens vanndag. I rapporten advares det om et voldsomt misforhold mellom mengden vann som hentes opp av bakken, og mengden vann som naturlig fyller opp de samme reservoarene. Nye nedbørsmønstre som følge av klimaendringer kan gjøre situasjonen verre. Det globale «vannunderskuddet» kan dermed ligge på 40 prosent i 2030, hvis ikke noe gjøres.

– Deler av Kina, India, USA og Midtøsten har basert seg på tapping av grunnvann som ikke er bærekraftig, Når grunnvannet er tømt, finnes det ingen plan C. Noen av disse områdene kan bli ubeboelige, advarer Richard Connor, som har ledet arbeidet med rapporten..

70 prosent av vannet som brukes i verden i dag, går til landbruk. For å dekke matbehovet, anslås det at jordbruksproduksjonen må øke med 60 prosent innen 2050 på verdensbasis.

Allerede i dag mangler flere hundre millioner mennesker tilgang til trygge og pålitelige vannkilder. Likevel mener FN det er håp om bedring hvis vannressursene forvaltes på en annen måte.

– Faktum er at det finnes nok vann til å møte verdens behov. Men ikke uten en dramatisk endring i måten vann brukes, forvaltes og deles på, sier Michel Jarraud, som leder Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).

20% av verdens elektrisitetsbehov kan komme fra vannkraft.

I Europa og Nord-Amerika er det snakk om om effektivisere vannforbruket, redusere vannet som går til spille og vann som forurenses og å påvirke forbrukernes vaner. FN mener vannforbruket må bli mer bevisst også i områder som opplever at de har mye vann.

Produksjon av biodrivstoff krever ekstremt mye vann. Unntaket er etanol, basert på sukkerbeter. På dette området er det med andre ord på tide å tenke på alternative produksjonsformer.
  • Les rapporten her (PDF).
Kilde: DN.no

Verdens vanndag - advarer om vannkrise

20 mars 2015

Nå får du får 3D-printbyggesett til rundt fem-seks tusen kroner og amerikanske M3D har fått mye oppmerksomhet for The Micro som angivelig skal koste drøye to tusen kroner når den kommer på markedet.

Cube fra 3D systems som både Expert og Komplett forhandler, koster i skrivende stund 11.000 kroner, mens du må ut med fire-fem tusenlapper mer for en ReplicatorMini fra den anerkjente produsenten Makerbot.

Er du ikke klar for å investere i din egen 3D-printer men ønsker å få printet ut modeller i 3D, er det stadig flere som tilbyr 3D-printingtjenester hvor man sender inn 3D-designfilen og får den printede modellen i retur.

Kilde: Aftenposten

3D-printing for hvermansen

Solformørkelsen fredag 20. mars 2015 ble filmet fra ESAs Proba-2 satellitt. Denne satellitten sirkler rundt jorden en gang omtrent hvert 100 minutt, og Proba-2 kune dermed få med seg to solformørkelser i løpet av formiddagen.



Two solar eclipses for Proba-2 - YouTube via Solformørkelsen fra verdensrommet ~ Digital  fotografering

Solformørkelsen fra verdensrommet

19 mars 2015

Nettstedet Wired skriver om en interessant løsning på problemet med at skyskrapere sperrer for solen. Konseptet er utviklet av arkitektselskapet NBBJ, og baserer seg på kreativ og nøye planlagt bruk av speilflater. Idéen er å plassere to bygninger overfor hverandre, hvor veggen reflekterer sollyset på en slik måte at lyset følger skyggen som kastes av den andre bygningen gjennom dagen.

Det kreves en helt spesifikk kurve for å oppnå den ønskede effekten. Det var også avgjørende at den reflekterende flaten sørget for et behagelig, diffust lys. Etter mye prøving og feiling med diverse datamodeller endte arkitektene med en ganske «flat» fasong, med en smal base og en gradvis bredere profil oppover. Designet reduserer skyggene med rundt 60 prosent. Bygningen med «reflektor-veggen» vil fremdeles kaste skygge bakover, men løsningen kunne tilføre sollys til travle gater som befinner seg mellom de to bygningene.

Det finnes flere andre bygninger med lignende løsninger. Det er imidlertid et stadig økende behov for slike design. Bare i London planlegges det for eksempel rundt 250 nye skyskrapere.

Kilde: Tek.no

Høyhus uten skygge



Entra ASA kjøpte eiendommen på Lilletorget 1 i fjor sommer, og planlegger nå et nytt bygg på tomten. Det skal være et såkalt plusshus, som produserer mer energi enn det bruker. Kriteriet i konkurransen var at bygget skal produsere et overskudd på minimum 2 kWh pr. kvadratmeter.

– Vi har mottatt 16 svært gode bidrag, med både innovative og mer tradisjonelle tekniske løsninger og flott arkitektur, sier Kristin Haug Lund, juryleder og direktør Prosjektutvikling og teknisk i Entra.

- Nesten alle forslagene dreier seg om bygg som er omtrent like høye som Plaza, sier Lund.

Flere arkitekter har tegnet bygg med solcellepanel på vegger eller tak.

- Energi og miljø er sentrale kriterier som vektlegges ting i konkurransen. Vi er avhengige av en eller annen form for energiproduksjon i bygget, men dette kan også komme fra andre løsninger enn solceller, for eksempel innovative løsninger som biokraftverk, vindturbiner, algeproduksjon og islager for varme og kjøling, sier Lund.

Byutviklingsbyråd Byråd Bård Folke Fredriksen presiserer at bystyret ble enige om at Plaza skulle være det høyeste punktet da høyhusplanen for området rundt Oslo S ble behandlet.

- Men trekanten mellom Oslo S, Barcode og Vaterland kan romme noen flere høyhus enn i dag. Så jeg er positiv til at man undersøker muligheten til å bygge høyere i dette området, sier Fredriksen.

Juryen skal plukke ut et knippe med forslag som de skal vurdere nærmere. Vinneren skal kåres i løpet av juni 2015. Arkitektene bak de ulike forslagene er foreløpig anonyme.

Kilde: osloby

Høy nabo til Oslo Plaza

Elbiler er riktig svar på feil spørsmål, skriver Tom Staavi i VG:

Hvis spørsmålet er: Hvilke biler skal vi satse på i et stadig mer urbanisert og bypreget Norge, kan elbil kanskje være riktig svar. Men bare kanskje.

Påstanden om elbilens miljøvennlige fortreffelighet er utfordret av mange. Dens grønne overskudd beregnet over bilens levetid avhenger for eksempel av hvilken kraftblanding den kjøres på, vann- eller vindkraft på den ene siden eller kullkraft på den andre. Og det er ikke gitt at batterier er en spesielt miljøvennlig teknologi.

I tillegg tar den opp plass og bidrar med svevestøv fordi dekk sliter veibane uavhengig av hva som får dekkene til å rulle. At kollektivfeltet korkes, bomavgiftene er null, årsavgiften redusert og parkeringen gratis, oppleves etter hvert provoserende for alle som av ymse grunner må holde seg til diesel- eller bensinbørsa. Når politikere rundt om samtidig fabler om tre ganger bomavgift og bilforbud på særlig utsatte dager for den «miljøvennlige» dieselbilen politikerne en gang overtalte dem til å kjøpe, er det ikke noe å si på om det ryker en sikring i topplokket.

Hvis spørsmålet heller var: Hvilke fremkomstmidler skal vi satse på i et stadig mer urbanisert og bypreget Norge, er ikke svaret med stor S elbiler som for mange også er bil nummer to. Da er svaret først og fremst en mye mer effektiv kollektivtrafikk. Det er i og for seg de fleste politikere enige om, men utviklingstakten er litt treg.


Kilde: VG

Elbil - riktig svar, men på feil spørsmål?

Bergen bystyre har gitt dispensasjon fra områdeplanen, slik at det kan bygges høyhus på tomten ved den kommende kunsthøgskolen, ned mot Store Lungegårdsvannet. Statsbygg, som skal bygge den nye Kunsthøgskolen, har sendt brev til kommunen med sterk protest mot vedtaket, som ble gjort i strid med byrådet og fagetatens anbefaling.


- Dette handler om forutsigbarhet. Vi og andre utbyggere i området har i mange år forholdt oss til den planen som var vedtatt. Så forandrer man bare innholdet for én aktør. Det er veldig uheldig, sier regiondirektør Torbjørn Nævdal i Statsbygg..

Asle Wingsternes (H), leder i komité for miljø og byutvikling, gikk i bresjen for vedtaket om å gi dispensasjon. Han mener at det ikke kan komme som et sjokk at en utbygger får dispensasjon fra en plan.

- Enhver tiltakshaver kan fremme sin egen reguleringsplan. En områdeplan gir føringer, men det er fullstendig mulig for en enkeltaktør å fremme en egen reguleringsplan og søke dispensasjoner. Så er det vår oppgave å vurdere den, og sammenligne med alternativet, sier han.


Fylkeskommunen har allerede slått fast at den opprettholder sin innsigelse mot høyhuset. Det betyr at saken går til megling hos Fylkesmannen. Dersom man ikke kommer til enighet der, er det regjeringen som må avgjøre saken. Det betyr at det fortsatt kan ta tid før denne saken er endelig avgjort.

Kilde:Bergens Tidende

Høyhus opprører Kunsthøgskolen i Bergen

15 mars 2015



#klodenvår: Det store ismysteriet

Ismysteriet

12 mars 2015

- På bakgrunn av tidligere forundersøkelser går vi nå videre med det største tunnelalternativet i forprosjektfasen. Det betyr at hurtigruteskipet MS Midnatsol og tilsvarende fartøy skal kunne seile gjennom tunnelen, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen..

Stad skipstunnel er omtalt i Nasjonal transportplan 2014-2023 og er et viktig prosjekt på Vestlandskysten. Skipstunnelen vil ha betydning for den kystgående delen av skipsfarten og næringslivet regionalt. Den vil også redusere ulykkesrisikoen for sjøtrafikken i området.

Bakgrunnen for prosjektet er de spesielle seilingsforholdene ved Stad. En kombinasjon av havstrømmer og undersjøisk topografi skaper krevende seilingsforhold med høye bølger, som kommer fra ulike kanter samtidig. Dette fører blant annet til at fartøy venter i stedet for å passere Stad under dårlige værforhold. Ulykkesrisikoen er også høyere enn på andre kyststrekninger.

Kystverket leverte i 2011 en konseptvalgutredning med to ulike alternativer for Stad skipstunnel, liten og stor tunnel. Konseptvalgutredningen var gjennom en ekstern kvalitetssikring (KS1) som ble ferdigi 2012, og som gir anbefalinger og føringer for en forprosjektfase.

I budsjettet for 2014 ble det bevilget 5 millioner kroner til forundersøkelser om Stad skipstunnel, som grunnlag for å gå videre med prosessen i et forprosjekt. På bakgrunn av forundersøkelsene er det nå besluttet å gå videre med det store tunnelalternativet i forprosjektfasen. Dette alternativet er dimensjonert for at Hurtigrutas skip MS Midnatsol og fartøy av tilsvarende størrelse skal kunne seile gjennom tunnelen.

Forprosjektet skal gjennom ekstern kvalitetssikring fase 2. Når kvalitetssikringen foreligger, kan det legges fram en beslutningssak for Stortinget.

Prosjektet ligger an til tidligst å kunne starte opp i neste stortingsperiode.

Stad skipstunnel: Forprosjektet settes i gang

Carl Benz fikk bygget verdens første bilgarasje i 1910. Med kontorplass i andre etasje vil nok neppe noe slikt passere uten søknad, men grunnflaten er nok innenfor den nye maksimumsgrensen på 50 m2.
Foto: Hubert Berberich
Enklere byggesaksregler iverksettes 1. juli 2015. Forenklingene i loven ble vedtatt av Stortinget i juni 2014. De nye forskriftene har vært på høring, og er nå vedtatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

1. juli 2015 trer nye byggesaksregler i kraft:
  • Det blir enklere å utføre flere byggetiltak på egen eiendom uten å måtte søke. 
  • Forenklingene vil gi mindre byråkrati og omkamper. 
  • Nye og kortere tidsfrister for kommunene som behandler byggesaker, slik at innbyggerne får behandlet sakene raskere. 
- Fra sommeren av kan innbyggerne gjøre flere endringer på egen tomt og bygge mer uten å søke kommunen, så lenge de følger regelverket. Dette vil gjøre det enklere for alle som vil sette opp en garasje, en sykkelbod, en terrasse eller vindfang, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Med de nye reglene kan du blant annet bygge følgende uten å søke, så lenge det følger regelverket:
  • Garasje, uthus, hobbybod og liknende på inntil 50 m2 kan bygges inntil 1 meter fra nabogrensen. 
  • Tilbygg på maksimalt 15 m2, for eksempel balkong , åpent overbygget inngangsparti, ved- og sykkelbod, inntil 4 meter eller mer fra nabogrensen. 
  • Mindre bygg som eksempelvis mindre levegger, forstøttningsmur, mindre fylling, planering av terreng, intern vei og biloppstillingsplasser for tomtens bruk kan plasseres inntil 1 meter fra nabogrensen. 
- Vi strammer også inn på tidsfrister i byggesakene og mulighet for omkamper. Det er fordi vi ønsker at innbyggere og næringsliv skal kunne gå raskt i gang med byggingen og at det skal bli mindre rom for omkamper der sakene allerede er avgjort, sier Sanner.

Den typen byggetiltak som nå fritas for søknadsplikt utgjør til sammen en femtedel av alle byggesaker i norske kommuner.

- Dette er også en forenkling for kommunene, der ansatte kan bruke tiden på større prosjekter enn å vurdere om folk skal få bygge en terrasse eller en garasje. Kommunen kan også bidra mer med veiledning og råd, sier Sanner.

Her kan du lese mer detaljert om hva de nye forskriftene innebærer (pdf)

Nå kan du bygge mer uten å søke

06 mars 2015

For litt siden viste vi til en særdeles flott 3D-vandring, rendret ved hjelp av Unreal 4. Her er en helt annen type film, laget med samme spillmotor, som viser en annen type 3D. Begge eksempler viser at rendring i sanntid er i ferd med å nå kinematografisk kvalitet.



The kite cinematic created in Unreal Engine 4 features a diverse and beautifully realized 100 square mile landscape. Everything you see was generated in real-time by Unreal Engine 4 at 30fps and includes fully dynamic lighting, cinematic post effects and procedurally placed trees and foliage.

Unreal Engine 4 Kite Open World Cinematic

04 mars 2015



Disse er allerede bekreftet:



PROGRAM FREDAG 24. APRIL:

1330     Avreise Trondheim Sentralstasjon                                                                                   
1630 Innsjekk Vertshuset Røros 
1730-1930   Koldbord i Apotekergården 
2000- Andrew Freear, Rural Studio, USA  


PROGRAM LØRDAG 25. APRIL

0800-0900   Frokost 
0900-0920 Line Ramstad, Norge 
0930-1045 Anupama Kundoo, India 
1100-1215 Todd Saunders, Canada/Norge 
Lunch 
1400-1515 Ramin Mehdizadeh, Iran 
1530-1645 Billie Tsien & Tod Williams, USA 
1930 Festmiddag i Sangerhuset 


PROGRAM SØNDAG 26. APRIL

0800-1030  Frokost og utsjekk      
1030-1050 Kort spasertur til Røros kulturhus Storstuggu 
1050-1200 Stig L. Andersson, Denmark 
1200-1315 Ingerid Helsing Almaas, Norge 
1400 Avreise 

Mer informasjon om Rørosseminaret

Rørosseminaret 24. - 26. april 2015

03 mars 2015

Ryper er blant de artene som det blir diskutert om bør inn på rødlista.
Foto: Jon Hoem
Artsdatabanken åpner nå for innsyn i foreløpige resultater fra Rødlista for arter. Formålet er først og fremst at de som har utfyllende informasjon om artene skal få gi sine innspill, og dermed bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget.

I november 2015 offentliggjør Artsdatabanken Norsk rødliste for arter. Frem til nå har 24 ekspertkomiteer jobbet i ett år med å vurdere over 21.000 arter basert på tilgjengelig kunnskap. Resultatene fra Rødlista er et viktig verktøy i en kunnskapsbasert forvaltning av artsmangfoldet. Når vi nå åpner for innsyn i de foreløpige resultatene, ønsker vi å mobilisere all relevant kompetanse og sikre at kunnskapsgrunnlaget er best mulig. Vi oppfordrer alle, både ivrige amatørbiologer og profesjonelle fagmiljøer, til å bidra med utfyllende og relevant kunnskap. De foreløpige resultatene fra Rødlista blir åpne for innsyn fra 2. mars til 20. april.

Artsdatabanken vil frem mot offentliggjøring i november arbeide med fremstillinger av overordnede resultater som antall rødlistearter per artsgruppe etc. Denne type statistikk er ikke tilgjengelig pr. dato.
Hvilke innspill kan du gi?

For mange arter er kunnskapsgrunnlaget fortsatt mangelfullt. Vi ønsker oss derfor utfyllende informasjon som kan gi bedre grunnlag for vurderingene av artene. Eksempel kan være funn som er feilaktig registrert i Artskart, nyervervet artskunnskap som ennå ikke er gjort tilgjengelig eller relevant faglitteratur som ikke er nevnt, men som kan være viktig for vurderingene. Alle bidrag vil være nyttig for å øke kunnskapsgrunnlaget og sikkerheten i vurderingene. 

Hva skjer med innspillene?
Alle innspill behandles av lederen av den aktuelle ekspertkomiteen i dialog med Artsdatabanken. Det blir deretter tatt stilling til om det er grunnlag for en revisjon av den foreløpige vurderingen.
Hvor gir du tilbakemelding?
Innsynet til de foreløpige rødlistevurderingene 2015 åpner kl. 09.00 mandag 2.mars 2015.
Gå til innsynet for å se foreløpige resultater og gi innspill

Rødlista 2015: Innsynet er åpent!

Rødlista 2015: Innsynet er åpent!

02 mars 2015

Verdens feteste fly forblir amerikanske SR-71, men dette fugleperspektiv på et utvalg russisk fly er så absolutt severdig det også. Museet befinner seg fire mil utenfor Moskva.



Legg spesielt merke til slutten av videoen. Her ser vi om må være Mi-26 - verdens kraftigste transporthelikopter. Løfteevnen er på mer enn 20 tonn!

Droneblikk på russisk flymuseum

Rundt 80 prosent av franskmenn kjører i dag dieselbiler, mens tilsvarende tall i Norge ligger i underkant av 50 prosent. Den franske ministeren for økologi, bærekraftig utvikling og energi, Ségolène Royal, vil derfor gjøre noe drastisk.

- 60 prosent av den franske befolkningen puster inn helseskadelig luft. Vi må fjerne gamle dieselbiler som ikke har partikkelfilter. Tiltak mot denne typen biler vil gjøre det vanskeligere og vanskeligere å bruke dem, sier Royal ifølge Automotive News Europe.

Forskjellige tiltak skal sørge for at offentlige ladepunkt kommer raskere på plass. En del av dette er å sørge for hurtigladepunkt i Rhône-dalen, som skal forsynes med vannkraft. ADEME skal også, innen rammene i sine investeringsprogram, sørge for utbygging av infrastruktur for elbiler og ladbare hybrider.

Kilde: Norsk elbilforening

Frankrike sponser overgang fra diesel- til elbil

Noe av potensialet som ligger i 3D-rendringer fikk vi se her om dagen, i en viualisering basert på spillmotoren Unreal 4 Engine. Spill er åpenbart også et av de første områdene som for alvor vil ta i bruk Virtual Reality (VR). Spillselskapet Valve kommer med en egen VR-brukke, utviklet i samarbeid med smarttelefonprodusenten HTC, under navnet HTCVive.

HTC Vive skanner rommet brukeren befinner seg og unngår dermed fysiske kollisjonerved å lage virtuelle barrierer. Ved hjelp av 70 ulike sensorer og en høyoppløselig skjerm med oppdateringsfrekven på 90 Hz skal man får en opplevelse som både er svært presis, forklarer toppsjef Peter Chou i HTC.

HTC har laget en universalkontroll som alle VR-opplevelsene vil støtte. I tillegg vil håndbevegelser bli registrert og presentert virtuelt.





Du kan se mer på HTCs egen VR-nettside.

Kilde: DN.no

HTC lanserer VR-briller sammen med spillselskapet Valve

01 mars 2015

I april lanserer Ikea et skrivebord, lamper og nattbord med ladestasjoner installert, og disse vil lanseres innenfor en egen trådløs lading-kolleksjon.
Trådløs lading av ulike elektriske apparater blir stadig mer populært, og den mest brukte standarden kalles for Qi. Qi-teknologien er relativt utbredt, og finnes blant annet på en rekke smarttelefoner.

Nå har også Ikea meldt seg inn i konsortiet, og resultatet av dette samarbeidet vil merkes raskt. Allerede i april kommer det nemlig møbler med innebygde ladestasjoner som støtter Qi-standarden.

Ikea skriver i en pressemelding at Qi er blitt den standarden de trenger, med nok teknisk fleksibilitet, bred støtte og bred tilgang, samtidig som det er den eneste standarden for lading som er blitt akseptert av bilbransjen.

Ikea kan bidra til gjennombrudd for trådløs lading

Moderne fangstmetoder er effektive, or fordrer regulering.
Ill: LlywelynII
Alle skip over en viss størrelse må ha AIS (automatic identification system), et system som kontinuerlig sender ut informasjon om skipets posisjon, hastighet og retning. Signalene sendes ut hvert andre sekund og fanges opp av basestasjoner på land. I tillegg kan disse dataene suppleres med informasjon fra flere systemer som leverer satellittbilder og fanger opp AIS-signaler. Det gjør det mulig å lage visualiseringer av skipenes bevegelser over tid og over store havområdene.

Et slikt prosjekt er Global Fishing Watch, som tar må av seg å skaffe data som kan avdekke ulovlig fiske i alle deler av verden:

Visualiserer fiskerier og godtransport til havs

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism