29 januar 2014

Første spadetak ble tatt på tomta hvor Oslos nye hovedbibliotek skal reises. Først skal grunnen stabiliseres, og ikke før neste vår blir første byggestein lagt. Så tar det ytterligere to år å ferdigstille praktbygget til 2,6 milliarder kroner.


Et litt bekymringsfullt bakteppe er at gjennomsnittsnordmannen låner stadig færre bøker og besøker bibliotekene sjeldnere. Oslo er blant bunnfylkene på Nasjonalbibliotekets utlåns- og besøksstatistikk. 

Oslos nye prestisjeprosjekt

22:00 ,
Investor Jens Ulltveit-Moe fremhevet energirevolusjonens trusler og muligheter for en fullsatt sal på Enovakonferansens første dag. Ulltveit-Moe dro paralleller mellom fossilindustrien og tobakkindustiens inntjening en tid tilbake. De tjener mye penger nå, men fremtidige inntekter vil bli lave.

Han pekte på at det gjøres betydelig flere investeringer i fornybar energi enn i fossil energi på verdensbasis i dag, og at sol og vindkraft kommer til å bli rimeligere i tiden som kommer. Selv har Ulltveit-Moe solgt seg ut av olje og gass og investert i silisium og i det siste i biodrivstoff i Brasil.

- Grønn teknologi er nøkkelen for å stanse den globale oppvarmingen, avsluttet han.

Det grønne gullet

00:03

27 januar 2014

Utskifting fra oljefyring til fyring med biobrensel i byene kan føre til mer partikkelforurensning. Det er derfor viktig at vi forsøker å erstatte oljefyring med energikilder som ikke gir lokale utslipp sier forskere ved NILU og NAAF.

Ifølge studien vil effekten på lokal luftforurensning av å fase ut oljefyring avhenge sterkt av hvilke energikilder man velger å erstatte oljefyringsanleggene med. Resultatene viser at man kanskje ikke bør satse på biobrenselanlegg (pellets, ved eller bioolje) som erstatning for oljefyring.

Hvordan erstatte oljefyrene?

21:54

25 januar 2014

Klima- og Energifondet til Oslo kommune, som ble opprettet for 30 år siden, har som mål å få folk til å gå over til fornybar energi. I dag kan man få tilskudd til varmepumpe, solvarme (solfanger), bioenergi eller fjernvarme. Men solcelle står ikke på listen.

 - Vi har tenkt å gjøre det mulig å søke om økonomisk støtte til solcelleanlegg. For oss har det vært viktig å være i forkant og ha en pådriverrolle overfor Staten når det gjelder støtteordninger til Enøktiltak. Så jeg mener at et viktig bidrag fra Oslo kommunes side for å videreutvikle statens støtteordninger, er å gå foran og støtte nye formål, sier miljøbyråd Guri Melby.

Vil gi støtte til solceller i Oslo

09:27

24 januar 2014


I februar 2013 vedtok formannskapet i Lillehammer kommune å utlyse en plan- og designkonkurranse med en kostnadsramme på 53 millioner kroner og arkitektkontoret Snøhettas forslag ble kåret til vinner, men på det er ikke mulig å realisere det planlagte totalprosjektet innenfor den oppsatte kostnadsrammen.

Snøhetta-prosjekt på Lillehammer

18:37

23 januar 2014

Foto: Norskdesign.no
- Alle tjener på universell utforming, sier programansvarlig for Design for alle i Norsk Designråd, Onny Eikhaug. Fredag åpner utstillingen ”Design that Makes a Difference” på DogA Norsk Design- og Arkitektursenter.

Utstillingenhar vært vist på Royal College of Art, Helen Hamlyn Centre, Mayors Office i London og på University of Cambridge. 24. januar kommer den til Norge og DogA Norsk Design- og Arkitektursenter.



Denne utstillingen handler ikke bare om inkluderende design, men om god og effektiv design. Den viser rett og slett hvordan design kan gjøre verden bedre Michael Wolff den britiske regjeringens rådgiver for inkluderende design.

Design makes a difference - universell utforming

22:49

22 januar 2014

Boligstatistikken for salg og igangsetting av boliger viser at salget sank med cirka 12 prosent i 2013, og nedgang i igangsetting var 6 prosent. Over halvparten av denne salgsnedgangen kom i Oslo, som hadde en relativ nedgang på 47 prosent.



Boligbransjen forteller også at de opplever at tilgangen på finansiering fra bankene fortsatt er vanskelig og de merker også at endringen av garantiordningen fastsatt i Bustadoppføringslova som kom i 2011, nå slår inn for alvor.



Dette er tallene for hele landet - 2013:


Boligsalget sank 12 prosent

21:54
Ambisjonene om vindmøller og solcellepanel over hele det europeiske kontinentet har fått seg en knekk. Når EU-kommisjonen i morgen legger frem sin plan for felles klima- og energipolitikk frem mot 2030, er det usikkerhet rundt energivennlige bedrifter i hele Europa.

Grønn energi kan ende som taperen

00:39

21 januar 2014

Spillet om Høyblokka i regjeringskvartalet er langt fra slutt. Det har vært reist tvil om Høyblokka vil tåle en vurdering opp mot dagens byggtekniske krav.

Oppdatering: Mer om konklusjonen

Les også: - Høyblokka bør ikke rives

Nå har Statsbygg fått beskjed om å gjøre vurderingen:

En eventuell rehabilitering av Høyblokka vil sannsynligvis være en ”hovedombygging” etter plan- og bygningsloven. Byggtekniske krav (TEK 10) vil da gjelde for hele bygget. Loven åpner for at vernehensyn kan tillegges vekt i vurderingen av eventuelle unntak fra dagens byggtekniske krav. Visse krav som for eksempel konstruksjonssikkerhet og brannsikkerhet bør ikke fravikes.

I konseptvalgsutredning for framtidig regjeringskvartal (KVU) (side 23) påpekes det at dagens krav til sikkerhet når det gjelder bombelaster er skjerpet, og det må gjøres en vurdering av tiltak dersom bygninger skal bevares.
/../
Kommunal- og moderniseringsdepartementet ber Statsbygg vurdere Høyblokkas konstruksjonssikkerhet opp mot kravene i byggteknisk forskrift (TEK 10). Statsbygg skal også vurdere kostnader knyttet til en eventuell forsterking av Høyblokka ved en eventuell rehabilitering/ombygging. Vi ber om en slik vurdering innen 1. mars 2014.

Les også: Høyblokka trenger deg nå! og Anbefaler bevaring av Høyblokka

Høyblokka skal vurderes i forhold til TEK10

20:41 , ,
Den nye Ulsmåg skole på Nesttun i Bergen blir ført opp av massivtreelementer og limtre. Det er kun heissjakten og en mur mot løsmasser på skolens bakside som er av betong. Ellers er alle bærevegger av massivtreelementer og dekkene av trebjelkelag dekket med finér.

Christian Flølo Geithus hos NCC kaller tre fremtidens materiale og forteller at de forbereder liknende anbud på et tilsvarende bygg, helt og holdent i tre. NCC Bolig vurderer nå å bruke massivtre i boliger i egen regi.

– Jeg tror kompetansen er der, det er nok mer snakk om å tørre. Dette er jo byggeprinsipper som har vært kjent i mer enn 100 år, sier Geithus.

Foto: Ola Roald Arkitketur

Massivtre for bedre innemiljø

20:18
 Foto: Tøssekaien
Når politikerne ga opp fullskala renseanlegg på Mongstad, får vi heller ikke se resultatene av 15.000 testtimer. Statoilssjef Helge Lund vil ikke gå i detalj på hva som skjer med teknologiene som hadde blitt testet i 3000 timer for å kvalifisere seg for fullskalaanlegg, men selskapet var noen få måneder unna ferdiganalyserte testresultater. DN.no vet at minst en av teknologiene har levert tilfredstillende resultater. Men nå er fullskalaanlegget skrinlagt og teknologitestingen må avvikles.

CO2-rensing var ferdigtestet på Mongstad

20:01

20 januar 2014

Er du interessert i klima, men synes det er mye å lese en rapport på 1500 sider? Her er to filmer du rekker gjennom før matpakka er spist opp – og et lite hefte for deg som vil ha mer påfyll.

Klimakunnskap i kortformat

22:15
Forsikringsselskapene mottar klager etter hvert fjerde boligsalg. Altfor mange opplever at boligen de har kjøpt ikke lever opp til forventningene de hadde da de la inn bud. Samtidig har mange boligkjøpere dårlig innsikt i hva de bør vite om boligen før de legger inn bud.

Med den nye visningsguiden På visning fra SINTEF Byggforsk, får potensielle boligkjøpere hjelp til en grundigere og mer faktabasert vurdering av boligen.

– De fleste rettstvister rundt boligkjøp handler om manglende eller gale opplysninger fra selger. Som kjøper er man i stor grad prisgitt den informasjonen man får, men dessverre stemmer ikke alltid opplysningene med virkeligheten, seniorrådgiver Johan Gåsbak.

– Når du skal vurdere teknisk tilstand og eventuelt behov for oppgradering, er det lurt å ta utgangspunkt i byggeåret. Et annet råd er å snakke med fagfolk. Vær spesielt skeptisk når du inspiserer baderom, og ta høyde for at det må brukes penger på oppgradering. Etterspør dokumentasjon på utført arbeid fra selger, råder Gåsbak.

Risikosport å kjøpe bolig

22:03
Den nye småhusplanen i Oslo gir sterkere vern av trær og mer presise krav til terreng­inngrep, bygningsvolumer, plas­sering og utforming. Dette de viktigste endringene i den nye Småhusplanen:
  • Definisjoner innført for nærområde, bebyggelsesstruktur, grøntdrag, flate tak med mer.
  • Totalhøyden, dvs. bygg og terrenginngrep samlet, er nytt. I sterkt skrånende terreng vil dette hindre hus med flere enn tre etasjer.
  • Ved bygging av to–fire boenheter på samme eiendom, skal hver boenhet ha eget uteoppholdsareal på minst 8 x 8 meter. Fra fem boenheter skal det opparbeides et felles uteareal for beboerne, egnet til lek og aktivitet.
  • Ved etablering av fire eller flere boenheter på samme eiendom, skal minst 25 % av parkeringsplassene være gjesteparkeringsplasser på terreng på egen tomt (i praksis minst to gjesteplasser).
  • For eiendommer langs vassdrag som er definert som sideløp i Oslo, er byggegrensen redusert fra 20 til 12 meter.
Les mer om Småhusplanen, via ByplanOslo

Småhusplanen i Oslo

21:43
I det nye magasinet ByplanOslo kan du lese nyheter og planer for byutviklingen i Oslo. Du får innblikk i hvordan byen skal utvikles i tiden fremover - og mye annen nyttig informasjon.

- Vi håper at ByplanOslo kan bidra til engasjement og debatt om byutvikling i Oslo, sier etatsdirektør Ellen S. de Vibe.

I første utgaven kan du blant annet lese om Alna miljøpark, OL 2022, Oslo S, Småhusplanen og siste nytt om Deichman og Munchmuseet.

ByplanOslo.no

ByplanOslo

21:37 ,

19 januar 2014

Fords samlebånd i 1913. Hundre år senere er det robotoene
som for alvor effektiviserer produksjonen.
En finsk rapport fra Näringslivets forskningsinstitutt (ETLA) i Helsinki skriver at om lag en tredjedel av arbeidsplassene i Finland kan bli erstattet med maskiner og ny teknologi i løpet av de neste 20 årene.

- Teknologien utvikler seg så raskt at den ligger foran vår evne til å bruke den. Den går inn på stadig flere og flere arbeidsområder som før var reservert mennesker. Vi har i løpet av kort tid gått fra industri til kunnskapøkonomi. Vi lever i dag av å skrive, snakke og tenke. Nå kan også dette bli erstattet med maskiner, sier NHH-professor Tor W. Andreassen sier til E24.no.

Vi snakker her ikke bare om at maskiner og roboter vil erstatte rutinemessige ting, men også stadig flere avanserte oppgaver i takt med at maskinenes kunstige intelligens blir stadig bedre. På kort sikt vil dette skape økt arbeidsledighet.

De nye bedriftene vi vil se vokse opp i årene fremover vil være kunnskapsbaserte virksomheter med høyt utdannede medarbeidere. De stopper, i skandinavisk målestokk, som regel rundt maks 100 ansatte, sier NHH-professor Tor W. Andreassen til E24.no.

- Løsningen blir da at flere må ha høy utdanning for å dyktiggjøre seg for å kunne ta disse jobbene. Samtidig må vi ha vekst i antall nyetableringer som kan absorbere de som kommer fra andre sektorer. Da står du igjen med de som ikke har dyktiggjort seg for de kunnskapsintensive jobbene. Hva gjør vi med dem?

Kilde: E24

Flere arbeidsoppgaver kan gjøres av roboter

21:58


Gramovox | Stream Nostalgia

Gramovox - Nostalgi med Bluetooth

02:44

18 januar 2014

Illustrasjon: Foster + Partners
Arkitektselskapene Foster + Partners og Exterior Architecture allierer seg med byplanleggeren Space Syntax når de fremmer et forslag om et sykkelnettverk som skal gjøre London til en av verdens beste sykkelstorbyer. Ti sykkelruter som bygges i høyden skal sammenlagt utgjøre sykkelveier tilsvarende 220 kilometer.

Den opphøyde sykkelveien skal være hevet over jernbanelinjen som går samme vei. Slik skal syklistene slippe å forholde seg til både fotgjengere og bilister på vei til jobben.

– Hver rute kan romme 12.000 syklister per time og vil korte ned reisetiden med inntil 29 minutter, i følge Foster + Partners.

Kilde: tu.no/samferdsel

Sykkelveier som skal takle 12.000 syklister i timen

23:36 , ,
Foto: thingermejig
Bruken av grønne tak øker, og begrunnelsen er stadig oftere håndtering av overvann til grunn. Spesielt i bystrøk der grunnen er tildekket med heller, asfalt eller bygninger er håndtering av store regnfall en utfordring.

Grønne tak kan, i gjennomsnitt over et år, fordrøye og forsinke mellom 50 og 80 prosent av avrenningen, viser en rapport laget av Sintef Byggforsk og UMB på oppdrag for Oslo og Bærum kommuner.

Grønne tak kan bli påbudt

23:27


Kong Håkon 5s gate vil gå langs Middelalderparken i Gamlebyen, omtrent der Sørenga bru gikk før.

Bjørvikas nye hovedgater

22:11
Susanne og Christian Tiller deler interessen for tysk arkitektur med rene linjer og flater. Den typen hus ble inspirasjon da de skulle tegne sitt eget ved hjelp av Sketchup.

Tegning: Susanne og Christian Tiller

Tegnet sin eget hus med Sketchup

21:42
Foto: erhard.renz
Forurensningen har ligget som et tykt lag over kinesiske byer denne uken. Målingene har passert 600 milligram svevestøv per kubikkmeter – over 20 ganger høyere enn forsvarlig, skriver Dagens Næringsliv.

Kinesiske myndigheter har tidligere år prøvd å holde målingene skjult, men i år har de endret strategi og er langt mer åpne rundt omfanget av forurensningen og helseskadene det kan medføre.

Ifølge den medisinske forskningsjournalen The Lancet dør 1,2 millioner mennesker årlig i Kina på grunn av luftforurensning, men nå skal svevestøvet reduseres med 25 prosent innen fire år.

– Dette er uholdbart. Det er ikke slik en storby skal være. I år skal vi redusere kullforbruket med 2,6 millioner tonn og modernisere 300 fabrikker som forurenser, sa Beijings ordfører Wang Anshun og erklærte igår krig mot forurensningen i hovedstaden.

Kilde: DN.no

Enorm forurensning i kinesiske byer

01:00

17 januar 2014

I middelalderen (1050 – 1536) utviklet Bergen seg til den største og viktigste byen i Norge. Byen bestod nesten utelukkende av trebygninger, men etterhvert bygget kongene og kirken prestisjebygg i stein og kalkmørtel. Steinbygningene representerte kongens og kirkemaktens rikdom og status. Noen ganske få er bevart i dag men de fleste har forsvunnet eller ligger i ruiner. I Bergen utgjør dette de eneste bevarte levningene etter bygninger fra denne tidsperioden. Ruinene er viktige kilder til kunnskap om det norske middelaldersamfunnet og den europeiske tradisjonen det var en del av.



Film om middelalderens Bergen

09:10
Planetveien 10 A, 12 og 14 er tegnet av de kjente arkitektene Arne Korsmo og Christian Norberg-Schulz. Eiendommene er blant de fremste eksemplene på arkitektur fra 1950-tallet, og er nå fredet av Riksantikvaren.
Planetveien 12, Oslo. Foto: Iselin Brevik, Riksantikvaren
Planetveien 10 A og 14 blir fredet utvendig. I Planetveien 12 blir også interiører, det vil si fast inventar og noe løst inventar, fredet. Boligen var Arne Korsmo og Grethe Prytz Kittelsens arbeidshjem.

─ Planetveien 12 er en av de mest kjente privatboligene i vår arkitekturhistorie. I dette helt spesielle hjemmet er møblene og rommet en helhet. Vi er glade for at eierne av Planetveien 12 har vært tydelige på at de ønsker å bidra til å bevare dette kulturminnet som et unikt hjem, sier riksantikvar Jørn Holme.

Det var også et sterkt ønske fra tidligere eier Grethe Prytz Kittelsen at hjemmet og interiøret skulle bevares for fremtiden.

Bygninger i Planetveien i Oslo fredet

09:01

16 januar 2014

Nå kan du forslå bygg til Statens byggeskikkpris 2014. Påmeldingsfrist er 13. februar.

Statens Byggeskikkpris er statens pris for bygg og bygde omgivelser og deles ut av Kommunal og moderniseringsdepartementet. Alle kan foreslå bygg, hvilke som går videre avgjøres av en jury. I fjor kom det inn 60 forslag på bygg. Av disse ble syv nominert til Statens Byggeskikkpris. Stavanger katedralskole og Stavanger kulturskole ble tildelt prisen. Blant tidligere vinnere finner vi Pilestredet Park, Hamsundsenteret, Prekestolen turisthytte, Den norske Opera og Ballett, Gjerdrum ungdomsskole og Vennesla bibliotek.

Meld på bygg til Statens Byggeskikkpris 2014

21:05
Mange mener at Segway ser temmelig dust ut, men teknologien er ganske imponerende. El-skateboardet Onewheel lanseres på Kickstarter, og ser veldig mye sprekere ut.



For de som støtter prosjektet via Kickstarter, koster en Onewheel fra 1300 dollar (8000 kroner). Det er i så fall en tredjedel av det en Segway koster, selv om de to produktene naturligvis er litt forskjellig fra hverandre.

Kilde: Kickstarter via Hardware.no

Onewheel

20:00
Kunstneren Bjarne Melgaard planlegger et hus på Ekely-tomten til Edvard Munch på Ullern i Oslo. Byggingen tar til så snart Snøhetta og kommunen er enige om reguleringsdetaljene. De har utvekslet tegninger og modeller siden 2011, og nå tyder alt på at Bjarne Melgaards noe absurde boligprosjekt – "A House to Die In" - blir realisert.

Hovedhuset skal bygges i svartbrent, forkullet eik – som etter sigende skal være et materiale som gjenspeiler Melgaards generelle forståelse av verden. Modeller av bygningene har vært utstilt i både London og New York og er ventet å kunne stå ferdig innen 2016.

"A House to Die In"

19:51

14 januar 2014

Entra er et av Norges ledende eiendomsselskaper. I forbindelse med at Nærings- og fiskeridepartementet har fått fullmakt til å selge samtlige aksjer i Entra Holding AS har departementet besluttet å sette i gang en privatiseringsprosess. Dette skal skje uten at eiendommer skilles ut fra Entra.

– Under den forrige regjeringen var det en lang diskusjon om eiendommer skulle tas ut av Entra før en privatiseringsprosess kunne starte. Vi er godt fornøyd med at dette spørsmålet nå er avklart og at vi som eier av selskapet kan sette i gang privatisering, sier næringsminister Monica Mæland.

Entra eier og forvalter cirka 1,2 millioner kvadratmeter, fordelt på rundt 115 bygg.

Privatiserer Entra

19:46
Dudgeon Offshore Wind Limited, som har fått konsesjon til utbygging av havvindparken Dudgeon, eies av to norske selskaper, Statoil (70 %) og Statkraft (30 %). Når vindmølleparken kommer i drift, vil den levere fornybar energi til omkring 400.000 husstander i det britiske markedet.

Illustrasjon: Statkraft

Kjøper vindturbiner for fem milliarder

19:38 ,
Norge bidrar med 2,4 milliarder kroner årlig til vern av tropiske skoger, men de norske skogene lagrer betydelig mer karbon enn tropeskogene. For eksempel lagrer Nordmarka utenfor Oslo 2-3 ganger så mye karbon som et tilsvarende område i Amazonasjungelen.



I Norge er det delte meninger om det beste for klimaet er å la skogen stå eller om den gamle skogen bør hogges og erstattes av granplantasjer. I kveldens Ut i naturen får vi uttalelser fra professor i biologi, Dag O. Hessen, og Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap. De to har forskjellig syn på saken.

Enorm karbonlagring i norske skoger

19:09
Sedumtak. Foto: UMB.
Veilederen "TPF-informerer nr 10. Grønne tak" er laget i et samarbeid mellom TPF og SINTEF Byggforsk og i nært samarbeid med prosjektet "Innhenting av kunnskap om grønne tak".

Les også: Grønne tak er effektiv klimatilpasning

Veilederen inneholder vurderinger og anbefalinger om flere tekniske aspekter vedrørende prosjektering og bygging av grønne tak. Viktige hensyn ved bygging av grønne tak er blant annet takkonstruksjonens bæreevne, branntekniske forhold, tiltak for å hindre vindavblåsning, behov for drenerende og/eller vannlagrende sjikt samt tiltak for å beskytte den vanntettende membranen mot skader i byggeperioden og under senere drift.

Veilederen kan lastes ned her, samt Grønne tak - Resultater fra et kunnskapsinnhentingsprosjekt, fra 2012.

Ny veileder for bygging av grønne tak

18:38

13 januar 2014

RenewableS 2013
Solenergi er blitt superbillig, og nå kommer batteriene som kan lagre solenergi til regnværsdager.  2013 ble starten på en global endring i hvordan industri og investorene tenker på fremtidens energi og på hvor det er mulig å tjene de store pengene.

I årtier har vi ment at det er politikerne som må løse klimakrisen, men det er smartinger i næringslivet – dels på egen hånd og dels som følge av ordre fra enkelte politiske ledere som driver frem endringene.

Den industrielle energirevolusjonen skjer nå

23:55 , ,

12 januar 2014

Ikke alt kan skrives ut, men livet kan bli enklere med en 3D-skriver, forteller gründer Espen Sivertsen. Han er administrerende direktør i Type A Machines, et San Francisco-basert selskap som lager 3D-skrivere. For to år siden var de fire gründere, nå er de 18 ansatte, og håper på tredobling i år.

Skulptur skrevet ut i 3D. Kilde: Make Magazine.
- Det er ikke en magisk boks som kan gjøre hva som helst, men for noen bruksområder er det et veldig godt verktøy, sier Sivertsen. Han påpeker at en utskrift av en viss størrelse tar flere timer, så det passer ikke akkurat for masseproduksjon. Maskinene selskapet hans lager kan skrive ut ting på opptil 30x30x30 cm. Større ting kan lages ved å skrive ut flere ganger.

Alle hjem får 3D-skrivere

20:32
Fornebu S er det første kjøpesenteret i verden som har mottatt sertifikat for Design og Prosjekteringsfasen med høyeste miljøklassifisering Outstanding. I oktober åpnes det 25.000 kvadratmeter store kjøpesenteret, tegnet av det norske firmaet AMB Arkitekter.



Bak fasaden er det mye som skiller seg ut, og på taket finnes et solcellepanel på 2000 kvadratmeter. Energiforbruket vil bli rundt 60 prosent lavere enn forskriftskrav.

Verdens mest miljøvennlige kjøpesenter

20:07

09 januar 2014

3D-skrivere er en av de store trendene på CES-messen i år, med lavere priser og flere funksjoner. Noen produsenter lager hele kopimaskiner - med funksjoner som skanner ting i 3D og lager digitale modeller av dem - som igjen kan skrives ut på en 3D-skriver.
Snart trenger du kanskje ikke gå i butikken for å skaffe deg mange hverdagslige ting - du trenger bare investere i en ny 3D-skriver.
- Bokstavelig talt alt du kan kjøpe nå kan du lage med en 3D-skriver, sier en produsent på CES, den store elektronikkmessen i Las Vegas, til BBC.

Kilde: DN.no

Skriver ut alt i 3D

20:04

06 januar 2014

Norsk Elbilforening organiserer over halvparten av elbilistene i Norge, drøyt 10.000 medlemmer. De har gjort en brukerundersøkelse på hvem elbileieren i Norge egentlig er.

Her er noen av funnene:
  • De fleste elbileiere tjener over 700.000 kroner i året.
  • Nesten 80 prosent har videregående eller høyskoleutdannelse.
  • Den gjennomsnittlige elbilist er en mann i alderen 36-55 år.
  • Viktige grunner for å ha elbil er «å spare penger», «slippe bomavgifter», men også miljøbevissthet.
  • Og 91 prosent er fornøyde.
Flott bil, men vil du kjøre miljøvennlig bør du nok velge en mindre variant
Bjart Holtsmark, forsker i Statistisk sentralbyrå, er en av dem som stiller flere kritiske spørsmål til avgiftspolitikken.Forskeren synes det er et paradoks med moms på et miljøvennlig transportmiddel som sykkel, men ikke på en Tesla Model S, som han mener fører til miljøproblemer.

Flere elbiler på veiene, likevel blir det bråk

23:43 ,

03 januar 2014

Foto: schikulski
Bjørvika-utbyggingen har store miljøfordeler. Tett utbygging gir lavere utslipp av klimagasser, viser en fersk rapport fra TØI. En sentral lokalisering av arbeidsplasser i Bjørvika i Oslo sentrum innebærer at utslipp av klimagasser relatert til jobbreiser halveres sammenliknet med om arbeidsplassene hadde vært spredt utover i hele Oslo.

Dette viser en rapport som Transportøkonomisk institutt har utarbeidet for Rom Eiendom AS. Analysen viser at bygging av 12.500 arbeidsplasser i Bjørvika i stedet for å fordele dem rundt om i Oslo sparer byen for 6.250 bilturer og 110.000 kjøretøykilometer med bil per døgn. Dette gir blant annet 15 tonn mindre CO2-utslipp per døgn.

Les rapporten: TØI Miljøeffekter av sentral knutepunktsutvikling.pdf

Rom Eiendom AS

Store miljøfordeler med Bjørvika

00:20
Meningsløse fordeler til elbil skriver Ove Bengt Berg på nrk.no/ytring. Han argumenterer mot at støtten til elbiler må opprettholdes, og innlegget vekker betydelig debatt.

Bilismen er et betydelig miljøproblem, skriver Berg. Produksjon, vanlig bruk, og vedlikehold og vask av bil krever også betydelige miljøressurser. Veger krever enorme arealer i byer og tettsteder, og områdene der biltrafikken samles fører til luftforurensing på grunn av eksos og vegstøv og til støyplager.

Det er lett å være enig i dette, men troen på at det skal finnes andre transportformer i overskuelig fremtid høres vel optimistisk ut. Jeg skjønner heller ikke helt at elbilen skal bli skyteskive. Elbileierne subsidieres riktignok kraftig, og gis forrang i trafikken. Berg skriver at elbil-satsinga som et miljøtiltak er dyr, meningsløst, og satsinga på den er miljøskadelig.

Elbiler er vel fremdeles noe vi må regne for å være en relativt ny teknologi med et forbedringspotensiale (joda, jeg er klar over at en rekke av de første bilene var elbiler), både når det gjelder batteriteknologi og bildenes utforming. Spørsmålet vi må stille oss er hvilken teknologi vi ønsker å ta inn i fremtiden: el eller olje?

Tesla S er lett å kritisere, siden denne luksusbilen åpenbart ikke er særlig bærekraftig. Men det gir ikke mening å innrette et avgiftssystem etter en bil. Gode alternativer finnes, dog med helt andre kjørelengder enn Teslaen:  Volkswagen eUP, BMW i3, og etter hvert enda mer kompakte kjøretøy, som Renault Twitsy. Realistisk sett trenger vi kjøretøyer for korte distanser i byene - da er elbiler det beste alternativet.

Elbil - løsning eller problem

00:07

02 januar 2014

Åpent kontorlandskap for noen tiår siden
I løpet av de siste 15 årene er norske arbeidsplasser blitt stadig mindre, mer åpne og sosiale.
Ordningene, som «clean desk», «free seating», «dynamikkfaktor i åpne landskap» – og variasjoner av disse – er blitt ensbetydende med en moderne, fremtidsrettet arbeidsplass.

Løsningene skal føre til mer kreativitet, kunnskapsdeling, samhandling og kommunikasjon. De skal hindre hierarkier i arbeidsmiljøet – og, ikke minst: Kutte kostbare kvadratmeter.

Mathias B. Dannevig, tidligere ansatt i If Skadeforsikring, mener det åpne, fleksible kontorlandskapet kan fungere godt.
– En forutsetning for at et åpent kontorlandskap skal fungere er ellers å innse at folk har forskjellige oppgaver med forskjellig behov. Men det krever en generøs tilgang på stillerom og møterom, noe som kan gjøre det like arealkrevende som andre løsninger.


Ekstrem oppussing på jobben

19:20
Erik Martiniussen skriver om modellen som har vært grunnleggende for norsk klimapolitikk siden tidlig på 1990-tallet, uavhengig av hvem som har styrt landet.

Det er en økonomisk orientert modell, utviklet av økonomer i jerntrianglet mellom Finansdepartementet, SSB og økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Modellen er allergisk mot å tilrettelegge et marked for ny teknologi gjennom subsidiering. Subsidiering og tilrettelegging er nemlig ”sløsing med ressurser”. Dette er en av årsakene til at økonomer som Michael Hoel og Bjart Holtsmark (som Stoltenberg er inspirert av) er så sterke motstandere av ”Energiewende” i Tyskland. Det er for ”kostbart”. Det eneste virkemiddelet de aksepterer er CO2-prisinge. Forurenser skal betale.
/../
25 år med klimakvoteeksperimenter ikke har lyktes med å skape grunnlag for noe grønt skrifte. CO2-prisene blir aldri høye nok. Økonomene undervurderer de systematiske motstandene som fines i markedet og i politikken mot å få til et skifte [Les mer om dette her]. Derfor må mer tilrettelegging (kall det gjerne subsidiering) til. Teorien (modellen) og politikken må legges om i tråd med empirien, og ny teknologi hjelpes fram.

 I all for lang tid har en gruppe skjulte strateger, med økonomiutdannelse, fått styre og dominere norsk klimapolitikk. Les mer om det på NRK Ytring. Hvordan havnet vi her? Jeg har skrevet mer om dette i en annen kronikk på NRK Ytring [Økonomene ødelegger klimapolitikken - les kronikken her].

Kilde: Eriks klimablogg

Ny klimadebatt i emning

15:24

01 januar 2014

Femten år gammelt nettsted - nå oppdatert
Romjula har blitt brukt til å flytte og oppdatere "Arkitekturvandring i Bergen", et nettsted som opprinnelig bleutarbeidet for Kulturnett Hordaland, i forbindelse med Kulturminneåret i 2009. Etter omlegging av Kulturnettet forsvant nettstedene fra weben, og er derfor flyttet til bergen.arkitekturnytt.no.

Innholdet supplert med "Mellomkrigsarkitektur  i Bergen" - opprinnelig laget for Kulturnett Hordaland (1999). Disse nettsidene har i lengre tid vært borte fra nettet. Nå er blant annet temateksten "Før funksjonalismen" tilbake.

Arkitekturvandring i Bergen

00:12 ,
Abonner på: Innlegg ( Atom )

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism